Sakset/Fra hofta

Feminister har latt seg lure i transspørsmålet, mener Kajsa Ekis Ekman. Når kjønnsgrensene viskes ut sitter kvinner igjen som tapere, sier Ekman, som nå er aktuell med en bok, Om könets existens, som kommer ut i april og handler om vår tids syn på kjønn.

Kajsa Ekis Ekman er forfatter, foredragsholder og feminist. Hun er antikapitalist og hører til langt ute på venstresiden. Men hennes syn på transpersoner, uttrykt blant annet i en artikkel i Aftonbladet i 2018,  har gjort at hun har blitt kansellert av sosialistene i Vänsterpartiet i Sverige.

Världen idag har i flera artiklar uppmärksammat att det har skett en dramatisk ökning av unga tjejer som upplever att de är ”födda i fel kropp” och vill genomgå behandling för att ”byta kön”. En person som uttrycker stark kritik mot skeendet är Kajsa Ekis Ekman, skribent på vänsterorienterade tidningen ETC och Aftonbladet.

– Kön sägs å ena sidan inte ha något med kroppen att göra, det är en egen identitet. Å andra sidan sägs denna identitet vara biologisk. Det går inte ihop. Allt som den moderna kvinnorörelsen slagits för, att man ska få vara pojke och gilla dockor eller flicka och gilla motorer, är borta, säger hon till tidningen.

Ekman, som også har skrevet for både Steigan.no og de venstrevriddes favorittblekke The Guardian,  har latt seg intervjue av Svenska Dagbladet, og er særlig kritisk til trenden med å innføre kjønnsnøytrale ord (f.eks. fødeforelder). Hvis man ikke kan skille på kvinner og menn kan man ikke lenger fokusere på kvinnehelse, mener Ekman. Kvinner har latt seg lure.

– Jag förstår inte varför feminister har gått på det här.

– Man har trott att det handlar om tolerans mot transpersoner och att det hänger ihop med hela hbtq-grejen. Men man har inte granskat vad det är för ideologiskt innehåll i paketet.

Også transpersoner taper, mener Ekman.

– Det jag upptäckte när jag skrev var att transpersoner också är offer för den nya teorin. Och kanske de första offren, eftersom man experimenterar på deras kroppar utan vetenskapligt underlag. Jag började inse att det inte handlar om transpersoners rättigheter utan om något helt annat.

Det handler om en usunn blanding av naivitet og progressiv, sosial ingeniørkunst.

– Det handlar om en modernistisk hållning där läkarkåren ska vara först med att skapa den nya människan.

Stadig flere feminister protesterer mot transaktivistene, så mange at de har fått et helt eget skjellsord: TERF (transekskluderende radikalfeminisme). Dette er altså feminister som blir kalt radikale fordi de ikke aksepterer at biologiske menn er kvinner.

Anna-Karin Wyndhamn har blant annet jobbet på Nationella sekretariatet för genusforskning. Hun ga i 2020 ut boken Genusdoktrinen som hun skrev sammen med tidligere lederskribent i Svenska Dagbladet (og nylig avgått redaktør av nettavisen Bulletin).

Da jeg skrev min første kritiske sak om transaktivistene i 2018, ble jeg fortalt at mange i Kvinnegruppa Ottar var begeistret. Jeg trodde det var en spøk, men det viste seg å stemme.

I Norge er Tonje Gjevjon en fremtredende feminist som siden 2017 har vært en sterk kritiker til transaktivistene generelt og organisasjonen FRI spesielt. I et debattinnlegg i Subjekt juni 2019 kom hun med følgende salve:

Dersom muslimske eller kristne organisasjoner hadde fremmet flerkoneri, surrogati, legalisering av kjøp av sex og legalisering av å konvertere jenter til gutter og gutter til jenter gjennom hormonblokkere til 12-åringer og kirurgiske inngrep, tenker jeg vi hadde hørt et annen tone fra både politikere og folk flest.

Men det virker som om alle disse sakene går hjem hos både folkevalgte og folk flest, så lenge man kan pakke dem inn i glitter og regnbuefarger. FRI og Pride mottar store summer med offentlige tilskudd. I Arbeiderpartiets partiprogram er FRI trukket frem som en organisasjon man virkelig skal satse på.

Pride og FRI snakker mye om sårbar ungdom for å vekke folks sympati. Om man ser på hvem som går i Pride-paraden så er det som oftest voksne mannfolk og kvinnfolk, ikke ungdom. Voksne menn/kvinner i lakk og lær og dragqueens har lite med lesbisk og homofil kjærlighet å gjøre. Faktisk har det ingenting med kjærlighet mellom to av samme kjønn å gjøre. Jeg er helt for demonstrasjoner som handler om rettigheter, men voksne menn og kvinner som mener deres seksuelle fetisjer er av allmenn interesse, er ikke min kopp te. Det finnes dessuten masse klubber for sånt.

Donna Hughes er en kjønnsforsker ved Rhode Island som nekter å bøye seg for de nye sannhetene. Hun skrev et innlegg på den feministiske nettstedet 4W (som betyr fourth wave, altså fjerde generasjons feminisme).

The ‘gender identity’ movement is canceling people’s free speech and academic freedom for anyone who doesn’t fall in line, speaks out in opposition, or even calls for the right to debate.

People are losing social media accounts or being fired for ‘misgendering’ someone or not ‘affirming’ a person’s’ claimed ‘gender identity (…) an increasing number of teens are signing-up for harmful treatments with no one, not even parents, being allowed to intervene.

Hughes utsettes nå for et massivt press, men nekter å bøye seg for woke-fascistene.

Psykologispesialist Marit Johanne Bruset er sterkt kritisk til radikal kjønnsideologi, og frykter det kan ende i den verste medisinske skandalen vårt land har opplevd siden innføringen av lobotomi i 1948.

I Uppdrag Gransknings program Tranståget och tonåringsflickorna uttrykte foreldre uro over kort utredningstid før irreversible behandlingstiltak igangsettes.

Programmet skapte en voldsom debatt i nabolandet. Den svenske regjeringen satte i gang en utredning. Bruset oppsummerer konklusjonen:

– Det finnes ikke vitenskapelig støtte for å si at kjønnsbekreftende behandling ved bruk av pubertetsblokkere, hormoner og kirurgi er helsefremmende. All kjønnskorrigerende behandling på barn og unge er forhastet. Det gjelder også «sosial konvertering», altså endring av navn og pronomen.

Selv i Sverige fins det altså fortsatt et snev av fornuft. Hva med Norge? Hva mener helseminister Bent Høie om disse spørsmålene? Vi andre får laste ned appen «Shinigami eyes» og markere Ekman med en stolt rødfarge.

Så ble jeg akkurat fortalt at dagen i dag faktisk er erklært som«Transgender Day of Visibility» av president Joe Biden. Det hvite hus har i den forbindelse sendt ut en proklamasjon.

Transgender Day of Visibility recognizes the generations of struggle, activism, and courage that have brought our country closer to full equality for transgender and gender non-binary people in the United States and around the world.  Their trailblazing work has given countless transgender individuals the bravery to live openly and authentically.

NOW, THEREFORE, I, JOSEPH R. BIDEN JR., President of the United States of America, by virtue of the authority vested in me by the Constitution and the laws of the United States, do hereby proclaim March 31, 2021, as Transgender Day of Visibility.  I call upon all Americans to join in the fight for full equality for all transgender people.

Jeg tar gjerne en skål for de som sliter med sin kjønnsidentitet. Men transaktivistene er ikke invitert.

Världen Idag
Svenska Dagbladet (bak mur)

Kjøp Alexander Graus “Hypermoral” fra Document Forlag her!