Gjesteskribent

Innvandring og integrering av nye landsmenn, spesielt verdimessig integrering av muslimer, er et tema svært mange nordmenn synes er viktig. Noen er skeptiske mens andre ser islams fremvekst i samfunnet som en berikelse. Skepsis til og kritikk mot sider eller forhold ved islam blir ofte møtt med beskyldninger om intoleranse, fordommer, rasisme og islamofobi. Motsatt mener mange at muslimer mangler vilje til integrering og at de bedriver snikislamisering.

Uttalelser fra muslimer blir ofte forklart med ‘marginale meninger’, ‘bare et lite mindretall støtter dette’, ‘de fleste muslimer er moderate’, ‘de radikale utgjør bare en håndfull’ osv. Generaliseringsspøkelset lurer i kriker og kroker. Dette er og blir påstander da ingen vet hvilke meninger og holdninger som finnes blant våre muslimske naboer. Er de fleste muslimer sekulære, moderate, radikale eller islamistiske? Og hva er riktig definisjon av disse begrepene?

Mye synsing og føleri
Debattene i dag preges i altfor stor grad av synsing, følelser og ideologi – ikke kunnskap. Jeg undrer meg ofte over hva ulike muslimer i Norge egentlig tenker og mener om samfunnet de bor i; om ‘vantro’, frafalne, den norske kvinnen, homofili, likestilling, ytringsfrihet, demokrati, integrering, sivilstatus, religion plass i samfunnet, tildekking av kvinnen, plikter og frihet til å velge ektefelle, yrke osv.
En håndfull muslimske akademikere/debattanter, Islam Net, et par professorer, IRN eller ARS kan IKKE gi oss kunnskap om muslimers tanker, holdninger og meninger.

Hva vet vi?
Det er gjennomført en del forskning internasjonalt. I boken ‘Who speaks for Islam. What a billion muslims really think’ (Esposito & Mogahed, 2008) får en nyttig kunnskap om muslimer generelt. Her ble ca 50.000 muslimer i 35 ulike muslimske land intervjuet. Av dette forstår jeg at muslimer vektlegger og tolker begrepene demokrati, likestilling, menneskerettigheter og verdier ut fra sin tro og ikke slik vi er vant til i Norge. Dette kan bl.a. forklares med at godt over 90% av muslimene mener at religion er en viktig del av deres dagligliv. I land som Pakistan og Egypt ønsker majoriteten at Sharia skal være den eneste kilden til landets lover og den store majoriteten av muslimer ønsker et demokrati styrt etter religiøse prinsipper. Muslimer mener også at religion skal være unntatt ytringsfriheten. En kan ytre seg om politikk, økonomi og samfunn men ikke om religion. I hvert fall ikke på en kritisk måte. I følge denne kartleggingen mener også muslimske kvinner at de har ‘like rettigheter’. De ønsker ikke vestlige verdier da de er tilfreds slik de har det. Både kvinner og menn synes at egne moralske og spirituelle verdier er overlegne vestens og har problem med å tilpasse dette til den moderne sekulariserte verden. De ønsker økonomisk og politisk utvikling og forklarer den dårlige utviklingen i muslimske land hovedsaklig med kolonialisering og USA’s innblanding. De mener videre at islamske prinsipper ikke har hindret økonomisk og politisk utvikling. Dette er en unik kartlegging av holdninger til muslimer i muslimske land og PEW’s undersøkelse i 39 ulike land nå i 2013 bekrefter mange av disse funnene.

Mener norske muslimer det samme? Det kom en rapport i 2007 som mente å kunne si noe om norske muslimers holdninger: Rapport 2/2007 ‘Hva vet vi om hverandre’ fra Liberalt laboratorium. Overskriften fra pressemelding var «Nordmenn tar dramatisk feil av norske muslimer». Ifølge FAFO-forsker Djuve (Aftenposten 8.11.07) er dataene om norske muslimers holdninger som ble samlet inn av TNS Gallup i 2006 dessverre så godt som verdiløse. Sara A Rasmussen, som da var prosjektlederen i Liberalt Laboratorium, mener at konklusjonen var forhastet og basert på svake data. Hederlige hensikter kan ikke rettferdiggjøre en ukritisk omgang med forsknings-metoder og -resultater, skriver hun i Aftenposten 17.11.07.

Det er nå gått snart 6 år siden dette spede forsøket på å innhente kunnskap om holdninger til både majoritetsbefolkningen og minoritetsbefolkningen når det gjelder innvandring og integrering. Det foreligger fremdeles lite allmenn kjent kunnskap på dette området.

Vi er nå midt i et stort forskningsprogram som kunne gitt viktig kunnskap på dette området; VAM (velferd, arbeid og migrasjon) Det er bevilget nærmere 1 milliard kroner og en stor mengde prosjekter skal gjennomføres i årene 2008 – 2018. Men status pr nå viser at spørsmål om integrering og minoritet-majoritetsrelasjoner i liten grad er belyst. Brochmann-utvalget har riktignok fokusert på den økte innvandringen men da i relasjon til velferdsmodellen. SSB har også kommet på banen i år etter at Finansavisen satte fokus på kostnader i forhold til innvandring.

Til tross for manglende kunnskap mener nordmenn noe om muslimer og islam. På oppdrag fra NRK i 2011 fant Norstat i sin kartlegging at ca 50% av innbyggerne i Norge er skeptisk til muslimsk tro og ca 25% mener islam er en trussel mot norsk kultur.

Behov for mer kunnskap
Det er behov for å få kunnskap om hva muslimer flest i Norge virkelig tenker og mener. Dette er ikke minst viktig for at politikerne skal kunne ta de riktige beslutningene i forhold til integrering i fremtiden så alle kan oppleve trygghet i hverdagen Dette er også viktig for at media skal informere, drøfte og beskrive virkeligheten. Politikerne har et stort ansvar i forhold til å gjøre gode beslutninger i denne sammenheng.

Etter Utøya massakren ble det tydelig formidlet at debattene om innvandring og muslimer må bygge på kunnskap og åpenhet. For å få en systematisk og god kunnskap på dette området er vi avhengig av systematisk kartlegging og forskning.  Bare da kan vi få debatten inn på et bedre spor. Politikere kan i større grad styre finansiering og valg av temaer der de etterspør kunnskap som kan gi grunnlag for bedre politiske beslutninger. Forskernes hypoteser, metoder og tolkninger må naturligvis gjøres uten politisk styring og strebe mot mest mulig objektivitet.

Hva tenker forskerne?
Vi trenger noen som spør ‘Who speaks for Islam. What some hundred tousand muslims in Norway really think’? Norge er blant landene i verden med høyest andel forskere, ca 28.000. Mange av disse er samfunnsforskere; sosiologer, antropologer, statsvitere o l. Forskere har en svært viktig rolle i forhold til en mest mulig objektiv beskrivelse av samfunnet da de i stor grad kan påvirke både journalisters og politikernes fokus og beslutninger.

Vil det i denne sammenheng ha betydning om forskere sympatiserer med FrP eller Rødt? Ifølge Cevita (mai 2010) fordelte stemmene blant forskere generelt seg som følger ved Stortingsvalget 2009: 38% AP, 25%SV og 4% RV. Under 1% FRP og ca 10% stemte H. Blant sosiologer som jobber med forskning stemmer hele 90% på røde partier (ca. 50 prosent SV, ca. 30 prosent Ap og ca 10 prosent Rødt). Det er sann-synligvis ikke særlig færre blant antropologer og andre som forsker innenfor migrasjon. Det er underlig at samfunnsforskere ikke er mer interessert i dette temaet. Kan det være at undringen og objektiviteten må vike for ideologien?

Hva tenker journalistene?

Vil det ha betydning om journalistene som skal formidle og problematisere forskningen sympatiserer med FrP eller Rødt? Iflg TV2 (2012) ville  54 prosent av de spurte norske journalistene stemt på et rødt parti (AP 35%, SV 12% og Rødt 7% ). 2% ville stemme FRP. Denne skjeve fordelingen er kanskje større i NRK og noen av de største dagsavisene? Det er underlig at kunnskap ikke får mer fokus i media. Kan det være at ideologi styrer mer enn man ønsker å tro?

Fremtiden

For å få en bedre innvandrings- og integreringspolitikk er det helt nødvendig med mer kunnskap basert på omfattende kvalitativ og kvantitativ forskning der kvaliteten og forskningsdesignet blir satt i fokus. Her må en starte med tydelige definisjoner av begreper med påfølgende operasjonalisering, gode representative utvalg og metoder som ivaretar anonymitet, validitet og reliabilitet. Og resultatene må frem i lyset gjennom god og kritisk formidling og saklige debatter i media.

Ingen burde være tjent med at ideologi, følelser og synsing styrer debatten og politikken vedrørende innvandring og integrering av muslimer. Ingen burde heller være tjent med fordomsfull stempling av meningsmotstandere. Frykt for segregering, konflikter og fremtidig opprør i bydelene kan bare forebygges og møtes ved å fremskaffe kunnskap og fakta, drøfte disse og ta beslutninger som kan dempe konfliktnivå og trygge alles hverdag.

Hvor hadde vi vært i dag i forhold til f eks arbeidsliv og skole om det ikke ble gjort omfattende forskning med bl a kartlegging av meninger, opplevelser og atferd?

Det hadde vært interessant å høre hva kunnskapsministeren og integreringsministeren mener om dette.

 

 

 

Toppmeisen tilhører det stigende antall mennesker med faglige kvalifikasjoner og stilling som gjør det risikabelt å skrive under fullt navn.