Over 80.000 personer har søkt om norsk statsborgerskap siden en lovendring gjorde det mulig å søke dobbelt statsborgerskap i januar 2020, skriver NRK, som legger til at det er antallet søkere med svensk statsborgerskap som har eksplodert.

Mellom januar 2020 og juni 2021 søkte 8173 svensker om norsk statsborgerskap. Til sammenligning søkte kun 261 året før.

Det bor rundt 35.000 svensker i Norge.

SSBs tall for 2020 viser imidlertid at de to største gruppene som får innvilget norsk statsborgerskap, er Somalia og Eritrea. Det er i løpet av det første halvåret i 2021 at svenskene er kommet på banen for å søke om norsk statsborgerskap.

– Svensker utgjør den største søkergruppen. Det er en kjempestor endring.

Det sier Øystein Tonstad Leknes, enhetsleder i oppholdsavdelingen i UDI.

Øystein Tonstad Leknes sier ingenting om hvilke andre grupper som også har søkt, eller hva endringen i søkermassen betyr.

Kilde SSB

Antall borgere fra EU/EØS-land har vært nokså stabilt i mange år. I 1977 utgjorde de om lag 65 prosent av alle som fikk norsk statsborgerskap. Denne andelen sank ned til 7–8 prosent i 1996 og holdt seg der helt frem til ny lov fra 1.1.2020 som tillater dobbelt statsborgerskap.

Svensker som er bosatt i Norge så straks fordelen med å ha to pass. Denne «eksplosjonen» gjorde at andelen borgere fra EU/EØS-land nådde 18 prosent. Men de fleste som blir innvilget norsk statsborgerskap, kommer fremdeles fra land utenfor Europa. Det ser vi av grafen som viser «andel».

Figuren viser overgang til norsk statsborgerskap blant statsborgere i EU/EØS-land. 1977-2020

SSB forsøker seg, på sin «faktaside», med en framskrivning for hvordan Norges befolkning vil se ut i 2060:

Som en forsikring mot kritikk har de lagt til at det er stor sikkerhet knyttet til tallene. Ifølge SSBs hovedalternativ vil den årlige innvandringen (i antall) synke frem til 2060.

Fra tabell 12883 (hovedalternativ) vil Norge i 2060 ha 710.288 innvandrere med bakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa utenfor EU, mot dagens 433.823. Det utgjør 6911 personer hvert år i førti år.

I 2011 gjorde SSB nok et forsøk på å fremskrive Norges befolkning til 2060, kommentert av Christian Skaug her. Da økte SSB (høyalternativet) fra 4.920.305 personer til hele 8.498.438 i 2060. Nå er høyalternativet at vi blir 7.080.670 personer, mens hovedalternativet settes til 6,1 millioner. Etniske nordmenn øker ikke i antall, så hele denne veksten vil være basert på innvandrere og deres etterkommere.

 

SSB konverterer innvandrere til nordmenn (eller «befolkningen ellers», som vi nå kalles) i løpet av maks to generasjoner. Barn av to etterkommere eller av én innvandrer og én etterkommer — personer som jevnt over kan antas å stå nærmere opphavslandets kultur enn den norske, regnes som «befolkningen ellers».

Dette til tross for at kulturgrunnlaget til mange av dem er rotfestet i islam og at de, i stedet for assimilering i «befolkningen ellers», beholder sin tro og sine tradisjoner.

Det fokuseres bestanding så mye på at polakkene utgjør den største andelen av innvandrere. Men polakkene reiser like raskt hjem som de kom. Dette er blitt svært synlig i Storbritannia, hvor hotell- og utelivsbransjen hadde basert seg på lavtlønnet importert arbeidskraft. Også transportbransjen og landbruket fikk problemer da polakkene reiste hjem som følge av pandemien. Samtidig var det antakeligvis få som reiste hjem til Afrika, India eller Midt-Østen.

Vi kan forvente flere søknader om norsk statsborgerskap fra svenskene etter hvert som Sverige gradvis omgjøres til et nytt Libanon.

NRK

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!