Statsminister Erna Solberg flørter med kritisk raseteori og mener strukturell rasisme er et fenomen i Norge. Kan man fortsatt kalle Høyre for et konservativt parti? Foto: Gorm Kallestad / NTB

I et intervju med Nettavisen sier vår statsminister Erna Solberg (H) at hun ikke liker å bruke begrepet «strukturell rasisme», men erkjenner at slike strukturer er et problem i Norge.

Document har tidligere skrevet om hvordan varaordføreren i Oslo, som føler seg diskriminert av hvite, eldre menn fordi hun ikke er utnevnt til ordførerkandidat, mener at kommuneansatte må kurses i strukturell rasisme. Det handler om kritisk raseteori, som vi har omtalt en rekke ganger.

På spørsmål fra Nettavisen om Norge er et «strukturelt rasistisk land», svarer statsministeren:

– Jeg har forsøkt å si at vi ikke skal bruke ordet strukturell rasisme fordi folk ikke skjønner hva det er.

– Hvis man mener at du får en systematikk i et land som ikke er tilsiktet – som gjør at folk opplever at de ikke får samme mulighet fordi de har en annen hudfarge, etnisitet, religion eller et annet navn –, så finnes det i vårt samfunn.

Så snakker hun om jobbsøknader og «biasen» vi alle har, «altså fordommene som vi selv ikke er bevisst på». På engelsk heter dette unconscious bias. Alle hvite mennesker er rasister, om enn ubevisst.

Dette er helt på linje med sinnssyke teorier fra radikale forfattere som Robin DiAngelo, som skrev boken White Fragility. Den konservative kommentatoren Ben Shapiro beskriver dette makkverket som tidenes verste bok. Nå ser det ut til at vår statsminister lar seg inspirere.

Også USAs president Joe Biden vil tvinge dette tankesettet på amerikanske skoleelever.

Strukturell rasisme betyr at enkelte raser prioriteres i lovverket og samfunnets institusjoner, på en måte som fører til en vedvarende diskriminering av minoriteter. Tilhengere av denne teorien hevder også at et samfunn kan være rasistisk selv om lovene ikke er rasistiske.

Det finnes en form for systematisk rasisme i Norge. Den såkalte rasismeparagrafen (§ 185) gir spesiell beskyttelse til utvalgte mennesker basert på kjønn, legning, religion og rase.

Vi har kvotering av alle slag, hvor dine evner ikke lenger anses som det viktigste elementet når stillinger utlyses.

I USA gikk president Biden ut med at kun bedrifter som var ledet av personer med mørk hud, eller av kvinner, var de eneste som skulle motta en støttepakke etter covid-19-pandemien og nedstengningene.

Og vår statsminister mener altså at bedriftene våre må «tenke gjennom» dette fenomenet.

– Å forstå det er viktig; det har jeg sagt i mange år. Jeg har møtt næringslivsledere og sagt at de må tenke gjennom hvordan deres HR-avdelinger jobber for mangfold. Og hvordan de jobber for at dette ikke blir en systematikk som gjør at de mister gode talenter.

– Vi gjør jo noe med det i staten nå, ved at vi har anonyme søknader til noen jobber. Og så har vi et forsøk for å se om det gir noen andre resultater enn vi ellers ville fått.

Ingen har noensinne forklart på en logisk måte hvorfor denne formen for «mangfold» er verdifullt. Den eneste formen for mangfold jeg verdsetter, er et mangfold av meninger. Men dét liker ikke woke-mafiaen.

En bedrift som ikke velger de beste folkene fordi de føler seg presset til å følge disse reglene om kvotering, mangfold og inkludering, vil på lang sikt tape i konkurransen. Dette gjelder selvsagt også for bedrifter som velger kun hvite mennesker hvis det finnes folk med en annen hudfarge som er bedre egnet.

Det kan man blant annet se på den triste tilstanden i norsk politikk, med partier som ser ut til å kvotere inn middelmådigheter gitt at de har riktig kjønn, legning, hudfarge og religion.

Hudfarge og religion burde være uinteressant. Men vår statsminister følger woke-bølgen. Det er som forventet, men bør uansett registreres av oss i «sammensuriet».

Solberg får ikke så mye støtte i den vedlagte spørreundersøkelsen, hvor 86 prosent av dem som har deltatt, svarer nei på spørsmålet om det finnes «strukturell rasisme» i Norge.

Nettavisen

Kjøp Halvor Foslis bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.