Mange såkalte velinformerte mennesker forstår ingenting når det gjelder Kina. De forstår kanskje litt om CIA, men ikke CPAFFC, som de ikke ville gjenkjent hvis det dukket opp i nabolaget.

Dette hevder Nick Cohen, som er viseredaktør for The Spectator. Han er ydmyk nok til å innrømme at han selv ikke helt forstår hvordan de kinesiske myndighetene tenker.

How about the United Front, the ‘magic weapon for strengthening the party’s ruling position,’ in the words of Xi Jinping? What does it do and why does China’s dictator praise it so?

CPAFFC (Chinese People’s Association for Friendship with Foreign Countries) er en av tre viktige organisasjoner som jobber for å forbedre Kinas posisjon i utlandet. Fra Wikipedia:

Its stated aim is to promote friendship and mutual understanding between the Chinese people and foreign nations but observers have pointed out that it functions as a front organization in the United Front system used to influence and co-opt elites to promote the interests of the Chinese Communist Party (CCP) while downplaying its association with the CCP.

Cohen har vært en tur i Budapest. hvor han deltok på en kongress for progressive borgermestere/ordførere fra ulike steder i Ungarn og nabolandene. Han forventet derfor å oppleve motstand mot autoritære figurer som Ungarns statsminister Orban. De deltagende politikerne, som ikke kan anklages for å være krigshissere, mente tydeligvis at den største trusselen mot europeisk frihet var et sentralisert og organisert diktatur, dirigert fra høyresiden.

Men underveis overvar han et foredrag med tittelen: ‘Responding to the Chinese Communist Party’s Strategies of Subnational Influence’. Noen så trusler fra et helt annet hold.

Et eksempel er Zdeněk Hřib, lederen for Tsjekkias Piratparti og Prahas ordfører.

His predecessor had signed a ‘sister-city’ partnership with Beijing. Included in its terms were not only the normal exhortations for peace, cultural exchange and mutually beneficial trade. Prague had committed itself to upholding a ‘one-China policy’ that endorsed the Chinese Communist Party’s sovereignty over Tibet and Taiwan.

Kina insisterer på at selv organisasjoner uten internasjonal makt må akseptere utenrikspolitiske vurderinger og avgjørelser som tas i Beijing, forklarte Hřib. Selv ikke muslimske land våger å protestere mot den grusomme behandlingen av uighurene.

The relentlessness of the political pressure China’s economy can exert creates taboos so strong that the world’s Muslim-majority nations, which shouted so loudly about Salman Rushdie’s novels and Denmark’s cartoon drawings, dare not say a word in protest against China’s crimes against its Muslim minority.

Hřib nektet å akseptere slike bindinger. Kinesiske myndigheter rev avtalen i filler, og utestengte deretter et symfoniorkester, en strykekvartett og Guarneri Trio Prague. Alle musikalske ensembler med navnet Prague i sin tittel ble nektet innreise til Kina. I tillegg ble en forsendelse av en panda til enn zoologisk hage i Praha forhindret.

The obsessiveness is mind boggling. Didi Kirsten Tatlow, from the German Council on Foreign Relations, describe how a Mainz music society was asked if it wanted to host a Chinese music event. Of course, it said, why shouldn’t it?

What began in Mainz spread, and in a few months the CPAFFC had 36 friendship associations with German cultural associations. Once the network was established it told them they were meant to be China’s contacts at the local and national level  and added, menacingly, ‘you have not been performing’.

Også Norge har hatt sitt Kina-øyeblikk, etter tildelingen av Nobels fredspris til dissidenten Liu Xiaobo i 2010.

Men Solberg-regjeringen krøp til korset noen år senere, Alt for å tilfredsstille de kinesiske myndighetene, og med håp om å eksportere noen ekstra kilo sjømat.

I mars 2017 besøkte Erna Solberg Kina, og begge partene ble enige om at striden var over.

Da en annen fredsprisvinner og Kina-kritiker, Dalai Lama, kom til Norge holdt statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende seg unna.

Av vestlige land er det nå stort sett kun Australia som setter hardt mot hardt i forhold til Kina. Nylig inngikk Australie en avtale med Storbritannia og USA (AUKUS) som vil sikre byggingen av 12 atomdrevne ubåter. Kina opplever dette som en ren provokasjon, og rasler med sablene. Frankrike reagerte med raseri, og de franske ambassadørene ble tilbakekalt fra USA og Australia.

 In Australia, China’s attempts to secure ‘all around influence’ by pumping money into both government and opposition exploded in its face, and helped set off a new Cold War in the far East.

Les også: Frankrike eskalerer den diplomatiske krisen med USA og Australia

I mange land i Europa virker konflikten med Kina fjern og uvesentlig. En panda uteblir, en strykekvartett blir kansellert, handelsblokader opprettes. Det virker ikke så viktig.

Men Kina er i ferd med å overta det globale hegemoniet. Dette vil selvsagt ha konsekvenser for oss. USA ødelegges innenfra av en dyp splittelse og en tilnærmet dement statsleder.

Europa rives mellom lojaliteten til NATO og en mer russiskvennlig tilnærming. Migrantene strømmer inn over grensene, middelklassen både i USA og i Europa presses fra alle kanter.

In Prague, businesses and finance firms with Chinese interests hired hack journalists and politicians to produce propaganda, which said that upsetting Beijing would hurt the Prague economy. Milos Zeman, the republic’s president, who has ingratiated himself with China and Russia, warned of ‘unpleasant consequences’ if the Prague-Beijing partnership ended.

Hřib på sin side hevdet at Praha allerede hadde flere turister enn byen kunne takle, og advarte mot å selge byens sjel til kineserne. Og hvis kinesiske turister vil boikotte Praha som reisemål, så gjør de egentlig byen en tjeneste, hevdet Hřib.

He won this battle, but he ended his conference contributions by warning European cities not to buy Chinese tech or put themselves in any position where China could harm them if they stepped out of line.

Utrullingen av 5G-nettverket har skapt en del reaksjoner, så det eksisterer en viss sunn Kina-skepsis i enkelte vestlige land. For Kina har vist både vilje og evne til å innføre massiv overvåkning ved hjelp av tilgjengelig teknologi.

Cohen argumenterer ikke for at britene skal blande seg inn i en potensiell konflikt rundt Taiwan.

Rather we need to build up our home defences, reform our libel laws to stop them being exploited by hostile foreign powers and – as the woke say – ‘educate ourselves’ about what the Chinese Communist Party wants and how it intends to get it.

Er det norske Forsvaret modne for en slik oppgave? Eller en vår militære ledelse mer opptatt av genusteori og Pride-feiring?

Med en tidligere spesialsoldat ved roret burde et slikt spørsmål vært overflødig. Tilgjengelig ressurser er riktignok politisk bestemt. Men forsvarsmessige prioriteringer kan i stor grad defineres av forsvarssjefen og hans stab.

Det er trist at Forsvaret har en ledelse som virker å prioritere alt annet enn landets sikkerhet.

Les også: NATO kollapser i Afghanistan, satser på genusteori og vaksinetvang

The Spectator

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂