Den økonomiske krisen under pandemien har ikke hatt noen innvirkning på Medietilsynet. De deler ut over fire millioner til medieforskning fordelt på 19 ulike prosjekter. Her er et utvalg:

  •  Carol Azungi Dralega ved NLA Høgskolen får 450 000 kroner for å undersøke den kritiske medieforståelsen til familier hvor det spilles dataspill.
  • Gilda Seddighi ved stiftelsen Vestlandsforsking får 510.000 kroner for å undersøke dataspillvaner blant unge menn med innvandrerbakgrunn, som ikke har familie i Norge.
  • Hilmar Mjelde – Norske nyhetsmediers dekning av BLACK LIVES MATTER, sosial uro og politivold i USA

Hilmar Mjelde er forøvrig avbildet med Biden på sin Facebook-side (med Biden-sticker). Og også med Bernie Sanders. Til Bergens Tidende uttalte Mjelde:

«– Trump maktet aldri overgangen fra næringslivsleder til statsmann. Han er en kynisk, bøllete forretningsmann», sier USA-ekspert Hilmar Mjelde.

Mjelde mottar en gjennomsnittlig årslønn for å forske på norske nyhetsmediers dekning av BLM. Kan han ikke bare lese Document? Vi kan (gratis) supplere mengder med artikler hvor vi kritisk gjennomgår norsk mediedekning av USA. Jeg føler allerede at jeg kan oppsummere hans funn: Norske nyhetsmedier har gitt en grundig og omfattende dekning av BLM, sosial uro og politivold i USA. Sånn. Der sparte jeg Medietilsynet for 550.000 kroner.

Torgeir Uberg Nærland mottar 575.000 kroner for å forske på «Mediebruk og medborgerskap blant borgere som lever i fattigdom». Ettersom han nevner medborgerskap så antar jeg at det ikke er snakk om nordmenn. Fattige nordmenn må pent betale NRK-lisens og fattige innvandrere i Norge er naturlig nok mest interessert i nyheter «hjemmefra». Men det skal bli interessant å se forskningen som koster oss nesten 600.000 kroner. Hva skal den brukes til i praksis? Dette er bare mer «nice to know».

Her er hele listen over vinnerne:

Eli Skogerbø får 475.000 kroner for å forske på «De tause stemmene – mediedekningen av Sannhets- og forsoningskommisjonen». Hva er Sannhets- og forsoningskommisjonen? lurer du kanskje på.  Det er en kommisjon som skal granske norske myndigheters gjennomgripende fornorskingspolitikk overfor samer, kvener og norskfinner. Det forskes visst ganske mye på denne kommisjonen som ble satt opp i 2018 som ledes av Dagfinn Høybråten og som ikke skal avlevere rapport før 2022.

-Vi skal se på bakgrunnen for at kommisjonen ble opprettet og på mandatets innhold. Videre skal vi studere forventninger til kommisjonens arbeid, hvordan grupper som omfattes av kartleggingen mobiliserer og hvordan kommisjonen imøtekommer ulike forventninger og krav. I sluttfasen vil vi se på kommisjonens funn og anbefalinger, sier førsteamanuensis Eva Josefsen ved UiT. Hun er prosjektleder for TRUCOM.

– Kommisjonen inngår i en global trend på såkalt overgangsjustis, forklarer Eva Josefsen. Hun mener nok den globale trenden med selvpisking og hvor sårkantene skal holdes åpne slik at de krenkede aldri føler at de blir behandlet rettferdig og at historiske skjevheter holdes levende. Trucom-prosjektet har mottatt 6 millioner kroner.

Jeg er kanskje urettmessig kritisk, men her skal granskningskommisjonen selv granskes to år FØR den har fått avlevert rapport? Er ikke dette forskning for forskningens skyld? Det fokuseres alltid på prosessen. Resultatene er ikke viktige lenger – det er prosessen som betyr noe. Dette er dyre arbeidsplasser for skattebetalerne.

Jeg er allikevel mest imponert over Gilda Seddighi som får 510.000 kroner for å undersøke dataspillvaner blant unge menn med innvandrerbakgrunn, som ikke har familie i Norge. Seddighi er kjønnsforsker, og dét er nok en stor fordel her. Hun har en mastergrad i Gender and Development studies ved UiB (2009). Hun har forsket ganske mye på spillvaner og familieliv så det blir nok ekstra spennende å forske på alenekommende innvandrergutters dataspillvaner . På Vestlandsforsknings nettside leser vi:

Gildas forskningsinteresse er omkring informasjons- og kommunikasjonsteknologi, publikumsforskning, meningskonstruksjon, kjønn, identitet og sivilsamfunn. Hun er interessert i «empowerment» som metode, hvor målet er å bidra til et inkluderende og demokratisk samfunn ved å synliggjøre marginaliserte stemmer i et samfunn, som stadig blir mer bundet til informasjons- og teknologiutvikling.

Aha! Her er det noe for Gilda Seddeghi å gripe tak i! La innvandrerguttene uten familie i Norge fortsette med dataspill (som de gjør uansett) og start med å synliggjøre de marginaliserte stemmene i det norske samfunnet. Hva med alle stemmene som ikke lenger føler at de har en riksavis med samme verdigrunnlag som dem selv? Eller et parti å stemme på? Huff, nå glemte jeg virkelig et øyeblikk at det ikke er denne gruppen som skal inkluderes i det «demokratiske samfunnet». Medietilsynet ville selvsagt aldri ha gitt penger til noe slikt.

Kvinner har forlengst overtatt mediene. Men det er ikke problematisk at det kun er kvinner som har fått stipend til mastergrad. Er det bare meg, eller er det en fordel i stipendsøkingen å ha et kvinnefornavn som starter på M?

Medietilsynet er selv finanisert over statsbudsjettet og er også ansvarlig for å fordele pressestøtten til mediene.
Det er alltid lett å dele ut andres penger.

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.