PFU konkluderte med at Document gikk lenger i sin fremstilling enn det var grunnlag for, og at det ble publisert sterke beskyldninger som utløste klagers rett på samtidig imøtegåelse. Utvalget fant også at leserkommentarer brøt med god presseskikk.

Document publiserte i januar 2026 en nyhetsartikkel med tittelen «Harald Klungtveit med sjokk-uttalelse etter at en konservativ aktivist ble angrepet: – FAFO». Saken ble også omtalt i TV-sendingen «Rett på sak med Espen Teigen», under tittelen «Ytre venstre elsker vold», samt i flere meldinger på sosiale medier fra Documents journalist.

Bakgrunnen for publiseringene var en melding Klungtveit hadde lagt ut på X, der han skrev «FAFO» som kommentar til en video som ifølge Document viste at aktivisten Jake Lang, kjent for å ha deltatt i Kongress-stormingen 6. januar 2021, ble utsatt for grov vold av motdemonstranter i Minneapolis.

Klagers syn: Harald Klungtveit, ansvarlig redaktør i Filter Nyheter, mente Document fremsatte alvorlige og uriktige beskyldninger om at han støttet politisk motivert vold og var en «voldsforherligende ekstremist». Han forklarte at meldingen «FAFO» var ment som en sarkastisk referanse til et kjent slagord, og ikke som en støtte til voldsbruk. Han innvendte dessuten at den aktuelle videoen heller ikke viste voldshandlinger, men at Jake Lang ble presset fra området. Klager anførte at Document aldri tok kontakt med ham for opplysningskontroll eller samtidig imøtegåelse. Videre argumenterte han for at Espen Teigens aktivitet på X måtte anses som en del av Documents redaksjonelle virksomhet på grunn av profilens innhold og utforming med Document-logo og slagord, samt lenke til mediet. Klager mente også at Document blandet sammen fakta og kommentarer, og at de unnlot å moderere hatefulle ytringer i kommentarfeltet som oppfordret til vold mot ham.

Mediets syn: Document avviste brudd på god presseskikk og mente at tolkningen av klagers uttalelse var rimelig. Redaksjonen viste til at akronymet «FAFO» («fuck around, find out») alminnelig forstås som en konstatering av at noen fortjener de negative konsekvensene de utsettes for, noe som ga saklig grunnlag for vinklingen. Mediet anførte at det ikke forelå et krav om samtidig imøtegåelse, da omtalen var en verdivurdering av klagers offentlige ytringer. Videre hevdet Document at journalistens X-konto var privat og falt utenfor PFUs område. Redaksjonen mente det var et tydelig skille mellom nyhetsartikler og meningspubliseringer, og at klager som en profilert redaktør måtte tåle kraftig kritikk. Når det gjaldt kommentarfeltet, erkjente mediet at enkelte innlegg var over streken, men opplyste at rutinene ble skjerpet etter klagen.

PFUs vurdering: Sak nr. 023/26 2 Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at utgangspunktet for klagesaken er en kort kommentar fra klager på X, som resulterte i flere publiseringer på ulike flater, signert én og samme journalist i Document. PFU kan forstå at klager har reagert på at journalisten både dekket saken på nyhetsplass og kommenterte den. Imidlertid er det ikke et presseetisk forbud mot at en redaksjonell medarbeider gjør begge deler, men utvalget minner på generelt grunnlag om at mediene skal gjøre det klart hva som er fakta, og hva som er kommentar, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.2. PFU understreker også at dersom mediene skal ha troverdighet, forutsetter det at redaksjonen opptrer upartisk og belyser de ulike sidene av en sak, og at publikum ikke risikerer å lese redaksjonens meninger som faktum, fordi det kan føre til at man får en feilaktig oppfatning av saken. Som det går frem av VVP 3.2, skal mediene opptre kildekritisk, tilstrebe kildebredde og sørge for at opplysninger som gis, er korrekte. Slik utvalget ser det, er dette det mest sentrale punktet å gjøre en vurdering av her.

Faktiske påstander på meningsplass

Etter utvalgets syn må den påklagede tv-sendingen og ytringene i sosiale medier betraktes som publiseringer innen meningssjangeren. Som PFU har påpekt tidligere, skal det være stor takhøyde på meningsplass, og et visst rom for både kraftige spissformuleringer og feiltolkninger. Det betyr likevel ikke at meningsinnlegg er fritatt presseetikkens krav, og at det ikke finnes en grense for hva som kan aksepteres. Slik utvalget ser det, trår Document over en slik grense når journalisten i sosiale medier og i tv-sendingen fremsetter konstaterende påstander om at klager mener Jake Lang «fortjente å bli knivstukket og slått av mobben», «utsatt for heftig vold», at klager «legger ut et bilde av den volden», og legitimerer og støtter «bruken av vold mot folk basert på deres meninger, bakgrunn, etnisitet, holdninger». Slike formuleringer kan vanskelig anses som rene meningsytringer og verdivurderinger, slik redaksjonen legger til grunn, men fremstår derimot som påstander med et faktisk innhold som må belegges med kilder, jf. VVP 3.2. PFU understreker at Document var i sin fulle rett til å rette et kritisk søkelys mot klagers kommentar på X, men finner at avisen har gått lenger enn det var dekning for. Rommet i presseetikken for spissformuleringer skal ikke gå på bekostning av kravet om å gi publikum et riktig bilde av saken, og derigjennom legge til rette for en saklig og opplyst debatt.

Noe mer forbehold på nyhetsplass

Når det gjelder den påklagede nyhetsartikkelen, merker utvalget seg at Document er mindre konstaterende. Utvalget merker seg også at påstanden om at klager «heier frem voldsbruk» er en gjengivelse av hva flere på X skal ha stilt spørsmål ved, og at Document også siterer hva klager skal ha svart på dette. Under noe tvil lander PFU på at denne publiseringen er innenfor det presseetisk akseptable.

Anklager som utløste imøtegåelsesrett

Som utvalget har understreket tidligere, må medieaktører, som klager, som selv besitter publiseringsmakt, tåle mye. Det fritar likevel ikke Document fra det presseetiske kravet om å gi mulighet til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14, hvis sterke beskyldninger med faktisk innhold publiseres. Det mener utvalget at det ble i dette tilfellet. PFU viser særlig til Sak nr. 023/26 3 anklagene i tv-sendingen om at klager forherliger og legitimerer vold, og at han trakasserer folk på høyresiden.

Uakseptable leserkommentarer

Utvalget ser videre at Documents fremstilling kan ha påvirket hvordan kommentarfeltet utviklet seg, og PFU understreker redaksjonens ansvar for å moderere debatten, jf. VVP 4.17. Slik utvalget ser det, ble det publisert leserkommentarer som kan leses som trusler mot klager, noe som åpenbart er i strid med god presseskikk.

Document har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 3.2, 4.14 og 4.17.

Oslo, 27. mai 2026

Anne Weider Aasen, Ellen Ophaug, Eivind Ljøstad, Kjetil H. Dale, Ylva Lindberg, Ingrid Rosendorf Joys, Kjersti Thorbjørnsrud

For framføring i relevant sendetid: «Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, konkluderte med at Document brøt god presseskikk i sendingen Rett på sak med Espen Teigen 19. januar i år, da det ble fremsatt konstaterende påstander om at Harald Klungtveit i Filter Nyheter forherliger og legitimerer vold, og trakasserer folk på høyresiden. PFU slo fast at Document gikk lenger i sin fremstilling enn det var dekning for, og at det ble publisert sterke beskyldninger som utløste Klungtveits rett på samtidig imøtegåelse.»

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål. E-post: pfu@presse.no