Det er seks år siden George Floyd-drapet og den påfølgende verdensomspennende kampanjen Black Lives Matter dominerte nyhetsbildet. For noen måneder siden skjedde det et annet drap, på 18-åringen Henry Nowak. Men det er først noen måneder senere skjebnen hans har kommet til overflaten. Og ikke engang nå ser det ut til å ha fått noen oppmerksomhet utenfor Storbritannia. Men Nowak var hvit, og drapsmannen tilhører en etnisk minoritet. Historien om Henry Nowak passer ikke inn i narrativet.

Henry Nowak var en 18 år gammel polsk-britisk student ved Southampton University, hvor han studerte finans og regnskapsføring. Han gikk hjem en kveld etter å ha vært ute med venner, da han ble angrepet av en mann av sørasiatisk herkomst. Mannen – Vickrum Digwa – hadde en 21 centimeter lang kniv som han brukte til å knivstikke Nowak. Da politiet ankom stedet, var det Nowak, og ikke Digwa, som ble lagt i håndjern. Da de skjønte at han var alvorlig skadet, ble medisinsk hjelp tilkalt, men livet hans sto ikke til å redde. Digwa påsto at han hadde blitt angrepet først, og at han hadde agert i selvforsvar. Han påsto også at Nowak var beruset, noe retten fastslår ikke var tilfelle. Nowak selv filmet deler av sammenstøtet, og Digwa sier i opptaket «I’m a bad man.»

Rettssaken pågår fortsatt, så ingen dom er avsagt foreløpig. En nyhetsartikkel hos BBC er likevel beskrivende for hvordan saken vinkles i hovedstrømsmediene. Her er perspektivet til Digwa det sentrale:

«Jeg gikk for å blokkere telefonen. Jeg tok den også. Det var da han slo til meg … han tok turbanen min, han dro den av hodet mitt. Da jeg bøyde meg over, begynte han å si «jeg skal (banneord) deg opp, jeg skal drepe deg. Jeg følte at han ville bruke kirpanen (kniv som sikher bruker, red.anm.) mot meg.» BBC forteller så at Digwa sa han ikke mente å stikke Nowak i brystet da han dyttet ham fra seg, og gråt da han hørte at han var død.»

«Tydelig emosjonell fortalte den tiltalte retten: Jeg er lei meg for at det skjedde.»

Sympatien ligger altså hos drapsmannen. Det finnes ingen bevis på at Nowak hadde angrepet Digwa først. Likevel er vinklingen BBC bruker, tydelig fra Digwas perspektiv. Som nyhetsformidler skal de selvsagt også formidle dette, men språket er lavmælt og udramatisk. Det er viktig for BBC å støtte opp om narrativet at dette var en uheldig, men uvanlig og tragisk hendelse, uten overlegg. Retten vil avgjøre – men BBC har allerede valgt side.

Direkte konsekvens av dumsnillhet

Det er derfor ikke så rart at det stort sett er uavhengige medier og aktører på britisk høyreside, «the online right», som podkasteren Carl Benjamin (også kjent som Sargon of Akkad) kaller denne bevegelsen, som har tatt tak i skjebnen til Nowak og nekter å gå forbi den i stillhet. Nowaks skjebne er nemlig en direkte konsekvens av dumsnillheten som antirasismen har avlet frem. Mennesker med en annen hudfarge enn hvit skal tas med silkehansker, for ingen vil bli beskyldt for å være rasist. Dette er det blitt advart om helt siden George Floyd og Black Lives Matter. Kritikere av antirasismen – eller kritisk raseteori – har forsøkt å fortelle om farene ved å dele inn mennesker i kategorier basert på hudfarge. Det var jo dét Martin Luther King jr. sa, men antirasistene ville ikke høre. For dem er hvite mennesker onde, og alle andre er gode.

Hadde politiet reagert likedan og unngått å tilkalle helsehjelp med en gang dersom gjerningsmannen var hvit og offeret tilhørte en etnisk minoritet, hadde det garantert blitt overskrifter ikke bare på britisk høyreside, men overalt i mediene. Kanskje hadde vi også hørt om det i norske medier. Terskelen er dessverre høy for at norske journalister skal gidde å rapportere om noe som ikke passer inn i det verdensbildet de har som venstrevridde nyhetsformidlere. Hadde det vært omvendt, kunne de i samme slengen fortalt om den forferdelige rasisten Nigel Farage og fascistpartiet Reform UK, og spunnet på hvordan trumpismen sprer seg i Storbritannia og resten av Europa. Hva kan de si når en hvit europeer blir drept av en asiat? De kan i alle fall ikke si at at det finnes rasisme mot hvite og at drapet føyer seg inn i en trend.

Men det er dessverre ikke første gangen et lignende angrep skjer på britisk jord. Bhekisani Matabiswana, fra Zimbabwe, er nettopp blitt funnet skyldig i på ha drept Luke Harden etter at sistnevnte dro hjem fra fest i Manchester. Harden ble slått og trampet på mens han lå forsvarsløs på bakken. Grooming gang-skandalen, eller voldtektsgjeng-skandalen, er enda et eksempel der myndighetene ikke har lyst til å ta tak i kriminalitet mot briter, fordi det risikerer å gi dem et rykte som rasister. Dette er godt dokumentert og ikke synsing fra min side. Her er en artikkel som beskriver problemet – fra så langt tilbake som 2014!

Grooming-industrien i UK, for ubehagelig å se

Det finnes nok av andre eksempler på drap og overgrep utført av «nye briter,» og uansett hva statistikken viser (og den er dessverre mangelfull), kommer vi ikke bort fra det faktum at disse lovbruddene er helt unødvendige. Både kriminalitet og innvandring til Storbritannia er ute av kontroll, og når 14 millioner nye mennesker blir importert i løpet av en tiårsperiode, er det ikke annet å vente enn økte sosiale problemer.

Beskjed om å holde kjeft

For noen dager siden, i etterkant av Unite the Kingdom-marsjen i London, viste Zia Yusuf i Reform noen videoer laget for partiet på TikTok, om innvandring og dens konsekvenser, under dekke av den nye Online Safety Act, en lov som visstnok skal beskytte folk fra skadelig innhold på internett. Loven blir isteden brukt politisk, nettopp for å forsøke å legge lokk på temaer som Labour har bestemt ikke skal diskuteres. Det er en form for antirasisme som isteden fyrer opp under helt legitime bekymringer og som risikerer å gå over styr når man blir fortalt at man ikke kan diskutere dem åpent. Isteden blir store deler av befolkningen rasist-forklart – og får streng beskjed om å holde kjeft.

Briter generelt er selvsagt ikke rasister. Storbritannia er blant de minst rasistiske land i verden. Og ingen har sagt at alle innvandrere fra Midtøsten og Afrika hater hvite mennesker. Men de senere år har det vært altfor mange hendelser som involverer ikke-britiske gjerningsmenn og britiske ofre. Southport-massakren, der Valdo Calocane drepte tre i Nottingham i 2023, og drapet på Rhiannon Whyte, som jobbet på et hotell for asylanter, er bare noen av disse. Det har kommet frem i ettertid at antirasismen også var en bidragsyter til Valdo Calocanes drapsfest. Han burde ha vært innesperret på grunn av sine alvorlige mentale helseproblemer, men fagfolkene som behandlet ham, var redd for å bli stemplet som rasister, så de lot ham heller gå fri.

Det er ingen «White Lives Matter»-bevegelse per se, for de fleste skjønner at utviklingen ikke handler om hudfarge. Det handler heller om kultur, og kulturer som kræsjer og som vanskelig lar seg forene. Det vi ser isteden, er Tommy Robinsons Unite the Kingdom, suksessen til Reform UK og «the Online Right,» som kommuniserer om skjebner til ofre som Henry Nowak, ofre som ellers ville gått under radaren. Men Henry Nowaks liv betydde noe, ikke bare for hans venner og familie, men for et samfunn som ikke kan fortsette å behandle folk forskjellig på grunn av hudfarge.

Kjøp «Den grønne guden» av Giulio Meotti her!