En add-on til nettleserne Chrome og Firefox gjør det mulig å merke mennesker på sosiale medier og i kommentarfelt som «transvennlige» og «transaktivister». Navnene blir skilt ut i rødt og grønt. Illustrasjonsfoto: Pixabay.com

En utvidelse, eller såkalt «add-on», til nettleserne Chrome og Firefox kartlegger og merker «transvennlige» og «antitrans»-personer på sosiale medier. Programmet er utviklet for å hjelpe transaktivister å unngå «antitrans»-personene på nettet, skriver NRK. Det får svenske og norske samfunnsdebattanter til å reagere.

«Shinigami eyes» kalles programmet. Utvidelsen fargelegger navnet til personer i sosiale medier og kommentarfelt: Grønt betyr «transvennlig» og rødt «antitrans». Utvikleren av programmet forklarer at navnet har sitt opphav i en anime-serie, der «Shinigami eyes» betyr å kunne se folks gjenværende levetid.

Facebook, Twitter, Reddit, Tumblr og Medium er blant de sosiale mediene som støtter programmet. Det samme gjør YouTube og Wikipedia, samt søkemotorer og sider med kommentarfelt fra Disqus. Programmet finnes foreløpig bare til Chrome og Firefox.

Brukerne av «Shinigami eyes» kan selv bidra i «rangeringen».

I februar vekket programmet reaksjoner i Svenske Aftonbladet, som påpekte hvordan programmet kan brukes til diskriminering, ved at en arbeidsgiver eksempelvis kan bruke programmet i en ansettelsesprosess for å unngå å rekruttere personell med feil meninger.

«Det är en sak att identitetspolitiska dogmatiker vägrar diskutera sina egna idéer, livserfarenheter och forskarrön. Det är något annat att det finns ett ont öga vars uppgift är att stöta ut den som nyttjar sin mänskliga rättighet att tänka och tycka fritt», skriver Åsa Linderborg i kronikken Dödens öga brännmärker den som tänker fel.

Lindeborg mener man må kunne være uenig i deler av transideologien og kunne snakke om de realpolitiske konsekvensene uten å ha og bli møtt med fordommer, eller det som verre er: sensur og utestengelse.

Samfunnsdebattant Anki Gerhardsen mener også programmet er et tilbakeskritt for samtalen og diskusjonen.

«Formålet er enkelt: Du skal slippe å lytte selv. Slippe selv å vurdere hva folk faktisk sier og mener. Øyet skal lede deg, og passe på at du hele tiden og på forhånd kan vite hvem som er ond og hvem som er god», skriver Gerhardsen i et Facebook-innlegg.

Hun bekymrer seg for at viktige stemmer i samfunnsdebatten kan utebli som et resultat av programmet, fordi det kan være skremmende å bli kategorisert på bakgrunn av sine meninger.

«For et nitrist fenomen. For et tilbakeskritt for samtalen og diskusjonen», skriver hun.

Gerhardsen har selv blitt merket med «dødens øye».

 

Dette er meg og navnet mitt. Markert med rødt. Eller «Shinigami eye» som det heter.
Shinigami eye betyr «dødens øye» på…

Posted by Anki Gerhardsen on Tuesday, 30 March 2021

 

Ingen sympati, helt nødvendig 

Alexander Sørlie, leder for Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens, mener at programmet er et symptom et større samfunnsproblem.

– De få jeg har snakket med som bruker den er ikke aktive transaktivister. Det er som oftest unge eller sårbare transpersoner som lever liv hvor de blir utsatt for hets regelmessig, sier han til NRK.

Han sier at de som bruker den har behov for å bruke den, for å unngå å bli «bombardert av transfobisk hets eller kritiske kommentarer om deres kropper og liv»

Sørlie har ingen sympati for at Gerhardsen føler seg stemplet som «transfob». Han mener det er mye større utfordringer knyttet til klimaet rundt samfunnsdebatten om kjønnsidentitet.

– Debatten er helt horribel. Det vi som transaktivister i debatten opplever er alt fra vold og trakassering fra fremmede på gata, til hets, trusler og grove anklager på nett, sier Sørlie.

Innskrenker ytringsrommet 

Gerhardsen mener på sin side at programmet kan bidra til å påvirke ytringsfriheten og ytringsrommet.

– Dette er også et eksempel på hvordan teknologien kan være med å påvirke ytringsfriheten og ytringsrommet. Det skal vi være utrolig oppmerksomme på, sier Gerhardsen, som selv sitter i Ytringsfrihetskommisjonen.

Til tross for at Gerhardsen selv har fått mye positiv respons på sitt Facebook-innlegg, er hun bekymret for hvordan merkingen kan skremme vekk mindre rutinerte debattanter. Hun sier til NRK at hun selv ville blitt veldig redd for å bli merket som en fiende av en utsatt og sårbar minoritetsgruppe, dersom det ikke var for hennes erfaring.

Hun legger seg på linje med Åsa Linderborg når hun uttrykker sin bekymring.

«Var ska det här sluta? Vad blir nästa uppfattning och ”fobi” som ska få en motsvarande färgläggande programvara?» spør Linderborg.

 

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!


Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂