Sakset/Fra hofta

Milo Winter (1888–1956), illustrasjon av «Den stygge andungen» fra en amerikansk utgivelse av H.C. Andersens eventyr fra 1916 (Wikimedia). Tittelskikkelsen oppdaget til slutt at den var en svane, etter lenge å ha utholdt store og små enders mobbing.

Forfatteren Hilde Henriksens skjebne er ikke unik i det miljøet hun tilhørte. Det vet alle norske forfattere, kunstnere, journalister, komikere eller andre tilknyttet media, kultur og underholdningsbransjen i Norge.

I september i år ble Henriksens barnebok «Sitronlemonaden» klaget inn til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) av samfunnsdebattant Mina Adampour. Boken ble anklaget for å ha rasistisk innhold. Forfatter og norsklærer Hilde Henriksen er nå 70 prosent sykmeldt på grunn av belastningen dette har medført.

Sverte-, bakvaske- og utfrysningskulturen i norsk kultur, media og underholdningsbransje er godt kjent for den som er i bransjen, og står ikke tilbake for den kulturen en finner i religiøst kontrollerte failed states.

Kultur, media og underholdningsbransjen er på mange måter Norges minst kjente dysfunksjonelle parallellsamfunn.

Dens eksistensgrunnlag er parallellsamfunnets: økonomiske bidrag fra staten. Den lavt fungerendes sosialbidrag, det uselvstendige barnets ukepenger.

Den innbyrdes kampen om statens finansielle gunst som da utspiller seg i bransjen, som alle i bransjen kjenner og som forfatteren Henriksen nå har gjort seg sine erfaringer med, skaper et usunt klima, hvor taperne kjemper seg imellom for å skvise den andre ut. Slik at pappaen, Kulturdepartementet eller sosialkontorets midler skal bli en selv til del.

I kampen brukes alle midler.

Rasismeanklagen er et slikt.

Douglas Murray sa en gang om det å bli uthengt som rasist at dette var en svært alvorlig anklage, som får store konsekvenser for den det gjelder.

For den som anklager en annen for rasisme, får det ingen konsekvenser.

De fleste av oss som blir utsatt for det Henriksen ble, går videre til andre bransjer. Våre anklagere går videre som om ingenting var hendt.

Da jeg selv ble uthengt og mistet jobben, på grunn av det samme som Henriksen nå blir anklaget for – med den påfølgende unnskyldning for den angivelige rasismen overfor Noman Mubashir, fra Nettavisens Kjetil Mæland – gikk jeg videre til den selvstendige publikasjonen Document.
Det er slik de fleste gjør: En forlater bransjen og finner en ny levevei.

Anklagerne blir igjen og fortsetter jakten på nye ofre. Det er aldri mobberne som må bytte skole.

Jeg gjør et tankeeksperiment om denne bransjen, som – enten i det stille eller i full offentlighet – jakter sine kolleger, folk som Henriksen, som Tore Sagen:

Hva hadde skjedd om en fjernet all statlig sosialstønad til media, kultur og underholdningsbransjen, og i stedet overlot til aktørene om å samarbeide med hverandre, med de mest livsdyktige, om å skaffe seg et publikum, og slik overleve? Slik en hver annen sunn normal bedrift må gjøre.





 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok «Svindlere, svermere og sjarlataner» fra Document Forlag her. Nå satt ned fra 399 til 230 kroner!