christopher.bratt

Forskeren Christoffer Bratt kritiserer debattstilen til Kjetil Rolness, men mener også å kunne si noe om hvem han er som menneske, hvordan han er konstituert.

Bratt mener å vite ut fra forskning at folk som er negative til andre grupper har en personlighet som er grunnleggende fordomsfull. Slik kan han diagnostisere Rolness og slipper å diskutere med ham. Rolness og mennesker med lignende kritisk blikk på flerkultur er grunnleggende fordomsfulle. Måten Bratt bruker ordet “forskning” på er noe opphøyet, ubestridelig. At forskningen skulle være politisert, er en fremmed tanke.

Bratt demonstrerer et maktspråk. Han får ikke ram på ham i en mann-mot-mann duell, men hever seg opp til den objektive dommer: forskeren. Det er selvsagt Bratt som stiller diagnosen på Rolness.

Men, i den pågående debatten tenker jeg nok mer på en annen type forskning, hvor jeg også er involvert. Den forskningen viser at negative holdninger til andre grupper i betydelig grad henger sammen med en grunnleggende fordomsfull personlighet.

ANNONSE

Ordet “grunnleggende” er stikkord her. Det er selve personligheten til Rolness det er noe galt med. Han er en avviker.

Christoffer Bratt etterlyser mer positiv omtale av muslimer. Han er bekymret for muslimers psykiske helse når hetsen mot dem har økt, men ser at muslimsk tro er bra for den psykiske helsen. Det er lett å trekke konklusjonen at det er fordomsfulle europeere som er roten til problemene som oppstår når islam møter vestens mennesker.

Virkeligheten synes ikke å være plagsomt til stede. Hvem er det som skaper problemer?

Aftenposten har i vinter skrevet om muslimer som har forlatt islam. Disse lever under et sterkt press. Frafall fra islam tolereres i svært liten grad i muslimske kretser. Streng sosial kontroll er ikke et fremmed begrep når muslimske ungdomsmiljøer omtales. Moralpoliti med muslimsk bakgrunn går rundt og er mindre hyggelige mot homofile og alkoholdrikkende personer rundt om i europeiske byer. I Midtøsten flykter kristne fra muslimers fremferd i det som må regnes som kristendommens vugge. Islamister sprenger bomber og skyter folk i europeiske storbyer.

Bratt ser noe annet: Det er folk som Rolness’ skyld hvis muslimers psykiske helse er blitt dårligere:

For øvrig arbeider jeg nå med en studie som ser på forholdet mellom religiøsitet og psykisk helse blant ungdom (i Drammen). Funnet var ikke gitt for meg, men det ser ut til at muslimsk tro bidrar til bedre psykisk helse blant ungdom (som kristen tro gjør). Data er nesten ti år gamle, så allerede nå sitter jeg med et nytt spørsmål: Hvordan er den psykiske helsen blant muslimsk ungdom (og voksne muslimer) i dag, etter at de har opplevd økt hets, ikke minst i sosiale medier, inklusive en Facebook-side redigert av Rolness?

Det er vanskelig å forstå at dette er skrevet av en person ved et universitet, og det er grunn til å spørre hva Aftenposten mener med å sette det på trykk.

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Rolness-taktikk-er-a-latterliggjore-motdebattanter-198282b.html

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/For-meg-er-Kjetil-Rolness-en-grunn-til-a-holde-seg-langt-unna-den-offentlige-debatten–Christopher-Bratt-197815b.html#&gid=1&pid=1

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629