Kommentar

Et velfungerende samfunn er bygget på et fundament av tillit, samhandling og gjensidig respekt mellom innbyggerne. Dette «samfunnslimet» er i ferd med å gå i oppløsning.

Hva skjer med familier eller organisasjoner som skyver alle problemer «under teppet» og unngår å legge problemene på bordet, ærlig og oppriktig, og finne gode løsninger? Et miljø der hersketeknikkene og frykten råder? Sakte men sikkert forvitrer samhold, tillit og for organisasjonens del, produktiviteten. Ansatte sier opp og finner nye jobber, familiemedlemmer er ikke på talefot.

Det er ikke til å unngå at vi både har dysfunksjonelle organisasjoner og dysfunksjonelle familier i et samfunn. Men hva når samfunnet utvikler seg i dysfunksjonell retning? Hvem skal da ta grep og forsøke å rette opp skuta?

Et samfunn der viktige problemer har blitt tabu å debattere, eller de som «bretter dem ut» og påpeker fare og risiko blir hengt ut og marginalisert, er på vei i en dysfunksjonell retning. En organisasjon som ikke har øye for risiko og forsøker å justere retning, vil etter hvert gå nedenom og hjem (med mindre den får leve videre på kunstig åndedrett).

I Norge i dag er det mange fakta som blir skjult  for befolkningen – eller som mange frykter å ta opp, selv om de skulle ha kunnskapen. Samtidig venner mange seg åpenbart til en gradvis polarisering og forverring av samfunnet og oppløsning av «samfunnslimet». Selv en terrorhandling på en ganske ordinær Kiwi-butikk, midt på dagen i Oslo, får få til å sperre øynene opp. Samme helg blir en mann skutt i foten, av en farlig gjengkriminell som går fritt i gatene til tross for alvorlige tiltaler. Ett par dager senere slåss maskerte menn i gatene i Trondheim og en mann blir skutt en vanlig tirsdag morgen, på gaten i Kristiansand. Denne lørdagen braket 17 ungdommer sammen på Linderud i Oslo, bevæpnet blant annet med øks og machete. Hvor mange diskuterer dette sjokkert over lunsjen mandag? Hvor mange medier vil «grave» mer i disse stadig gjentakende slåsskampene?

Rettssaker kommer og går, uten at media er synlig interesserte. Saker blir innimellom undersøkt nærmere av media, men ofte hører vi ikke noe mer – og intet blir satt i sammenheng med tidligere hendelser eller hva slags miljøer disse personene tilhører.

I tillegg vokser konservative religiøse miljøer; antall moskeer har vokst med over 60 prosent fra de siste ti årene. En sjelden gang blir det dokumentert hva som faktisk kan bli formidlet i en moske, som i artikkelen; «Moskeen som setter kvinnene på lydløst» i Nettavisen før helga. Her forteller Ragnhild Inga Holst om da Mufti Abdur-Rahman ibn Yusuf Mangera besøkte moskeen Masjid Aisha på Holmlia. Kvinner blir loset inn i egen inngang og døren inn til storsalen med mennene er låst. Men hva er det imamen forteller?

Foto: Skjermdump Youtube

Ifølge imamen er enden nær. Hvordan vet vi det? Det står i koranen. Mange tegn i tiden bekrefter det som står i koranen. Barn som ikke hører på foreldrene, er et slikt tegn. Dans og musikk, særlig når man lytter til den med øreplugger, er et annet. Det at man har klokker som snakker med telefonen, som gjør at man snart kan snakke med skoene sine, er definitivt et viktig signal.

Det kommer fram i mange prekener, sa han, og viste til at disse faktisk kan lastes ned. Jeg lette etter ironi i ansiktet på skjermen, men så det ikke. Amerikanske steroidfrø gjør jorda ufruktbar, fortsatte han. Så var det alle som var kjærester uten å være gift. Og de som var gifte som hadde utenomekteskapelige affærer, i Storbritannia var det veldig mange som levde slik, fortalte han.

Dette livet er bare en fase. Den riktige fasen er den etter dette livet.

Mange religiøse muslimer hevder stadig å være en sårbar liten minoritet i Norge, og de religiøse miljøene får derfor være i fred for myndigheters og mediers oppmerksomhet, til tross for en formidabel vekst. De som opplever befolknings- og kulturendringene på kroppen, blir satt raskt på plass om de skulle fortelle om egne opplevelser og bekymringer.

For de fleste mennesker i Norge er dette en totalt ukjent verden og mediene gjør heller ikke noe for å belyse den. Vi hører om problemene på Holmlia. Kan det ha noe å gjøre med budskaper som dette?

Samtidig vokser de økonomiske forskjellene i Norge. En nylig utkommet forskningsrapport fra Frisch-senteret dokumenterer det mange ikke har fått lov til å mene i mange år; «Utviklingen går feil vei for dem som er oppvokst i de fattigste hjemmene – mye fordi de ikke er i arbeid. Forklaringen er hovedsakelig innvandringen». Rapporten viser klart at norske arbeidere er erstattet av utenlandske arbeidstakere, til langt dårlige lønnsbetingelser og vilkår innenfor mange bransjer. Når de som da blir skviset ut av arbeidsmarked og kjenner seg marginalisert av samfunnet i tillegg blir påklistret merkelapper som «rasist» og «hatefull» når de påpeker fakta, er polariseringen av samfunnet rimelig åpenbar.

For få vil og tør debattere – og i mens løsner samfunnslimet, dag for dag.

nettavisen.no.    frisch.uio.no

 

 

 

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.