Sakset/Fra hofta

Bilde: Tjøme. Foto: Sindre Wimberger Creative Commons Attribution-Share Alike 2.0 Generic license.

Kommunesammenslåing er et hasardiøst foretagende, fordelene er oppskrytte og ulempene akselererer. Kommunalt vanstyre finner vi overalt i dette landet. Det er ikke bare i store uoversiktlige kommuner, men også i de små at vurderinger og vedtak går på tvers av regler og lovverk. Ofte skyldes det uvitenhet og kunnskapsmangel i administrasjon og på politisk nivå, men det er heller ikke uvanlig at byggesøknader blir behandlet ut fra trynetillegg og trynefradrag, og i noen tilfeller ren korrupsjon.

I en kommunesammenslåing må man regne med at uvesenet forsterker sin udugelighet.
Min hjemmekommune er Tjøme, en kystperle i Oslofjorden og et ferieparadis for grådige millionærer og milliardærer som i årevis har fått tillatelser til å bygge hva som helst i strandsonen. Til tross for at det meste har vært ulovlig har politikerne og de kommunale saksbehandlerne vært velvillige til det kriminelle. Jeg har fulgt denne suspekte virksomheten i over 15 år og jevnlig skrevet kritiske artikler i Tønsbergs Blad om disse kommunale liksom-saksbehandlingene, som har jobbet i strid med Plan- og bygningsloven, egen kommuneplan og diverse reguleringsplaner. Men til liten nytte.

På forsommeren i fjor kom det for dagen at en av saksbehandlerne hadde vært ekstra tjenestevillig overfor et lokalt arkitektfirma. Ja, så tjenestevillig at rådmannen beordret en gransking av byggesaksavdelingen, men minus seg selv som ansvarlig leder. Det var et smart grep. Ved å fjerne seg selv fra granskingsfeltet ville ikke rådmannen bli kritisert for noe som helst hva angikk saksbehandlingen. Mange lot seg dupere av denne frekke ansvarsfraskrivelsen, som i praksis innebar en regulær tjenesteforsømmelse i forhold til stillingens definerte plikter.

Utfallet av granskingen var som ventet, litt kritikk av saksbehandleren, mens rådmannen og administrasjonen forøvrig slapp unna. Det samme med politikerne, som i et kommunestyremøte i november vedtok at de i hovedsak hadde handlet korrekt, men at de kanskje hadde vært litt for velvillige i enkelte saker. Politikerne kalte det selv en velvillighetskultur, som en slags forklaring på at visse søkere fikk en ekstra positiv behandling, mens det i realiteten var forsømmelse og feighet.

Nå viste det seg at ikke alt i den administrative behandlingen og politiske håndteringen hadde vært så korrekt og lovstyrt som antatt. I de to siste månedene har innleide saks- behandlere fra nabokommune gransket tidligere søknader og oppdaget feilbehandlinger i stor skala. Noen har vært så graverende at flere søkere må regne med å rive deler av, eller helt ferdigstilte bygg. Nå er også Økokrim koblet inn så det begynner å skje noe.

I skrivende stund eksisterer ikke lenger Tjøme kommune, den er blitt slått sammen med Nøtterøy kommune, og fra 1. januar 2018 bor vi tjømlinger i Færder kommune. Øyas politikere og administrasjon følger selvsagt med på lasset. Den nye kommunen vil dermed få et solid tilsig av inkompetente saksbehandler og uvitende politikere. Der vil de høyst sannsynlig befinne seg i et beslektet miljø, for saksbehandlerne og politikerne i Nøtterøy kommune har heller ikke vært så nøye med lovstyrte reguleringsplaner.

De siste årene har politikere og administrasjon i Nøtterøy kommune latt seg «presse» av grådige utbyggere til å rasere et vakkert og enhetlig boligområde på øya. Teie haveby, som det heter, er en historisk unik villabebyggelse som både Fortidsminneforeningen og Riksantikvaren har merket av på sine karter over bevaringsverdige områder. Beboerne på Teie har også protestert over lengre tid, men det hjelper ikke. Kommunens administrasjon og politiske ledelse er innstilt på å rive vakre og historisk verdifulle villaer og erstatte dem med stygge boligblokker i opptil syv etasjer, enda det er i strid med juridisk bindende bestemmelser i områdets reguleringsplaner.

Jeg har skrevet mange ganger om den kommunale miljøkriminaliteten som er planlagt og pågår i Teie haveby. Men administrasjonen er ikke til å stole på og politikerne løper utbyggernes ærend. Det skal bygges flere hundre leiligheter i et stort antall boligblokker slik at havebyens arkitektoniske egenart vil forsvinne, dermed også en tradisjonsrik og verdifull kulturarv som helt siden 20-tallet har demonstrert arkitektoniske kvaliteter og historisk bærekraft.

Jeg kan ikke se at sammenslåingen av våre to kommuner til Færder kommune, vil endre på inngrodde uvaner, skjønt det dreier seg vel egentlig om manglende innsikt i folks stedstilhørighet og kulturelle forankring. Ikke bare i Tjøme og Nøtterøy kommune, men trolig i alle landets kommuner, er våre kulturelle tradisjoner og historiske verdier under angrep. En nedbrytende kraft prøver å kutte alle forbindelser til fortiden, en fortid som har gitt oss styringsprinsippene for sosial interaksjon og samfunnsbygging. Historien krymper mer og mer til et evig nutidsprosjekt uten mål og mening.

Til tross for at hverken fortiden eller fremskrittet har så mye å by på lenger, legger folk seg langflate for mektige menn med utopiske vyer og mye penger. I det lokalpolitiske miljøet her på øyene betraktes de som kommunens velgjørere, for ikke å si frelsere. De frigjør oss fra fortidens bånd og bindinger og gir oss et verditomt liv i arkitektonisk sjelløse omgivelser. Sivilisasjonen er egentlig ikke på retur, den er bare utarmet og ufruktbar. Det er på tide at den sunne fornuft kommer på banen igjen og viser oss at også mennesket har en bevaringsverdig livsverden.