Gjesteskribent

Glenn Greenwald på pressekonferanse om hans kommende bok om Bolsonaro og korrupsjon i Brasil: “You Can’t Silence This” som etter planen utkommer i 2021. Foto: Ricardo Borges/AP/Scanpix

Rett før presidentvalget i USA sa den amerikanske journalisten Glenn Greenwald (f. 1967) opp sin stilling på den digitale nyhets-kanalen «The Intercept», plattformen han selv var med på å starte i 2013. De to andre redaktørene hadde akkurat sensurert hans artikkel: «The Real Scandal: U.S Media uses Falsehoods to defend Joe Biden from Hunter’s emails».  

Politisk sensur. Greenwald ville fortelle sannheten om Hunter Biden-dokumentene og den antatte korrupsjons-virksomheten knyttet til daværende vise-president Joe Biden og hans sønn.

Biden senior skal ha fremmet sønnens forretningsavtaler i Ukraina og Kina i 2017/2018.  Den Demokratisk-vennlige redaksjonen i «The Intercept» nektet å publisere Greenwald’s artikkelen slik den var før presidentvalget i USA.

Mens Greenwald ville utøve kritisk, avslørende og uavhengige journalistikk, ville redaksjonen hans, som resten av U.S Media, fortie Hunter Biden-saken for alt den var verdt. Greenwald ble anmodet om å fjerne all kritikk av president-kandidaten og hans sønn fra artikkelen. Det ville ikke Greenwald akseptere, og resten er historie; han gikk fra sin stilling i slutten av oktober i år.

Saken har fått mye omtale i pressen, særlig da president Donald Trump og hans administrasjon beskyldte Joe Biden og hans stab for å ha drevet «lukrativ» utenrikspolitikk i Ukraina med den hensikt å hjelpe sønnen Hunter’s forretningsvirksomhet. Reaksjonene på «The Hunter Biden Leaks» blir av noen forstått som fake news, og av andre som ren politisk sensur. Glenn Greenwald tilhører de sistnevnte.  

Silicon Valley og U.S media’s taushet. At far og sønn Biden skal ha samarbeidet om, og med kontakter som gavner Hunter’s private business både i Ukraina og i Kina, og at junior skal ha brukt familienavnet for alt det er verdt for egen vinnings skyld, vil ikke majoriteten av amerikansk media vite noe av, eller undersøk nærmere.

Hunter Biden, som er Joe’s eneste gjenlevende sønn, satt godt betalt i styret i et kinesisk energiselskap. Da anklagene knyttet til mailene og dokumentene i saken ble offentliggjort, nektet både far og sønn for sine kontakter og møtevirksomhet i Ukraina og Kina.

De lever ennå, men er utrydningstruet, de modigste journalistene som ennå våger å grave opp og fortelle den uhildede sannheten om politiske aktuelle, ukorrekte og brennbare saker eller personer på tvers av partipolitiske lojaliteter eller korrekthet, sosial tilhørighet eller kommersielle interesser.

Men skribenter som Greenwald er en utdøende rase moderne mediedissidenter som ikke lar seg korrumpere. De har valgt sitt yrke utifra ønsket om å ta livet av politisk propaganda, korrupsjon og fortielser og å fortelle og referere sannheten uansett hvor «ubehagelig» den er.

Greenwald har i mange intervjuer snakket om hvor viktig han mener det er i dag at journalister som vil fortelle sannheten blir støttet, og ikke sensurer, fortiet og fjernet fra sine plattformer. Hans eneste motiv er å rapportere om hva som rører seg i verden, også i den skjulte, og hvem som beveger den og med hvilke virkemidler. Han forventer, sier han, ikke at hans versjon av saken blir stående ubesvart, men at den kan få andre til å skrive og publisere sine meninger om saker som den brennbare «Hunter Biden-saken».

Bare det, forklarer Greenwald, er god nok journalistikk. 

 

Verden skal bedras. For Greenwald er sannheten et adelsmerke som skrivende. Uten den kan han ikke drive i sitt fag.

Men media vil ikke ha dissidentene, de som opponerer, og det blir stadig flere av dem ettersom terskelen for å bli sensurert flates mer og mer ut. Aviser og nyhetsnettsider verden over lar seg kjøpe, de tør mindre og mindre å publisere annet enn det som gir økte inntekter.

I USA er det langt verre enn her; der skjer det nå daglig at folk må forlate sine stillinger og plattformer for ytringer eller meninger som ikke er «salgbare» eller politisk korrekte.

Man blir bedt om å «modifisere seg» både muntlig og på trykk, og ikke å provosere eller stille kritiske spørsmål eller ha kritiske meninger.

I valgårets USA har få villet publisere artikler som kunne hjelpe Trump å vinne valget, og enda færre ville publisere kritisk stoff om Joe Biden som kunne skade hans kandidatur. Slik kom den amerikanske homofile forfatteren, kommentatoren og journalisten Glenn Greenwald på alles lepper. For Greenwald stod det korrupte ultimatumet han fikk fra sin egen redaksjon for det motsatte av alt han stod for, og hadde arbeidet seg frem mot som journalist; sannheten som drivkraft ville han aldri ofre.

Greenwald sa han heller ville være fattig, arbeidsløs og alene, enn høyt lønnet og assosiert med en medie-plattform som fortiet sannhet og bidro til sensur.      

Fra juss til spionasje. Tidligere har Greenwald, som opprinnelig er jurist, skrevet med egen spalte for The Guardian og nettstedet Salon. Han er forfatter av fire New York Times-bestselgende bøker om juss og politikk. Hans siste bok, dokumentaren og Academy Award-vinneren, No Place to Hide: Edward Snowdon, the NSA, and the U.S Surveillance State (2015) tar opp temaet den amerikanske overvåknings-staten, og gir innblikk i forfatterens erfaringer under arbeidet med Snowdon-saken, hans reiser og møte med den siktede journalisten i Hong Kong i 2013 og med det verdensomspennende såkalte «Snowdon-arkivet».

Greenwald mottok i 2008 debut-prisen fra Park Center I.F. Stone Award for Independant Journalism og han fikk Online Journalism Award i 2010. Senere har Greenwald mottatt mange andre priser før han i 2014 mottok den høyest hengende Pulitzer-prisen for «public service» og sitt virke som journalist og skribent/forfatter.    

Birgitte C. Huitfeldt, sakprosa-forfatter, litteraturviter/MA og journalist  

Kjøp julegaver fra Document Forlags utsøkte utvalg her!

Kjøp Halvor Foslis klassiker her!