Pandemi, klimakamp, #metoo og den nye bevissthet om identitet spiller den samme melodi og fører oss tilbake til et moraliserende samfunn fullt av sosial kontroll.
«Det hensynsfulde menneske» er en gjenopplivning av normer fra det forrige århundre, som vår foreldre gjorde opprør mot.
Slik innleder samfunnsredaktør Bent Winther en kronikk i Berlingske. Han stiller spørsmålet: Hvordan blir virkeligheten etter pandemien? Hvordan vil vi oppfatte hverandre og samfunnet etter covid-19? Vil vi vende tilbake til normalen, vil alt bli som før?
Winther svarer et klart nei. Viruset har forsterket noen allerede eksisterende tendenser, og vil forandre oss for alltid.
«Epidemien har nemlig afsløret en dyb, gensidig afhængighed – en interdependens – mellem os, som vi troede, at udviklingen havde frigjort os fra. Vi tvinges igen til at tage stilling til og underlægge os andres livsførelse, deres normer og vaner. Nok blev vi i forrige århundrede sat fri af slægten, de nedarvede traditioner, religionen, den sociale klasse, nationen. Men covid-19 har vist, at vi kunne kastes tilbage.»
Fremtiden etter pandemien vil tilhøre «det hensynsfulle mennesket», spår Winther. Og dette skyldes ikke kun coronaen:
« Pandemien har blot med meget stor tydelighed skubbet til en bevægelse, som i forvejen var godt i gang. Det moralske, kontrollerede menneske sorterer affald, inviterer ikke vennerne på røde bøffer, sætter sig ikke ind i en stor dieselbil for at køre til bageren efter hvidt brød. Fordi din udledning af CO2 ødelægger verden for mine børnebørn.
»Det hensynsfulde menneske« tager ikke pigerne på låret og slet ikke »by the pussy«. De ryger ikke smøger på gaden, eller drikker bajere i parken, de sender ikke uønskede seksuelle blikke til det andet køn eller skriver grimme ord på de sociale medier.»
Vi vil fortsatt oppleve den sosiale kontrollen på butikken (hvor er munnbindet?), på sosiale medier (skal du ikke ta vaksine?) og på kontoret. Vi vil bli holdt øye med.
«Alle ved selvfølgelig, hvordan etniske, seksuelle og religiøse minoriteter selv gerne vil betegnes som gruppe og kunne ikke finde på at kalde dem noget, der virker stødende eller ligefrem krænkende. All lives matter.»
Pandemien, #metoo, klimakampen og krenkelseshysteriet fører oss i samme retning, det handler om en megatrend. Og dette vil ikke nødvendigvis føre til en bedre verden. Det blir heller en retur til det småborgerlige, moraliserende «landsbysamfunn» som feminister av den gamle skolen (som forakter «metoo») slåss for å frigjøre seg fra. Et samfunn hvor man vokter på hverandre, og de som faller utenfor rollen som «hensynsfullt menneske» må stilles i skammekroken.
Vi kjenner dette igjen fra Norge. Den moralske fordømmelsen av folk som protesterte mot hytteforbudet. En statsminister som bryr seg om hvem som kysser hvem. Som Anna-Sabine Soggiu skriver frustert i Aftenposten:
«Ikke kyss, ikke drikk, ikke pul. Nå orker jeg ikke mer moralpreken fra Bent Høie.»
Soggiu er singel, og peker på at alle tips og råd ser ut til å være tilpasset kjernefamilien:
«Normen vant. Det eneste som nå er tillatt, er det kjernefamilier synes er gøy: Breddeidrett, tur i skog og mark – og å henge hjemme og kjede seg i hjææææl!»
For de som fortviler over utsikten til et slikt samfunn som Winther beskriver, er snart gamle filmer og bøker det eneste sted å flykte. Filmer uten påtrengende politisk budskap, filmer som underholder, ikke oppdrar. Bøker som snakker et utdøende, politisk ukorrekt språk, ikke preget av kritisk raseteori og dekonstruerende diskurs.
Enn så lenge. For som vi vet: Sensuren jobber på høygir, selv den gamle juleklassikeren Fairytales of New York sensureres av BBC. «Det hensynsfulle menneske» må selvsagt skånes for følgende tekstlinje:
You’re a bum
You’re a punk
You’re an old slut on junk
Lying there almost dead on a drip in that bed
You scumbag, you maggot
You cheap lousy faggot
Happy Christmas your arse
I pray God it’s our last
Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!