Sakset/Fra hofta

«Den stygge andungen» av H.C. Andersen er en klassisk historie om mobbing. Andungen oppdaget til slutt at den var en svane, etter lenge å ha utholdt andungenes mobbing. Illustrasjon: Milo Winter (1888–1956), illustrasjon i en amerikansk utgivelse av eventyr fra 1916 (Wikimedia).

 

En del mennesker med mørkere hud enn vanlig i Norge utsettes for ubehag, mobbing, ekskludering og i verste fall vold. Det må erkjennes.

Tirsdag ettermiddag ble Rune Soltvedts sønn på åtte år omringet av fire eldre gutter på Sola og mobbet for hudfargen sin.

Men mørkhudede som mobbes, har storsamfunnet i ryggen, de har offentlige etater på laget, de har lovverket og rettsvesenet på sin side, og de slipper lett til i mediene med sine erfaringer.

Document skriver mest om innvandrere som begår vold og gjør andre til offer, innfødte norske eller fra egen gruppe. Men vi erkjenner at det finnes denne typen klassisk hvit rasisme – også i Norge.

Grunnen til at vi ikke prioriterer dette stoffet, er at denne rasismen har så mange andre talspersoner, og tilfellene er sjelden svært grove. Gammelmediene gir ofte nokså beskjedne overgrep (som vi selvsagt også beklager og gjerne skulle sett ugjort) får store oppslag i aviser og tv-kanaler som ellers ofte påfallende fortier grove tilfeller av det som ofte noe misvisende kalles omvendt rasisme.

I dag har VG et større oppslag om en liten gutt på 8 år som ble omringet og mobbet av større barn på Sola i Rogaland.

8-åringen forteller at han tirsdag var på vei hjem fra en lang dag på Røyneberg barneskole utenfor Stavanger da fire eldre gutter plutselig flokket seg rundt ham og begynte å mobbe ham for å være brun i huden.

– Jeg ble redd. Jeg forstår ikke hvorfor folk er stygge med andre på grunn av hudfargen. Jeg blir lei meg når andre sier sånne ting, forteller sønnen, som VG har valgt å anonymisere på grunn av hans unge alder.

Faren ble selv adoptert fra Colombia til Røyneberg i Sola kommune som 2-åring, og han har selv erfaring med plagsom rasisme i sin oppvekst.

– Han sa at de kalte ham for ting og at de hadde sagt at han var en «skitten liten neger». Jeg ble sjokkert og sint, for jeg klarte ikke å fatte hvordan så store barn kunne være så slemme mot en liten 8-åring, forteller Soltvedt til VG.

Mobberne var eldre gutter. Faren har derfor vært i kontakt med rektor Lill Wegner Thomassen på Sola ungdomsskole, som kaller det «en utrolig grov sak» og selvsagt tar hendelsen alvorlig:

– Vi ble kontaktet av far. Det setter vi veldig pris på. Vi har jobbet for å finne ut om det er elever her hos oss, for vi fikk et signalement. Det arbeidet er vi ikke ferdige med. Vi er en stor skole med mange elever, men vi jobber med saken, forteller Wegner Thomassen til VG.

Pappaen tar nå et oppgjør med rasisme i «det norske samfunnet», melder VG.

Det er dette som blir feil: Det norske samfunnet og det norske statsapparatet er klart anti-rasistisk. Denne pappaen har skolen med seg, kirkene, idrettslagene, ombudene, politiet, alle medier (inkludert Document) og de aller, aller fleste elevene og foreldrene: Vi fordømmer alle mobbingen av hans sønn, og finner den skammelig.

Men det er og blir en overdrivelse å peke generelt på samfunnet når det handler om fire gutter som driver med noe som gutter (og jenter) har gjort til alle tider – erting og mobbing. Mobbing kan skje på ulikt grunnlag: kroppsfasong, utstående ører, stamming, hudfarge, hårfarge, dialekt, etnisk opprinnelse, religion.

Vi skal slå ned på mobbing og erting, motarbeide det, og det er et evigvarende arbeid som kalles oppdragelse (sosialisering på fint), men det trengs ikke noe oppgjør med rasisme i det norske samfunnet. Det oppgjøret er tatt for lengst.

Når en rektor kaller denne episoden for «en utrolig grov sak», hva skal en rektor – og vi andre, gammelmediene inkludert – da kalle nyheter som den om torturen, voldtekten og forsøk på å begrave to unge svenske gutter levende på en kirkegård utenfor Stockholm, en ugjerning begått av to med innvandrerbakgrunn?

Det er her den doble standarden blir så tydelig, noe som såkalte alternative medier i lang tid beundringsverdig og med rette har påpekt.

Det handler om å beskytte våre lokalsamfunn ikke bare mot verbal mobbing, som er ille nok, men fra ekstremt sosialt forfall.

 

Bestill Kent Andersens store klimabok her!

Kjøp Halvor Foslis bok her!