pst

PST har bladd i mappene og forsøkt å tegne opp et bilde av radikaliserte, men de har bare tatt ut et utvalg. Mye er selvfølgeligheter  – en ung mann uten skole og jobb, rusproblemer og rulleblad. Men det nye er at de fleste er førstegenerasjons innvandrere og at konvertitter blir mer radikalisert.

Etter 9/11 har en motkultur vært i vekst, mest i muslimske land, men også i Europa og USA, det er unge mennesker, de kler seg i tradisjonelle muslimske klær, kvinnene dekker seg til og menn lar skjegget gro. De er i opprør mot moderniteten og vil finne tilbake til røttene. Men det er ikke de som får PST sin oppmerksomhet.

Konvertittene er overrepresentert

Konvertittene utgjør 18 % av utvalget. Det er registrert 3000 muslimske konvertitter i Norge. Nå er det ikke lov å registrere ut ifra livssyn, så tallene kommer nok fra innmeldte i trossamfunn når de søker om offentlig støtte. Det reelle tallet er ukjent og det kan tenkes at radikaliserte går utenom det organiserte. Hvis vi sier at det er 120 000 muslimer i Norge, så skulle det ha vært 2,5 % konvertitter, og da er overrepresentasjonen 7 ganger.

ANNONSE

Det er dropouts

Livet har ikke gått dem så bra, de fleste har ikke fullført skolen og nesten ingen har utdannelse. De har liten eller ingen tilknytning i arbeidslivet, 36 % har hatt jobb og 68 % har vært i kontakt med politiet, det er rusmisbruk (42 %), noen har vært i fengsel og har gjengtilknytning.

Majoriteten er registrert med relativt mange forhold i straffesaksregisteret. Når det gjelder de som har få forhold, er det i hovedsak snakk om kriminalitet av alvorlig karakter.

Lite psykiske lidelser

Et interessant funn, psykiske lidelser skiller seg ikke ut fra den øvrige befolkning, selv om religion i en slik ekstrem form – der en snakker i sitater og ser på andre som ondskap, men PST tar forbehold.

Det er imidlertid grunn til å anta at undersøkelsen har store mørketall når det gjelder informasjon om psykiske lidelser. De fleste personene i undersøkelsen har bakgrunn fra afrikanske og asiatiske land, og det er kjent at disse minoritetene sjeldnere enn andre tyr til helsevesenet med slike problemer.

Dårlig psykisk helse ansees ikke i seg selv å være en indikator på at noen vil delta i terrorhandlinger, men vil trolig forsterke utenforskap og manglende integrering i samfunnet, noe som igjen ser ut til å disponere for radikalisering.

De er unge

65 % er under 30. Unge lar seg forlede av ekstremisme, de søker en mening med livet og kan lett bli  fanget opp, når en skylder på andre, slik som kommunistene på kapitalister og nazister på jøder. Oppskriften er det samme, skape en fiende til eget bruk, Afghanistan, Palestina/Israel og Syria.

– mange synes å ha strevd med problemer i livet sitt i forkant av radikaliseringsprosessen. Noen studier har også vist at dette brukes bevisst i forsøket på å rekruttere personer.

88 % er menn

De er krigerne, jihadistene de som kjemper for troen. Men kvinner kom i kjølvannet av IS, kalifatet skapte rom for kvinnelig deltagelse.

Syria er en utløsende årsak

Radikaliseringen skjøt fart etter 2011 og det antas at borgerkrigen i Syria er medvirkende årsak. Radikalisering ble merkbart etter invasjonen i Afghanistan i 2001 og det er ikke nasjonale problemer, men internasjonale, slik som USA, Israel/Palestina og Syria.

Undersøkelsen viser at ingen tematikk eller hendelse har bidratt til å radikalisere så mange som konflikten i Syria. 73 % av personene i undersøkelsen ble radikalisert etter 2011. Blant personene i undersøkelsen som har reist til Syria ble 86 % radikalisert etter 2011.

I PST trusselvurdering (Feb 2016)

De organiserte miljøene er sannsynligvis den viktigste drivkraften for radikalisering og nyrekruttering. Den mest sannsynlige målgruppen for slik påvirkning er personer som har en svak tilknytning til det norske samfunnet. Radikaliseringen i Norge blir støttet av propaganda som fortløpende blir produsert av ISIL, og som blir distribuert globalt gjennom sosiale medier. Denne propagandaen bruker språk, symboler og audiovisuelle virkemidler som appellerer spesielt til ungdom. Samfunnsmessige og politiske temaer blir satt inn i en ekstrem islamistisk kontekst, med sterkt fokus på det som oppfattes som motstandere og deres krenkelser av islam. Retorikken er kompromissløs og apokalyptisk, uten noe forsøk på å fremme en reell og gjennomførbar politisk agenda for samfunnsmessige endringer i Norge.

Radikaliseringen er multietnisk

Pakistanere og somaliere er underrepresentert, de to største muslimske gruppene, men deres  bakgrunn og graden av integrering, er vidt forskjellig, pakistanere er arbeidsinnvandrere og er integrert. Somaliere er flyktninger og har integreringsproblemer, men de er mer engasjert i sitt hjemland enn en konflikt langt borte.

Disse personene har 30 ulike etniske tilhørigheter. Ingen etnisk tilhørighet utgjør derfor mer enn 12 % av utvalget. De åtte største gruppene er representert med 8 % -12 %.

61 % førstegenerasjon innvandrere og 21 % er født i Norge

Når denne andelen er så høy i undersøkelsen, er det grunn til å tro at dette er en situasjon mange av disse har funnet utfordrende og/eller at de har med seg vanskelige livserfaringer fra tiden før de kom til Norge.

Integrering er et ord som hyppig brukes i festtaler, men som i virkeligheten har blitt feid under teppet. Problemet er sannsynligvis voksende og det må debatteres, bruke argumenter, ikke fordømmelser – vi må finne løsninger.

De som har innvandret de siste årene er en mer sammensatt gruppe der mange har bakgrunn fra konfliktområder. Dersom integreringen av disse ikke lykkes, vil sannsynligvis flere av deres barn, disponeres for radikalisering.

PST konkluderer med at det ikke er vanlig muslimsk ungdom som er i faresonen, men de som faller utenfor, problemer med skole og jobb, rus og kriminalitet. De med få muligheter til et meningsfullt liv.

Dette bidrar trolig til at det er enklere for oss som sikkerhetstjeneste å holde oversikt over potensielle trusselaktører som fortrinnsvis utgjøres av personer med kriminelt rulleblad, frafall fra skolen, rusproblematikk og sporadisk deltagelse i arbeidslivet. Dette er problematikk som andre etater har et hovedansvar for å forebygge. Det betyr at en eller flere offentlige etater ofte vil være i direkte kontakt med de radikaliserte. Gjennom fortsatt godt samarbeid vil disse etatene kunne bidra til å fange opp tilfeller av radikalisering slik at vi sammen kan hindre en negativ utvikling hos personen.

PST holder pekefingeren høyt og advarer oss mot å hvile på våre laurbær.

Det foreligger et stort rekrutteringspotensiale fordi det finnes mange ungdommer i den muslimske befolkningen med de samme problemene som majoriteten i vår undersøkelse har. På sikt foreligger det et enda større rekrutteringspotensial dersom barna til de som nå innvandrer ikke integreres bedre i utdanningssystemet og arbeidsmarkedet.

Konklusjonen er at problemet er voksende. PST ser helt bort ifra at jihadister i andre europeiske land ofte har hatt høy utdannelse og ellers vært «velintegrerte». Norske jihadister er vel helt annerledes da?

PST Radikaliseringsprosjektet.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629