Klagen gjelder et program publisert av Document kalt «Vårt naive Norge». I en episode om hatkriminalitet, identifiseres en kvinne som er anmeldt for hatefulle ytringer, oppfordring til folkemord og asylbedrageri. Programserien ble ledet av nyhetsredaktør i Document, som hadde med seg en fast gjest, omtalt som tipser og profesjonell gransker. Gjesten hadde bistått i anmeldelsen av kvinnen.

Klager er den omtalte kvinnen. Hun reagerer på at det i programmet rettes sterke, faktiske beskyldninger mot henne, uten at hun har fått mulighet til samtidig imøtegåelse. Klager reagerer også på at Document har utelatt vesentlig informasjon, som hun mener er viktig for å forstå bakgrunnen for saken. Hun reagerer også på identifisering og bildebruk. Videre mener klager at Document samarbeider med denne kilden på en måte som bryter med Vær Varsom-plakaten. Det pekes på at kilden har økonomiske og ideologiske motiv.

Document avviser brudd på god presseskikk. Slik Document ser det, er klager på grunn av sin aktivitet i sosiale medier å oppfatte som en offentlig person og en politiker. Redaksjonen mener klager derfor må tåle å få sine egne uttalelser karakterisert som «hatkriminalitet», og således ikke har krav på samtidig imøtegåelse. Document mener dette må forstås som en løpende meningsutveksling, og viser til at klager, etter at PFU-klagen ble mottatt, fikk tilbud om tilsvar. Videre avvises alle klagers påstander om kilden. Document skriver at programmet er åpne om denne kildens bakgrunn og hans interesser.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) merker seg at klager mener Document opptrer på en måte som bryter med Vær Varsom-plakaten (VVP) 2.1, 2.2 og 2.3, om at pressen må ivareta egen integritet og troverdighet. Slik utvalget ser det, er det tydelig for publikum at kilden har en agenda. PFU kan ikke finne grunnlag for at kilden har utøvet et press som har utfordret den redaksjonelle friheten i dette tilfellet. For PFU fremstår det som at redaksjonen selv har tatt et valg om å dekke temaet. PFU mener temaet åpenbart har offentlig interesse.

Videre ser PFU at konteksten omkring kommentarene klager har vist til, er fjernet, noe som gjør det vanskelig for PFU å vurdere innholdet opp mot påstander om dobbeltroller og interessekonflikter. PFU minner imidlertid om viktigheten av å opptre på en måte som ikke svekker publikums tillit til at mediene opptrer fritt og uavhengig, og at mediene må skille fakta og kommentar.

Det ligger i pressens samfunnsrolle å omtale det som skjer i samfunnet, inkludert det som rører seg i sosiale medier. Mediene må derfor kunne ettergå personer som uttrykker sterke og kontroversielle meninger, og utvalget mener det var berettiget å rette et kritisk søkelys på klagers aktivitet på nett. Slik utvalget ser det, måtte klager i dette tilfellet akseptere å bli identifisert. PFU mener imidlertid at klager skulle fått mulighet til å svare på de sterke beskyldningene som ble rettet mot henne, jf. VVP 4.14, om samtidig imøtegåelse. PFU understreker at kravet til samtidig imøtegåelse gjelder uansett når det fremsettes sterke beskyldninger av faktisk art.

Videre peker PFU på VVP 3.2 som handler om kildekritikk, kildebredde og kontroll av opplysninger. Punktene 3.2 og 4.14 omtales ofte som tvillingpunkter i presseetikken. Dette fordi den som blir utsatt for kritikk ofte også er en sentral kilde i saken.

I dette tilfellet påfører fraværet av klagers imøtegåelse programmet en så stor svakhet at det også er i brudd med VVP 3.2. PFU minner om at dersom en kilde har en direkte partsinteresse i en sak, foreligger det en åpenbar grunn til å utvise en særlig kritisk holdning fra redaksjonens side.

Document har brutt god presseskikk på punkt 3.2 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo 25. november 2021
Anne Weider Aasen, Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge, Nina Fjeldheim, Melissa Jocelyn Lesamana

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål. E-post: pfu@presse.no