AP er blant byråene som er anti-Trump i alt det sier og gjør, også i en billedtekst: President Donald Trump has pardoned Michael Flynn, taking direct aim in the final days of his administration at a Russia investigation that he has long insisted was motivated by political bias. Trump announced the pardon on Wednesday, Nov. 25, 2020 calling it his Great Honor. AP Photo/Patrick Semansky/Scanpix

Bak forfølgelsen av tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver Michael Flynn ligger historien om nasjonale institusjoner som er blitt redskap for viljen til makt. Det er en historie som passer dårlig med det bildet vi er vokst opp med av USA. Mediene sørger for ikke å rokke ved det, for da ville de måttet erkjenne at det var USAs første svarte president som forrådte republikken.

Så sterke ord bruker en dyktig journalist som Lee Smith når han skal beskrive framingen av Flynn. Framing er en felle, et setup, slik man ser i mafiafilmer. I gamle Hollywood-filmer er det en sheriff eller en dommer som er korrupt. Obama korrumperte hele institusjoner, som FBI, justisdepartementet og CIA.

Trump måtte benåde Flynn, skriver Smith, for han visste at han ikke kunne beskytte ham hvis han måtte gå av.

Smith skriver i det toneleiet vi forbinder med Weimarrepublikken, eller kanskje Romerriket, når en hersker steg til topps og ville ta et oppgjør med rivaler. Da ble det ikke vist noen nåde. Slik var og er Obama.

The full account of Flynn’s story appears rather to have been excerpted from the history of a totalitarian regime as it first became aware of its appetite for absolute power. At least there’s clarity now. After watching the fate of Trump’s first national security adviser buffeted by the institutions designed to ensure the rule of law, Americans can no longer afford to ignore the forces lining up against them.

Den fullstendige beretningen om Flynn ser ut til å ha blitt tatt ut fra historien til et totalitært regime da det først ble klar over sin appetitt på absolutt makt. I det minste er det klarhet nå. Etter å ha sett skjebnen til Trumps første nasjonale sikkerhetsrådgiver, som ble skviset av institusjonene som var utformet for å sikre rettsstaten, har ikke amerikanere råd til å ignorere styrkene som er stilt opp mot dem.

Amerikanerne har ikke lenger råd til å ignorere kreftene som er stilt opp mot dem. Det er sterke ord.

Men mange amerikanere føler dyp uro og skuffelse. Mange sier de ikke vil stemme i Georgia fordi valget er rigget. Det spiller ingen rolle hva de stemmer. Algoritmene vinner til slutt.

Først beseiret algoritmene ytringsfriheten. Så stjal de valget.

Flynns skjebne er også et varsel om hva som skulle komme under valget: Justisdepartementet offentliggjorde på vårparten FBI-dokumenter som viste at ledelsen satt og planla hvordan de skulle ta Flynn i januar 2017. Dette var etter at undersøkelsen av ham som var påbegynt i august 2016,  viste seg å være resultatløs.

Justisdepartementet bestemte at saken måtte annulleres, men dommer Emmett Sullivan nektet, og utpekte i stedet en settedommer. Dette var en åpen utfordring av justisminister William Barr, og Barr lot det passere.

Obama rykket ut og sa det var justismord å frikjenne et offer for et justismord han selv hadde arrangert. Dermed ga han signalet til opprør mot Barr.

When the DOJ moved to withdraw its case in May, Obama said publicly that Flynn should be charged with perjury. Sullivan appointed a former judge to make Obama’s case against Flynn.

Hva var det Obama hadde så sterkt imot Flynn? Han var en tidligere leder av Forsvarets e-tjeneste, og som sådan visste han om svakhetene og udugeligheten til amerikansk etterretning. Men Obama visste også at med Flynn på plass ville skjelettene ramle ut av skapet. Obamas skjelett. Flynn visste hvor han skulle lete. Hele konspirasjonen mot Trump ville komme for en dag. Derfor måtte Flynn bort.

At Den dype staten klarte dette, svekket Trump og styrket the Resistance. De så at de hadde makt. De følte også at de aldri kom til å bli stilt til ansvar.

De har fått rett, så langt. Fire år senere er kun en enslig FBI-advokat stilt for retten.

Documents declassified in the spring showed that at least 40 Obama lieutenants had Flynn under surveillance, evidence that the former president had promoted a culture of spying on Americans for political purposes.

Halvparten av amerikanerne har ikke peiling på at Obamas toppfolk gikk amok takket være medienes beskyttende hånd.

Washington Post-skribenten David Ignatius lånte ut sin penn til å «frame» Flynn for det som var en helt regulær samtale med den russiske ambassadøren.

On Jan. 12, 2017, Washington Post columnist David Ignatius published the leak of a classified intercept of a call between Trump’s incoming national security adviser and the Russian ambassador to the United States. A Washington Post news article a month later was also sourced to the intercept. Leaking foreign intelligence intercepts is a felony. Because only a limited number of officials have access to documents classified at that level, identifying the criminals would not be difficult.

But after almost four years, no one has been charged with the crime.

12. januar 2017 publiserte Washington Post-spaltist David Ignatius lekkasjen av en klassifisert avlytting av en samtale mellom Trumps påtroppende nasjonale sikkerhetsrådgiver og den russiske ambassadøren til USA. En nyhetsartikkel fra Washington Post en måned senere ble også hentet til avlyttingen. Å lekke utenlandske etterretningsavlyttinger er en forbrytelse. Fordi bare et begrenset antall tjenestemenn har tilgang til dokumenter som er klassifisert på det nivået, ville det ikke være vanskelig å identifisere de kriminelle.

Men etter nesten fire år har ingen blitt siktet for forbrytelsen.

Etter fire år er ingen tatt. Slik er det på punkt etter punkt. William Barr har ikke klart, eller ikke villet, rydde opp. Trump ble sittende omgitt av noen få lojale som Mark Meadows, Richard Grenell og den nye Director of National Intelligence .

Ved hver utnevnelse ble Trumps nominerte gitt negative karakteristikker av mediene. Systematisk.

Resistance, som de kalte seg etter Trumps seier i 2016, har rykket frem, enda modigere enn før. Smith advarer amerikanerne, slik mange nå gjør: Hvis dere vil beholde republikken, må dere forsvare den.

Flynn’s case underscores the new reality—the institutions that were designed to serve the American people, from the FBI and DOJ to the press and the judiciary, have now been turned against them. It appears that the energy required for the true reckoning and repair of our current state will derive its strength, as Flynn’s statements suggest, not only from political sources but also the moral and religious convictions on which the country was founded.

Flynns sak understreker den nye virkeligheten. Institusjonene som var designet for å tjene det amerikanske folket, fra FBI og DOJ til pressen og rettsvesenet, er nå blitt vendt mot dem. Det ser ut til at energien som kreves for det virkelige oppgjøret og reparasjonen av vår nåværende tilstand, vil få sin styrke, som Flynns uttalelser antyder, ikke bare fra politiske kilder, men også fra den moralske og religiøse overbevisningen som landet ble grunnlagt på.

Det er lenge til du får se slike betraktninger i nordiske medier. Vest-Europa synes å gli lenger og lenger ned i myra. Uten å merke det.

 

 

Trump Closes a Dark Chapter for Flynn

Kjøp Asle Tojes bok her! Vi pakker og sender for deg hvis du skriver «julegave» i meldingsfeltet.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂