Stillbilde: Military News Today / YouTube.

Se det for deg: Et land som allerede i år kan ha utviklet aggressive, militære «svermer» på titusener av droner, et våpen til bruk i noe som ligner lav-skala, kjernefysisk krig. 
Det er ikke science fiction. Risikoen er reell – i dag! – ifølge militær­analytikeren Zachary Kallenborn, som siterer USAs forsvars­departement når han beskriver den raske utviklingen av dronesvermer – verden over.

Nagasaki-scenariet
I en artikkel hos Bulletin of the Atomic Scientists skriver Kallenborn at vi bør tenke på Nagasaki for å få en forestilling om de dødsofre en massiv dronesverm teoretisk kan etterlate seg. Selv om svermene i de fleste tilfeller synes å ville få mer beskjedne konsekvenser, vil det nevnte «Nagasaki»-scenariet absolutt være mulig.

MIT-studentenes eget konsept
Med utgangspunkt i at ingeiniør­studenter ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) skapte sin egen versjon basert på kommersielle komponenter, har verdens militæreliter fått ny interesse for konseptet.

Å skape en dronesverm er i grunnen et programmerings­problem, som mange behersker. Droner kan simpelthen kjøpes i elektronikk­butikker, eller de kan bygges ved hjelp av gaffatape og kryssfiner, slik IS i Irak og Syria gjorde det.

Dronene lærer seg samarbeid
Utfordringen er å få de enkelte dronene til å jobbe sammen. Man trenger å utvikle kommunikasjons­protokoller, slik at enhetene kan dele informasjon og styre svermens medvirkning i en konflikt. Systemet må kollektivt kunne bestemme hvilke droner som skal utføre hvilke oppgaver.

For å få til dette må forskerne skape hva de kaller «task allocation algorithms» – algoritmer som nettopp tar høyde for å koordinere dronesvermen i operativ hensikt. Algoritmene kodes i dronene for det skreddersydde formålet. Droner av ulik størrelse og med ulike operasjons­soner er i stadig og ny utvikling. Det som ikke er nytt, er kunsten å få til et samarbeid dronene imellom – og for dronene å slippe sin bombelast på rett sted til rett tid.

India satser stort
India har demonstrert en variant av denne taktiske nyvinningen:

«In India’s recent Army Day Parade, the government demonstrated what it claimed is a true drone swarm of 75 drones and expressed the intent to scale the swarm to more than 1,000 units».

Under Army Day Parade i India demonstrerte regjeringen hva den kalte en dronesverm på 75 droner. Regjeringen ønsker å oppskalere svermen til mer enn 1000 droner. Det forteller Kallenborn i sin artikkel på atomforskernes webside i dag.

Sverm på en million droner?
USAs marineakademi undersøker potensialet for svermer på en million droner som kan operere og styres fra sjøen, under vann og i luften. For å komme opp til «Nagasaki-nivå» med hensyn til mulig skadeomfang, ville man måtte sette inn 39.000 droner med våpenlast, men eventuelt færre droner – avhengig av effekten som våpenlasten representerer.

Kina følger godt med
Kina, på sin side, har oppnådd en Guinness verdensrekord ved å fly 3051 forhånds­programmerte droner samtidig.

Eksperter på nasjonal sikkerhet og kunstig intelligens diskuterer for tiden hvorvidt et selvstyrende våpen som en drone noen gang kan settes i stand til å skille mellom sivile og militære mål. For altså ikke å snakke om titusener av droner i samspill.

Langsiktig sivil beskyttelse
Noel Sharkey, en AI (kunstig intelligens)-ekspert ved University of Sheffield, tror dronene kan gis slike egenskaper innen femti år, under visse forutsetninger. Men robot­teknikeren Ronald Arkin er mer optimistisk. Han tror slike våpen en dag vil vise seg mer velegnet til å redusere sivile tap enn hva menneskelig styring kan prestere.

Det er likevel ulemper å spore: Drone-kommunikasjon betyr at om det oppstår en feil i en drone, kan denne få følger for hele svermen.

Effektive droner mot Armenia
Bruken av droner sprer seg raskt. I konflikten mellom Armenia og Azerbaijan utnyttet sistnevnte sin drone­teknologi på avgjørende vis. Azeri-dronene knuste armenske militære enheter, ødela 144 tanks, 35 kamp­kjøretøyer tilhørende armensk infanteri, 19 PPK (væpnede personell­kjøretøyer) og i alt 310 lastebiler. Armenerne måtte overgi seg etter kort tid.

Behov for internasjonal kontroll
Kallenborg skriver i Bulletin of the Atomic Scientists at landene nå må utvikle globale normer og traktater for å begrense spredningen av dronesvermer. Krav om en transparent utvikling i alle land kan bidra til dette, og det eksisterende FN-registeret om konvensjonelle våpen bør inkludere en generell kategori om ubemannede systemer, med en underkategori for droner om kan benyttes i sverm.

Verden trenger en debatt om den økende trusselen fra dronesvermene. Denne debatten må starte nå, skriver Zachary Kallenborn.

 

 

 

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!