Arne Treholt på tiltalebenken i Oslo tinghus den 9. april 1985. Måneden etter ble han dømt til 20 års fengsel for spionasje til fordel for Sovjetunionen og Irak. Foto: Erik Thorberg / NTB.
35 år har passert siden Arne Treholt ble dømt, men nettet vibrerer stadig av en lavmælt trommeild fra storspionen og hans mange venner i politikken og kulturlivet: Saken var et justismord.
Men da den østtyske superforhandleren Wolfgang Vogel i 1989 formidlet et tilbud fra USAs president Ronald Reagan og Storbritannias statsminister Margaret Thatcher om å utveksle Treholt med familien til hans banemann, KGB-offiseren Oleg Gordievskij, svarte Kreml iskaldt: «Vi vil ikke ha Treholt. Han var ikke ideologisk. Han spionerte for penger.»
Forgiftet og forhørt
Bare seks uker etter at politiinspektør Ørnulf Tofte i lukket rett hadde fremført Gordievskijs ødeleggende vitneutsagn mot Treholt, ble russeren hjemkalt fra en høy stilling i KGB i London til hovedkvarteret i Moskva. Toftes forklaring begynte 26. mars 1985. Gordievskij fikk reiseordre 17. mai. Få dager seinere ble han dopet under en middag og utsatt for et drepende kryssforhør.
«Jeg følte meg syk og hadde en voldsom hodepine», fortalte han siden. «I hodet virvlet en eneste tanke: De vet. Jeg er ferdig. KGB visste at jeg var britisk spion.»
Til tross for intens overvåking greide Secret Service i juli samme år i en halsbrekkende operasjon å smugle Gordievskij i sikkerhet til Finland, og derfra til Tromsø og London. Det fantes bare ett problem: For å unngå å vekke KGBs mistanke, var Gordievskij blitt tvunget til å etterlate hustruen Leila og deres to døtre Maria og Anna bak Jernteppet.
KGB-avhopperen Oleg Gordievskij avslørte Arne Treholts spionasje med livet som innsats. Her med bildet av sin dødsfiende, general Victor Grusjko, som hadde avansert til nestsjef i hele KGB, blant annet på basis av sine meritter i Oslo. Privat foto.
Operasjon Hetman begynner
Familien ble tradisjonen tro kryssforhørt og trakassert, men i skjul i England var Gordievskij maktesløs. Først da han i 1986 og 1987 som en av ytterst få avhoppere fikk møte Thatcher i statsministerens fritidsresidens Chequers, og Reagan i Det hvite hus, begynte ting å skje. De to statslederne betraktet KGB-offiseren som den kalde krigens viktigste agent, og fattet sympati for familiens skjebne.
Den impulsive Reagan grep Gordievskij rundt skuldrene: «Vi takker deg for det du har gjort for Vesten. Vi har ikke glemt din familie. Vi kommer til å kjempe for dem.»
Dermed begynte den topphemmelige Operasjon Hetman, som tok sikte på å gjenforene Gordievskij med familien han hadde etterlatt i Moskva. Men russerne hadde lidt et stygt prestisjenederlag og var rasende. Selv den liberale nye statssjefen Gorbatsjov lot seg ikke bevege. «Han ble hvit i ansiktet av sinne da Thatcher tok opp saken under et toppmøte, og nektet å svare», rapporterte en observatør.
USAs president Ronald Reagan og Storbritannias statsminister Margaret Thatcher på plenen foran Det hvite hus i Washington, D.C., den 23. juni 1982. Foto: Ron Edmonds / AP / NTB.
En rekke spioner skulle utveksles
Etter flere års forgjeves anstrengelser med hjelp fra Politiets overvåkingstjeneste (POT) i Oslo, finske mellommenn, briter, tyskere og en rekke andre, ble det omsider bevegelse i saken høsten 1989. Et folkeopprør var i full utvikling, og Sovjetsamveldet og satellittstatene sto foran sammenbruddet.
Den 6. september brakte NTB den første meldingen med den tyske avisen Die Welt som kilde:
«Arne Treholt er blant de spioner som senere i år skal inngå i den største spionutveksling mellom øst og vest noensinne. Ni land, blant dem USA, Sovjetunionen, Øst-Tyskland, Israel og Norge er innblandet i operasjonen.»
I Oslo var regjeringen Gro Harlem Brundtland ikke blitt informert. «Regjeringen er helt ukjent med planer om en slik utveksling», sa den desorienterte talsmann Arne Strand ved statsministerens kontor. «Historien var ny for meg da den dukket opp i dag.»
En pakkeløsning ble foreslått
Det verken regjeringen eller Die Welt visste, var at den østtyske superforhandleren Wolfgang Vogel i lang tid hadde samtalt med USAs ambassadør til Øst-Tyskland, Richard Barkley, med assistanse av britisk, norsk og vesttysk etterretning. De visste heller ikke at Arne Treholt og Gordievskijs hustru Leila og døtrene Maria og Anna sto helt sentralt i diskusjonene.
Wolfgang Vogel.
Foto: Wikimedia.
Vogel hadde i sin karriere sendt 150 spioner til friheten over den myteomspunne Glienicke-broen i Berlin, mens Barkley tidlig på 1980-tallet tjenestegjorde som nestkommanderende ved den amerikanske ambassaden i Oslo. Nå hadde de satt sammen en pakke som besto av spioner i britiske, tyske, sørafrikanske og israelske fengsler – samt Gordievskijs familie og Arne Treholt i Ila landsfengsel.
«I forhandlingene ble Treholts navn stadig repetert som en vi kunne bruke i byttehandelen», sa Barkley i en hentydning til samtalene da han siden ble intervjuet i det amerikanske utenriksdepartementets program for muntlig historie.
«Gjorde det for penger»
Det hele strandet på Kremls holdning. Ifølge en redegjørelse fra vesttysk etterretningstjeneste, som undertegnede har lest, benektet verken Vogel eller KGB at Treholt hadde vært i Sovjetunionens tjeneste. Men de verdsatte først og fremst spioner som hadde vært ekte kommunister og arbeidet ut fra ideologisk overbevisning. Som Vogel erklærte overfor motparten: «Arne Treholt var ikke ideologisk motivert. Han gjorde det for penger.»
Dermed falt hele utvekslingen sammen. Leila og de to døtrene måtte bli værende i Moskva til etter det mislykte kuppet mot Gorbatsjov og Sovjetunionens sammenbrudd. Først 6. september 1991 ble familien gjenforent på Heathrow flyplass i London.
Året etter ble Arne Treholt benådet og løslatt av regjeringen Brundtland etter å ha sonet 8,5 år av straffen på 20 år. Kort tid seinere flyttet han til Moskva, der hans gamle venner i KGB gjorde ham i stand til å begynne som forretningsmann – med base i Russland og skatteparadiset Kypros.
Arne Treholt i Limassol på Kypros den 10. oktober 2011, fire måneder etter at Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker for fjerde gang avslo Arne Treholts begjæring om få saken sin behandlet på ny. Foto: Tore Meek / NTB.
Ble kompanjong med en av Moskvas beste tallknusere
Dersom Arne Treholt er blitt rik i sitt liv som forretningsmann, skyldes det neppe bare starthjelp fra gamle venner i KGB. Det skyldes uten tvil også hans kontakt med den opprinnelig ukrainske finansmannen Yuri Lopatinsky, en meget smart tallknuser og markedsoperatør med bakgrunn fra Cornell-universitetet i USA og Wall Street.
Lopatinsky ble bare 24 år gammel headhuntet til å lede den gamle og ærverdige østerrikske banken Credit-Anstalts operasjoner i Moskva midt på 1990-tallet. Sovjetunionen var gått i oppløsning, markedsøkonomien skulle innføres, og Wild West-mentaliteten rådde. Da rubelkrisen inntraff i 1998, trakk østerrikerne seg ut. Lopatinsky og hans stab ble igjen i Moskva, der de dannet First Mercantile Capital Group, FMC, og overtok bankens Emerging Russia Fund, som skal ha hatt om lag 50 millioner dollar i innskutt kapital.
Kjøpte internettselskap
FMC og Lopatinsky gjorde sitt første kupp da en kontrollerende aksjepost i det russiske internettselskapet Rambler ble kjøpt under dot com-krisen i 2001 for bare fem millioner dollar, ifølge IT-pioneren Igor Ashlamovs bok «Livet i en boble.» Rambler eide Russlands første søkemotor, som var utviklet av landets atomfysikere og andre vitenskapsmenn, og ledet an i ekspansjonen av russisk internett. Den eksakte gevinsten for FMC da fondet trakk seg ut noen år seinere, er ikke kjent. Men allerede da Rambler ble børsnotert i 2005, ble selskapet verdsatt til 150 millioner dollar, noe som indikerer en fenomenal avkastning.
Kjøpte Treholts selskap
Samme år kjøpte FMC også Arne Treholts investerings- og rådgivningsselskap på Kypros, RIM Investment Management, som blant annet må antas å ha vært skreddersydd for å løse rike russeres skatteproblem.
«Han har betalt prisen for det han har gjort og har gått videre», sa Lopatinsky til Dagens Næringsliv da handelen ble kjent. «Utover det vil jeg ikke gjøre meg til dommer over ting som har skjedd i fortiden.»
Arne Treholt er til stede i begravelsen til Gjermund Eggen i Engerdal kirke den 15. mai 2019. Foto: Vidar Ruud / NTB.
Treholt fortsatte som RIMs administrerende direktør og må antas å ha medvirket til Lopatinskys neste raid, oppkjøpet av den kriserammede tidligere norskeide lakseoppdretteren Lighthouse Caledonia i Skottland. Selskapet ble under finanskrisen i 2008 reddet fra konkurs av Lopatinsky og hans medinvestorer, som via et nettverk av postkasseselskaper i Jersey og Sveits fikk en dominerende eierposisjon. Selskapet ble restrukturert og gjort til en av børsens suksesshistorier under navnet The Scottish Salmon Company. Da Lopatinsky og hans partnere i det sveitsiske eierselskapet Sis Six i 2019 solgte kontrollen til den færøyske lakseprodusenten Bakkafrost, antas gevinsten å ha vært nærmere fire milliarder kroner.
Dersom Treholt fulgte Lopatinskys aksjeråd og fortsatt var med på laget, går 78-åringen resten av alderdommen i møte som en velstående mann.
Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!
Kjøp Sir Roger Scrutons bok «Svindlere, svermere og sjarlataner» fra Document Forlag her!
