Gjesteskribent

Heddal stavkirke er den største stavkirken. I motsetning til landets andre stavkirker har denne stått tilnærmet uendret siden den ble oppført, og har derfor beholdt sin opprinnelige form. Kirken ble bygget i første halvdel av 1200-tallet.

Første gang kirken omtales i skriftlige kilder, er i 1315. Kirken er en trearmet korskirke. Sydportalen fra midt på 1300-tallet er utskåret med forenklet løpende planterekke, sammenflettete ringer og figurer på kapitelene. 

Dateringen av kirken har vist seg å være vanskelig da den har en sammensatt bygningshistorie. Materialene brukt i kirken slik den fremstår i dag, kommer fra ulike eldre bygninger. Årringsdatering av treverket viser at tømmeret angivelig ble felt i 1196. Usikkerheten ligger i at det ikke ble funnet noen barkkant. Imidlertid viser andre prøver at det finnes eldre treverk. Bærestolpen i skipet har gitt en datering til år 900. Det vil si at den var i bruk midt i vikingtiden. 

Det finnes et sagn om oppføringen av stavkirken som har opphav i vikingenes gudelære. Det vil si at myten om kirken er eldre enn kirken eller minst like gammel som bærestolpen.

Sagn forteller om hvordan kirken ble bygget på tre dager: «Fem bønder i Heddal slo seg sammen om å reise kirken. En dag traff en av dem, Raud Rygi, en ukjent mann som var villig til å bygge kirken, men bare om han fikk oppfylt én av tre ting; Raud Rygi måtte enten skaffe sol og måne ned fra himmelen, la sitt hjerteblod renne eller gjette navnet på den fremmede. Det siste mente Raud han skulle ha god tid til å greie, og så gikk han med på avtalen. Men Raud fikk liten tid på seg til å løse gåten. Alt første natta var alle materialene på plass, den andre natta reiste spiret seg, og tredje dagen ville kirka stå ferdig. I redsel for livet gikk Raud over jordene sine og grunna over navnet til denne fremmede. Da han var kommet i nærheten av Svintruberget (som man ser syd–øst for kirken), hørte han en vakker og sterk sang inne fra fjellet: ’Hys, hys vesle båne, imorgo kjem Finn med måne, sol og kristenhjarte ei skåne til moro og leiker for båne.’

Dermed var gåten løst. Byggmesteren var trollet Finn, og han bodde i Svintruberget. Slik berget Raud Rygi livet, og Heddal fikk sin kirke. Men Finn kunne ikke tåle klangen fra kirkeklokkene, og derfor flyttet han senere til fjellet Himingen.»

Bygningen ble ombygget i 1849–51 og restaurert i 1950-årene. Til tross for endringene er store deler av den middelalderske konstruksjonen bevart. 

Stavkirken var bygdas hovedkirke i middelalderen, noe den fortsatt er.

Kjøp Prosessen mot Israel fra Document Forlag!

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også