Jeg kan godt forstå personer med innvandrerbakgrunn som gir uttrykk for skepsis til innfødte antirasister. De har grunn til å føle seg brukt og utnyttet av personer med en skjult agenda, både politisk og økonomisk.

Først litt fakta: SOS rasisme ble dannet i 1985, etter inspirasjon fra SOS Racisme i Frankrike, som ble startet året før. SOS Rasisme var de første årene underlagt Antirasistisk Senter og skulle være en ikke-voldelig tverrpolitisk organisasjon. Fra 1993 og utover ble SOS Rasisme kuppet av mer ekstreme krefter og ble samtidig en selvstendig medlemsorganisasjon. I 2006 avslørte Dagens Næringsliv at SOS Rasisme hadde nære bånd til den kommunistiske gruppa Tjen Folket. I perioden 2010 til 2012 ble SOS Rasisme etterforsket og dømt for å ha svindlet til seg til sammen 16 millioner kroner. I 2013 ble SOS Rasisme begjært konkurs. Etter den tid har organisasjonen forsøkt å blåse liv i seg selv igjen med navnet Nye SOS Rasisme, men alt tyder på at det er de samme gamle personene fra Tjen Folket miljøet som står bak. Dagbladet avslørte for øvrig i mars 2012 at personer med tilknytning til SOS Rasisme var aktivt med på å bygge opp Norwegian Defence League (NDL), med den kyniske hensikt å skape et fiendebilde.

Hvordan har det vært mulig for en dekkorganisasjon som SOS Rasisme å lure så mange?

Siden den organiserte antirasismen hele tiden har hatt en bredside mot høyresiden har den langt på vei lyktes i å fremstille seg som en upolitisk ideell virksomhet. Media lukket tidlig øynene og politikere fra sentrum og ut på venstresiden vasket sine hender. Mellom parter som i utgangspunktet står svært fjernt fra hverandre oppsto det en stille allianse basert på gjensidig nytteverdi. Media holdt kjeft, politikerne gav penger og antirasistene leverte ”rapporter” der FrP ble flettet inn i tekster hvor ord som nazisme og rasisme florerte. Media holdt kjeft fordi FrP vil fjerne pressestøtten og er definert som en fiende, mens politiske motstandere ikke hadde noe imot at FrP ble blandet sammen med nazisme og rasisme. Tvert imot, moralens voktere bar gjerne bensin til bålet. Høyre så hva som utartet seg og hoppet lydig hver gang en antigutt, eller antijente, hvisket ordet; rasisme.

Dette er i grove trekk historien bak antirasistvåpenet som falt i fanget til politiske ørkenvandrere og ble brukt av stalinistene bak SOS Rasisme for alt det var verd. I tillegg klarte de selvutnevnte antirasistene, med god hjelp fra enkelte intellektuelle, det utrolige å innvilge seg selv eksklusiv definisjonsrett, herunder bestemme hvem som er eksponert for rasisme, hvorfor de blir eksponert, og viktigst av alt; hvem som eksponerer rasisme.

Tilbake til ingressen: Det har brutt ut åpen konflikt mellom personer med innvandrerbakgrunn og personer bak den innfødte organiserte antirasismen. I Norge har lederen for Islam Nett i et innlegg publisert i Dagbladet 2-10-13, uttalt at ledende personer i Antirasistisk Senter sprer rasisme og hat. Han mener senteret blir brukt som plattform for å spre rasisme. I Sverige blir innfødte hvite antirasister anklaget for å være rasister av antirasister med innvandrerbakgrunn.

Antirasistene har definert rasismebeskyldninger slik at den som mener seg selv utsatt for rasisme praktisk talt alltid har rett og man plikter å ta beskyldningene på høyeste alvor. Om det er noe hold i beskyldningene har underordnet betydning, det skal alltid legges størst vekt på den part som fremsetter anklagene. Det er altså snakk om motsatt bevisbyrde, der den utpekte rasist plikter å bevise sin eventuelle uskyld. Basert på denne standarden kan hvite innfødte antirasister betraktes som rasister i det øyeblikk en person med annen hudfarge beskylder dem for rasisme og de hvite antirasistene plikter å legge frem bevis for at de ikke er rasister. Så langt kan jeg ikke se noen slike beviser fremlagt fra Antirasistisk Senter.

At det før eller senere ville oppstå skjæring mellom den organiserte antirasismen og personer og grupper med innvandrerbakgrunn har lenge ligget i kortene. Det er tross alt en viss gangavstand mellom venstreorienterte dagdrømmere og innvandrere med kulturelle og religiøse røtter fra en annen kant av verden.

Med sin bredside mot høyresiden har antirasistene skapt et bilde av samfunnet der rasisme florerer i ulike sjatteringer og mange innvandrere kan selvsagt tro det er noe i påstandene, slik at rasisme blir et koblingspunkt for alt som butter imot på livets landevei. I tillegg har det oppstått konkurranse mellom antirasister og innvandrere som på hver sin side forsøker å tiltrekke seg de samme personene og pengene til sin organisasjon.

Dissident har levert mange artikler til Document. Noen kan virke lettere utdaterte, men inneholder likevel tanker som er verdt å få med seg.