Kommentar

Det er nå åpenbart at Biden representerer et forfall blant eliten i USA som er uten historisk sidestykke. Dette er ikke forbigående. En skarp observatør som Dinesh d’Souza sier at USA ikke lenger kan regnes som leder av den frie verden når det ikke lenger forsvarer friheten på hjemmebane. Stadig flere uttrykker en lignende bekymring, senest Naomi Wolf i nattens Tucker Carlson.

Pandemien har utløst noen krefter i det Demokratiske partiet, blant aktivistene i BLM og Antifa, i mediene, Big Tech og Corporate America som har tatt USA i autoritær retning. Det liberale Amerika har gått til venstre, og stikk i strid med hva den norske konsensus sier: Venstresiden har aldri stått for toleranse. Det er en av Dennis Pragers kjepphester: Sosialister står ikke for frihet. Og han har helt rett.

Derfor lukkes nå friheten ned i USA. Men det er sterke motkrefter, både på grasrota og blant frie medier og intellektuelle. Til sammen representerer også de en formidabel allianse. De har noe som venstresiden ikke har: De har det beste i amerikansk historie på sin side.

Venstresiden må konstruere en historie, og den er bygget på hypermoralisme, ikke på historie.

Biden-admininistrasjonen fylles opp av personer som enten er aktive pådrivere for radikal politikk, som helse- og boligminister Xavier Becerra, eller løpegutter som justisminister Merrick Garland, som går som katten rundt grøten ved alle sensitive spørsmål.

Biden-administrasjonen oppfører seg som revolusjonære som vet at de har tilmålt tid: De må rekke å endre USA før velgerne forstår hva som foregår og får sjansen til å gjøre noe med det, dvs. i forbindelse med kongressvalget høsten 2022. Det er dét de er i gang med, på alle områder.

Arrogant og dikterende på hjemmebane, men svak ute, og USAs fiender lukter svakhet.

Biden synes fast bestemt på å reversere alle de gode ting Trump oppnådde: Helt ned i avskaffelsen av lærlingordninger i industrien og sikring av grensen i sør.

Norsk offentlighet blir ikke fortalt hvor farlig verden er blitt. I Libanon ble forleggeren Lokman Slim drept av to skudd mot hodet. Han var den mest prominente kritikeren av Iran og Hizbollah. Man trengte derfor ikke lure på hvem som hadde drept ham.

Da Libanon var et syrisk lydrike, drev Hafez al-Assad med sine likvideringer av motstandere. Én etter én ble de drept. Taliban gjør det samme nå i Afghanistan. Et samfunn som blodtappes for sine mest kreative og modige personer over lang tid, vil langsomt forandres og ikke komme tilbake.

Det er med sjokk vi ser at USA er inne i den samme prosessen: Kritiske stemmer får munnen lukket, fjernes fra sosiale medier, blir ikke-personer og mister sågar jobben, enten det er i akademia eller i faglærte eller ufaglærte jobber. En serveringsdame eller laborant som ikke vil ta vaksinen, får oppsigelsen i posten. Det utløser ingen diskusjon i mediene eller lovgivende forsamlinger om at grunnleggende rettigheter ofres. Hvorfor ikke? Fordi de samme myndighetene har gått foran i å ofre borgerrettighetene. Mediene synes heller ikke det gjør noe.

Anti-Trump-mediene har virket selvradikaliserende på journalistene og deler av opinionen. Du fins nå en del amerikanere som tror på alt som sies fra Det hvite hus og Kongressen om at USA var utsatt for en «væpnet oppstand» 6. januar og at USA er under angrep fra «hvite nasjonalister».

Slik Alliansen mot Trump og den patriotiske grasrota har navigert, kan man få en følelse av at USA har valget mellom Trump eller borgerkrig.

Det er ikke Trump som har polarisert USA, det er Obama og det ideologiske hamskiftet han innledet, og som gjorde et byks i opposisjon. Europeere vil ikke forstå dette, for de tror at USA har vendt tilbake til normalen, slik det var før Trump. Ingenting er lenger fra sannheten.

Obama la skjul på hvor radikal han var. Han har styrt intrigene mot Trump og er nå bakspiller for Biden. Når det går rundt for Biden, er det ikke bare fordi han begynner å bli susete. Det er også fordi han er en nikkedukke som blir styrt. Biden har ikke forutsetninger for å klekke ut en så radikal politikk som nå er i emning, enten det gjelder innvandring eller klima. Noen ønsker å omforme USA til noe helt annerledes.

At de river republikken med seg i fallet, synes ikke å affisere dem.

Overalt kretser gribbene over det USA som ikke lenger kan forsvare seg fordi de ansvarlige sviker befolkningen. Biden lefler for Iran og Kina, som presser på når de merker svakhet.

Måten Obama håndterte krigen i Syria på, var et varsel: Han trakk en rød linje ved kjemiske våpen, men da Assad brukte kjemiske våpen, fikk Obama kalde føtter. Generalen som hadde ansvaret for å utstyre og trene syriske motstandskrigere, var Loyd Austin. Han er i dag forsvarsminister og ubrukelig. Men han har riktig hudfarge.

En supermakt som begynner å inndele folk etter hudfarge og ydmyker majoriteten som har skapt en republikk som ingen annen, går en dyster fremtid i møte.

Europeere har ikke forstått at sammenbruddet i den amerikanske modellen er enda dårligere nytt for dem som aldri har klart å lage noen melting pot, men lever i troen på at alle direktiver fra regjeringskontorene skaper virkelighet.

Det er en form for voodoo-politikk. I skyggen av tam-tam-trommene vokser anarkiet og kaoset frem. Politikk blir for de innvidde.