Kultur

Agathe Backer-Grøndahl (1847-1907) – xylografi fra 1884, trolig utført av H. C. Olsen (1845–1909)

Hvis noen etter hvert får lese og høre noe annet enn forventet, så må jeg bare beklage. Språk er nå engang skumle saker, det erfarer alle skrivende og skravlende syndere. Mangt kan forstås på mange måter. I språket som i kunsten, savner man ofte entydighet, men i kunstnerisk sammenheng er entydighet ikke så viktig. De mangetydige og diffuse aspektene ved det store kunstverket – og især ved musikken – blir vel nettopp det mest verdifulle? De gir oss det uutsigelige, det uhåndgripelige, i kunstens budskap. Vi aner noe som ikke kan uttrykkes med ord, men som gir oss økt erkjennelse – av et eller annet!

Hvilken norsk kvinne har vel noen gang skrevet vakrere sanger enn Agathe Backer Grøndahl, og hvem har vel skildret aftenens og nattens skjønnhet bedre i musikk enn hun? Så la oss nå gå inn i kveldens selsomme skumring sammen med henne og deretter følge henne inn i nattens dypere dunkelhet. Kanskje kan vi sammen oppleve noe vidunderlig!

Men først litt biografisk stoff om denne enestående pianistinnen, komponistinnen og husmoren.

Hun var en glitrende stjerne på sitt instrument og ble beundret langt utenfor Norges grenser. Særlig hennes tolkning av Beethovens Keiserkonsert ble høyt verdsatt. Selvsagt fremførte hun også Griegs a-moll konsert. Dette sier nok om hennes pianistiske evner.

Hun er trolig den største av våre kvinnelige komponister. Imidlertid delte hun skjebne med mange andre kvinner i musikken og kunsten på den tiden: Hun hadde krevende plikter som ektefelle og mor. De tok tid og krefter. Det ble umulig å komponere stort dimensjonerte verker. Så skrev hun i stedet sanger og klaverstykker hvorav flere holder et svært høyt nivå.

Her skal vi begrense oss til fire av de mange sangene hennes, tre med norsk tekst og en med dansk. Hun tonesatte for øvrig ikke bare norske og danske tekster, men også tyske, svenske, engelske og franske. Musikken til sangene nedenfor smelter mykt og vart sammen med teksten. Tonene og ordene blir til et fortryllende hele.

1. Agathe Backer Grøndahl: Aftnen er stille (utg. 1874) – Tekst: Bjørnstjerne Bjørnson

Bjørnstjerne Bjørnson trenger ingen biografisk utredning. Diktet er hentet fra hans Digte og Sange (1870) og har der tittelen Stevnemødet. Det består av fem vers, men antallet som synges varierer.

Vi hører om en fredfylt aften hvor stjernene funkler på vinterhimmelen, hvor havet slår is-lagt mot strendene og hvor hele naturen synes å stunde mot det som skal komme, mot vår og sommer. Alt leder med en uimotståelig kraft jeg-personens tanker hen til den elskede, til en kjærlighetens sommer. Mennesket er en del av naturen og påvirkes av den.

Aftnen er stille,
timerne trille
lydløse ned i det evige væld. (1)
Kun mine tanker
lyttende vanker, –
vil hun ej komme i kvæld,
– ej komme i kvæld?

Vinteren drømmer,
stjernerne svømmer
gennem dens florlette syner og ler,
nævnende sommer,
elskov og blommer, –
tør hun ej møde mig mer,
– ej møde mig mer?

Havet, med panden
is-lagt mod stranden,
sukker i længsel og rejsesyg ro.
Skibe for anker,
sejlfyldte tanker, –
o, vi må findes, vi to,
– må findes, vi to!

(1) Væld = vell: stor mengde, flom, strøm («et vell av følelser»); hver ny time går inn i en evig strøm av timer.)

2. Agathe Backer Grøndahl: Mot kveld (utg. 1899) – Tekst: Andreas Jynge

Andreas Grimelund Jynge ble født i Skien og var både dikter og embetsmann. Han utga to diktsamlinger, Viser og Vers (1896) og Egne veie (1903). Mot kveld er nok hans mest kjente dikt.

I forrige sang var det vinter. Nå er det sommer, kanskje midtsommerkveld? Her påvirkes ikke dikteren av naturen, av hva han ser, han beskriver det bare. Men du hvor vakkert han gjør det! Disse få linjene om kveldens overgang til natt er ren romantisk poesi, ren skjønnhet. Vi får et stemningsbilde nesten uten like, så enkelt, så liketil – bare sankthansormen lyser litt trollskap inn i halvmørket.

Alle de duggvaate blomster har sennt
Solen det sisste Godnat.
Sanktehansormen sin lykte har tennt, (2)
sitter og lyser i krat.
Sommerfugl tat sine duggsokker paa
lagt sig til hvile i klokken den blaa
drømmer saa deilig om solen,
drømmer om duft af fiolen.

(2) Sankthansorm: En bille (lampyris noctiluca) som kan sende ut et intenst gulgrønt lys. Det norske navnet kommer både av at den er enklest å finne ved sankthanstider og av at den vingeløse hunnen som gir det sterkeste lyset, kan se ut som en orm eller en larve.

3. Agathe Backer Grøndahl: Valborgsnat (utg. 1894) – Tekst: Vilhelm Krag

Vilhelm Krag ble født i Kristiansand. Han var lyriker, forfatter, journalist og en betydelig kulturpersonlighet. I dette diktet møter vi ham som ekte nyromantiker med forkjærlighet for naturens trolskhet.

Det er ikke lenger kveld. Nå er natten kommet. Det er Valborgsnatt, heksenes og mystikkens natt!

I dette diktet står vi ikke utenfor og ser på noe som utspiller seg, nei her er vi selv – du og jeg – en del av natten og skogen. Vi sitter der inne, vi smelter sammen med altet, og vi kjærtegner den elskede! Så derfor: Vær stille! Lytt! Det viskes og tiskes! Kjenn selv på duftene! Hør selv på lydene! Se selv dansen, leken, spillet, alvene – alt er der! Vær med du også! Ta del!

Træd stilt, træd stilt, det er Valborgsnat! (3)
Det hvisker så sært i det mørke krat, /…/ selsomt
og hæggen dufter i lunde.
Og nattågen breder sig blå som vang./…/ nattågen: natt-tåken
og bækken dæmper sin rislende sang,
og alle de blomster blunde.

Se der, de der under orekrat!
Der er dans i skoge ved Valborgsnat
og leg på lønlige veie. /… / leg: lek
Og guldhønen spiller på silkestreng, (4)
og alverne danser på moseseng,
og blege violer neie.

Og se – der kommer en lygtemand, (5)
han render omkring med en glorød brand
og gir sig til at lyse.
Og myggene vimser i florlet særk, /…/ særk: underplagg for kvinner
og græshoppen messer ret som en klerk, /…/klerk: prestevidd person
og tussefar snur sin kyse. /…/ tussefar: underjordisk vesen

Og hæggen dufter ved Valborgsnat,
det hvisker så sært i det mørke krat, /…/ sært: selsom
og alver danser i lunde.
Så stilt du sidder i søndagsskrud,
og taus jeg kysser min hvide brud,
mens alle de blomster blunde.

(3) Valborgsnat: Valborgsnatt, natten mellom 30.april og 1.mai har både et kristent og et hedensk innhold. Det er på den ene siden en katolsk feiring til minne om Sankt Valborg, på den annen side en vårfest med hedenske røtter. Ifølge folketroen var det heksesabbat denne natten.

(4) Guldhønen: Marihønene har en viktig plass i sagn og folkekultur. De knyttes ofte til jomfru Maria, og det heter seg at de bringer lykke.

(5) Lygtemand: En lyktemann er en liten, blafrende og flakkende flamme eller et liknende lys som kan vise seg over myrlendt jord. Også kalt vettelys eller alvelys. Ifølge folketroen var lyktemenn overnaturlige skapninger – kanskje barn som var døde uten å være blitt døpt. De streifet om på myrene for å lokke folk på villspor.

4. Agathe Backer Grøndahl: Sildig (utg.1887) – Tekst: Holger Drachmann.

Holger Henrik Herboldt Drachmann er en dansk lyriker, dramatiker og kunstmaler. Han var vel kjent i Norge på denne tiden, og både Edvard Grieg og Christian Sinding har tonesatt dikt av ham.

Med dette diktet forlater vi alt som er overnaturlig og diffust. Det er en natt uten mystikk, men ikke uten kjærlighet. Beskrivelsen av naturen og omgivelsene er nøktern og realistisk, men romantiske anstrøk viser seg i henvendelsen til den elskede. Komponisten tonesetter to av diktets i alt fem vers. Kanskje gjør det godt nå med litt fastere grunn under føttene?

Nu, da de Alle sover,
Og Fiskerlejet er tyst,
Og Vinden er vendt og staar over
Imod den fremmede Kyst;
Nu, da de trællende Vover /…/ Vover: bølger
Har Ro, til det atter blir lyst,
Nu vil jeg lette ved Havets
Strande mit fulde Bryst.

Ak, Elskede, Du som sover
Langt borte paa Puden tyst,
Og aner ej, hvilke Vover
Der slumrer paa denne Kyst,
Du rækker i Drømme over,
Vil hælde Dig op til mit Bryst, —
Du véd ej, at Freden er borte,
Saa saare det atter blir lyst. /…/ saa saare: så snart, når bare