Det mangler bare at Aftenposten gjør ansiktene på bildet klikkbare med adresse. Doxxing kalles det i USA. Der går tog av aktivister ut i boligområdene, lyser inn i husene og skriker: – Vi vil ha husene deres.

Aftenposten viet tirsdag forsiden til en gjennomgang av 185 norske toppbyråkrater de som styrer den norske stat –, og den viser at alle bortsett fra én er hvite. Hvithet er blitt det fremste kriteriet å bedømme folk ut fra, i en nasjon så langt mot nord at befolkningen har utviklet hvit hud over årtusener. Nå er det blitt et politisk problem. Et hinder for omdanning av Norge til et multietnisk samfunn.

Men hvordan samsvarer bruk av hudfarge som primær kvalitet i forhold til det som skal være kjennetegnet på et moderne samfunn? Hudfarge er noe man er født med. Det kan vi ikke gjøre noe med. Nordmenn er hvite. Nå får de høre at de skal ha dårlig samvittighet for å være det.

Aftenposten har kastet seg på woke-kulturen i USA. Den tenker «kritisk raseteori». Den segregerer mennesker etter hudfarge.

Hvem er det som pusher denne ideologien i Aftenposten? Finnes det ingen med historisk hukommelse om Aftenpostens tvilsomme forhold til det nye Tyskland? Også den gang lot avisen seg besnære.

Dette er en sterk ideologisk strømning. New York Times har innlemmet the 1619 Project som en bærebjelke. Det postulerer at grunnleggelsen av USA ikke bygget på religionsfrihet, men på slaveri.

Folkene bak woke-kulturen og BLM er marxistisk-inspirerte, tilhengere av flytende seksualitet, anti-hvite og anti-amerikanske.

Dette er tanker som står fjernt fra selv vanlig norsk venstreside. Aftenposten formidler sin kartlegging av byråkratiet som om det gjaldt den vanlige kjønnskvoteringen på 70-tallet, som nå oppdateres med mennesker fra en annen kulturbakgrunn.

Det er helt feil. Dette er en militant, rasifisert tenkning som inndeler mennesker etter hudfarge. Det er en hersketeknikk for å tvinge folk til underkastelse ut fra deres hudfarge, og målet er de hvite. Svenskene omfavnet denne ideologien lenge før den ble toneangivende i USA. Sveriges siste bidrag til kulturen blir å være avantgarde i underkastelse. Men det passer ikke norsk lynne. Vi er ikke slik. Vi kjøper ikke bullshit i tonnevis og innbiller oss at det er gull.

Aftenposten forsøker å bake giften inn i 70-tallets feminisme og borgerrettigheter. Men det er skjærende falskt. Når man siterer Akhenaton de Leon i ingressen, forstår man at de selger bullshit. De Leon er en marginal person som har forsøkt å utnytte svak integrering til å fremme seg selv. Selv med en stat som leter etter personer som ham, er han marginal. Ganske enkelt fordi han ikke er verdt å lytte til.

Det er lagt mye arbeid i artikkelen med den kvalmende tittelen «Staten er hvit».

I mine ører lyder dette som et ekko av 1930-årene. Staten er jødisk, eller plutokratisk. Å typebestemme ut fra rase burde være et no-no for enhver redaksjon. Men Aftenposten kjører det frem som om det er en stor samfunnsoppgave å rette på det.

Hvordan føler byråkratene som er avbildet å bli hengt ut som «hvite»?

Før var det mennkvinner. Nå er det rase. Dette er et kvantesprang. Nedover.

Aftenposten bruker tidligere sosiologiske markører til å forsterke den negative bestemmelsen av «hvit»:

Det er noen flere menn enn kvinner (de er altså like gode/skyldige), gjennomsnittsalderen er 55 år (slipper ikke til unge), de bor konsentrert i Oslo/Akershus/Bærum (stimulerer antipatien mot vestkanten), de tjener godt over gjennomsnittet (fortjener de egentlig det når de er hvite?).

Det skrives eksplisitt at:

Et fåtall bor i bydeler med høy innvandrerandel.

Færre og færre nordmenn gjør det. Alle vet årsaken. Områdene blir ubeboelige. Det vet Aftenposten. Kunne vi få et kart over hvor journalistene i Aftenposten bor?

Men det er slik den nye raseteorien fungerer: Det er en mistenkeliggjøring, en mistenksomhetens ideologi. Hvis du er hvit, må du bevise at du gjør deg fortjent til å tilhøre det nye fellesskapet.

Det lyder faktisk som et ekko av «du vet hva»: I det nye Germania måtte man også gjøre seg fortjent til å være medlem av det nye folkefellesskapet. Er det derfor Erna ustanselig snakker om dugnad? Det lyder også i mine ører som at vi skal gjøre oss fortjent til noe. Jeg har lyst til å svare: «Nei, takk, jeg klarer meg godt som det er, vi har ikke behov for noe nytt fellesskap.»

Men det er dette Aftenposten gjerne vil være med på å bygge.

Rett etter George Floyd hadde avisen en tilsvarende artikkel der innvandrere sto frem og «vitnet» om hvor rasistiske nordmenn er.

Hvem har mage til å utnytte et dødsfall til et ideologisk korstog mot sitt eget folk? Eller tilhører ikke lenger de hvite journalistene i Aftenposten det norske folk? Vil de bytte det ut?

Det ser slik ut.

Fordi den nye raseinndelingen utspiller seg på bakgrunn av en reell befolkningsutskiftning, får den preg av å være rettet mot nordmenn. Det er enda en vri på Reinfeldt og Ernas «Det er ikke deres nordmennenes og svenskenes land. De andre har ikke bare like mye rett til det. De har mer rett til det, for de har den rette hudfargen. Dere som er hvite, må gjøre dere fortjent.»

Hvis noen tror dette er tull, så les og lær om kursene som avholdes for ansatte i offentlig sektor i USA, delstater og føderalt. Store institusjoner som FBI og NASA (!) holder kurs hvor konsulenter med skyhøye honorarer innprenter de ansatte med hvit hudfarge at de lider av «hvite privilegier», og dét må avlæres! De må forstå at den hvite overlegenheten kommer inn med morsmelken.

 

Nikolai Astrup jatter med denne tankegangen overfor Aftenposten/E24:

– Vi må være åpne om at ubevisst diskriminerende holdninger hos arbeidsgiver kan påvirke ansettelser også i staten, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) til Aftenposten/E24.

Han har det politiske ansvaret for statens arbeidsgiverpolitikk, og er nådeløs i dommen over den norske stats arbeid med å rekruttere personer med innvandrerbakgrunn til toppjobber i det norske byråkratiet.

Dette er woke-kulturen i full blomst. Dette kalles virtue signalling på amerikansk: Man må signalisere at man har de rette dyder. Men det er aldri snakk om de andres dyder.

Når det er snakk om antall muslimer i befolkningen eller utlendinger generelt, vil man gjerne snakke tallet ned. Når det er snakk om representasjon, snakker man det opp:

Dermed er statlige ledere langt fra å lykkes i å representere mengden personer med innvandrerbakgrunn, som utgjør 18,2 prosent av befolkningen, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Men når Aftenposten bare finner én med utenlandsk bakgrunn blant de 185, kan det vel hende at det har å gjøre med noe annet enn rase? Kan kvalifikasjoner ha noe å si?

Når representasjonen er så lav, kan det ha noe å gjøre med kvaliteten på de menneskene norske myndigheter har importert. Med det mener vi utdanningsnivå og generell kulturtilpasning.

Integreringen har ikke gått bra. Den går dårligere. En liten del klarer seg bra fordi de ønsker å bli integrert. Men en stor del går det så dårlig for at det sprenger alle budsjett og skaper store sosiale problemer, i skole og i kriminalitet. Lysene viser rødt.

Da er det Aftenposten kommer opp med sesam-sesam-kortet: Rase. Med hudfarge som kriterium er alle problemer løst. Da vil de nye borgerne seile inn i styre og stell. Aftenposten later som om dette er rettferdighet. Det er like rettferdig som det Social Justice-krigerne i USA driver med, de som brenner byene ned.

Aftenposten er like «konstruktiv». Man river ned tilliten mellom menneskene. Avisen har lagt inn bilder av de 185.

Det mangler bare at Aftenposten gjør ansiktene på bildet klikkbare og vedlegger de avbildedes adresse. Doxxing kalles det i USA. Der går tog av aktivister ut i boligområdene, lyser inn i husene og skriker: – Vi vil ha husene deres.

Det er dette sentimentet Aftenposten appellerer til med sitt oppslag.

 

Artikkelen er bak mur: Staten styres av hvite

 

Bestill Kent Andersens bok om klimasaken her!

 

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort: [simpay id=»280380″]

Eller du kan velge et enkeltbeløp: [simpay id=»282505″]

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal:


 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.