Blodrødt miljø: Norsk samfunnsforskning er sterkt venstrevridd

Innvandring og integrering er et av temaene der venstrevridde samfunnsforskere setter agenda for politikerne. Foto: Skjermbilde NRK.

Ifølge en ny undersøkelse stemmer de fleste norske samfunnsforskere på Rødt, SV eller MDG. Forskere som sogner til høyresiden, risikerer å bli frosset ut.

Såkalt samfunnsforskning er en viktig premissleverandør for politisk debatt og utvikling. Her legges grunnlag for de temaer som kommer på den offentlige dagsordenen, og her gis det gjerne føringer for hvilke konklusjoner som trekkes.

Da kan det virke naturlig at slik forskning er politisk objektiv. Men en ny undersøkelse, foretatt av Institutt for samfunnsforskning, forteller om alt annet enn objektivitet og nøytralitet.

De aktuelle forskningsmiljøene fremstår faktisk som bortimot totalt venstrevridde.

Khrono har skrevet om saken:

Det er særlig samfunnsvitere og humanister som er venstrevridde, kommer det fram i studien, som undersøker politisk meningsmangfold og ytringsfrihet i akademia, skriver Khrono.

Den ansvarlige for undersøkelsen mener dette kan være problematisk:

— Jeg mener det ville vært en fordel hvis samfunnsvitere, humanister og de som forsker på den menneskelige tilværelse, speiler samfunnet, ikke bare når det gjelder kjønn og etnisitet, men også når det gjelder politisk ideologi, sier forsker bak studien, Johannes Due Enstad ved Institutt for samfunnsforskning.

Khrono forteller at undersøkelsen presenteres i boken «Ytringsfrihet i en ny offentlighet», som lanseres mandag. Her er noen hovedpunkter fra innholdet:

Mens et flertall av befolkningen stemte på noen av de fem sentrums- eller høyrepartiene Sp, KrF, V, H, Frp i 2017, gjaldt dette mindre enn en femtedel av samfunnsviterne og humanistene.

Forskere på tvers av fag og institusjoner stemte på partiene Rødt, SV og MDG i langt høyere grad enn befolkningen generelt. Svært få forskere stemmer på Fremskrittspartiet.

Denne skjevfordelingen illustreres med holdninger til politiske enkeltsaker:

På spørsmål om vi bør gjøre det lettere for innvandrere å få adgang til Norge, svarer 22 prosent blant befolkningen at de er enige, mens 46 prosent er uenige. Blant samfunnsviterne er derimot 46 prosent enige og 17 prosent uenige, og hos humanistene er 57 prosent enige.

Den ansvarlige for undersøkelsen sier blant annet dette om hvorfor forskerne er så venstrevridde:

— Innenfor samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag er det, for mange, et element av at man ønsker å forandre eller forbedre verden gjennom akademisk virksomhet, sier Enstad, blant annet.

Han tror miljøene preges av en holdning om at «vi på venstresiden er de gode», i motsetning til dem på høyresiden.

Khrono siterer også professor Torkel Brekke i tankesmien Civita. Han oppgir å ikke tilhøre venstresiden, og mener det er problematisk at så mange forskere gjør nettopp det.

— Vi trenger mangfold også på denne fronten for å få fram flest mulig temaer og problemstillinger i forskning og undervisning, sier Brekke.

Khrono skriver at venstrevridningen skaper ensretting og utfrysning. Mange forskere i USA og Europa har sagt at de vil diskriminere kolleger med et annet politisk syn, i ansettelsesprosesser, fagfellevurderinger og finansieringssøknader.

— Effekten av at det er så stor dominans av venstreideologiske synspunkter blant dem som forsker på samfunnet, kan være at mange spørsmål forblir utsilte og mange hypoteser blir uprøvde. Det oppleves ikke som relevant, interessant eller noe det er verdt å forfølge eller ha på radaren, sier Johannes Due Enstad ved Institutt for samfunnsforskning.

Han mener en annen effekt av skjevfordelingen kan være at publikum mister tillit til forskningen. Han viser til undersøkelser der det kommer fram at folk på høyresiden generelt har mindre tillit til samfunnsvitenskapelig forskning.

Les også: