Sakset/Fra hofta

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix.

Nylig ble komikeren Tore Sagen hengt ut offentlig som rasist.
Sagen ble felt av sine egne.

Internt i miljøet Sagen tilhører – kultur, underholdning, media – har den antirasistiske menneskejakten pågått over tid. Sagen er ikke den første som har blitt tatt. Men det er sjelden at det har foregått så åpenlyst og fått så stor oppmerksomhet som i Sagens tilfelle.

Ikke når det har dreid seg om en av deres egne. Personer utenfor miljøet, og gjerne på høyresiden, har vært regnet som fritt vilt, og det har etterhvert blitt en ren rutine å henge disse ut i offentligheten.

Når det gjelder miljøets egne, har det heller vært snakk om en stille utfrysning, diskret baktaling, sladder og sverting.

Den såkalte kampen mot rasismen har altså vært ført på to fronter. Én åpenlys jakt på kjente personer som står utenfor miljøet av etablerte anti-rasister og venstreorienterte kultur, media og underholdningsartister. Og én mer diskret jakt på personer internt i miljøet.

Med hensyn til sistnevnte har denne jakten også hatt et betydelig aspekt av intern kontroll. En holder hverandre nede og holder hverandre i sjakk gjennom den uuttalte trusselen – en vet hva som skjer dersom en blir utpekt. Utpekt og stemplet blir en dersom en gjør seg upopulær, har en eller annen form for suksess, blir mislikt av innflytelsesrike personer etc. eller på andre måter stikker seg ut, eller tilkjennegir at en ikke tilhører flokken.

I denne type kamp mot rasisme er motivasjonen å kontrollere og kvitte seg med kolleger eller personer i miljøet, snarere enn å belyse rasismens krefter der den finnes i samfunnet.
Heller ikke den profesjonelle antirasismen, i form av statlig subsidierte organisasjoner, har fokus på å motarbeide og fokusere på reell rasisme i samfunnet.

Her synes motivasjonen i stedet å være å lete med lys og lykte etter – og i noen tilfeller fabrikkere – enkeltepisoder, som har til hensikt å bevise en utbredt og altoverskyggende rasisme i det norske samfunnet, i den hensikt å diskreditere etnisk norske og det norske samfunnet, og derved rettferdiggjøre sin egen eksistensberettigelse og levebrød.

Begge disse miljøene – det offisielle, statsubsidierte organiserte miljøet og de uoffisielle miljøene innen kultur, media, underholdning – har imidlertid for lengst mistet grepet og fokus overfor de som skulle være antirasismens kampsaker, nemlig å belyse og motarbeide reell rasisme i samfunnet.

For den som selv har tilhørt miljøer farget av venstresidens holdninger – innenfor kultur, media, underholdning, ideelle organisasjoner eller som er offentlige personer på utenfor venstresiden, og som har vært utsatt for den menneskejakten som bl.a. Sagen selv har bedrevet, er det selvsagt en sann svir å se miljøet ete sine egne i full offentlighet.

Men i disse dager holder nettverket Scandza Forum en konferanse i Oslo hvor blant annet professor og forfatter Greg Johnson er invitert som foredragsholder. Et arrangement som burde fått betydelig oppmerksomhet fra antirasismens heltemodige riddere på Marienlyst, i VG, Aftenposten og ellers i kultur- og underholdningslivet. Men som i stedet blir viet like liten oppmerksomhet som tilsvarende arrangementer i visse religiøse miljøer i Norge.

Vet du hvem Greg Johnson er? Vet du hvem Abu Usamah at-Thahabi er?
Nei. Men du vet hvem Tore Sagen er.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.