Gjesteskribent

Demonstrasjonen «We can’t breathe – rettferdighet for George Floyd» utenfor Stortinget fredag. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Det er nesten surrealistisk å bevitne massesuggesjonen og den revolusjonære oppblussingen i vårt siviliserte, opplyste og velstående samfunn. Det er temmelig spesielt at tilsynelatende oppegående mennesker uttrykker støtte til voldelige marxistbevegelser som splitter mennesker basert på hudfarge, terroriserer det amerikanske samfunnet og leder landet på randen av borgerkrig.

Artikkelen ble først publisert på Preben Dimmens Facebook-side, og er gjengitt med hans tillatelse.

Det er uforståelig hvordan enkelte nordmenn kan konkludere med at det vil gagne det norske samfunnet – på noen som helst måte – å invitere Black Lives Matter og andre rasefikserte bevegelser til gatene våre, eller at promotering av dem på sosiale medier vil hjelpe svarte mennesker. Noen henger seg antageligvis bare på trenden fordi at de simpelthen vil markere motstand mot rasisme. Fair enough. Alle oppegående mennesker i landet vårt er dog enig at rasisme er noe svineri, i den forstand at man dømmer noen utelukkende på grunn av hudfarge. Vi er veldig, veldig, veldig tolerante her på berget.

Dessverre er det mange godhetsposører og radikaliserte som tydelig støtter narrativet til Black Lives Matter, og som teatralsk signaliserer hvor gode mennesker de er, hvor «woke» de er, hvor glødende engasjert de er i de intellektuelle spørsmålene, eller hvor villige de er til å ydmyke og piske seg selv offentlig på grunn av at man er hvit. Herregud, så tåpelig.

White privilege, my ass. Hvilken eventyrverden lever de i!? Skal alle hvite unnskylde seg og legge seg paddeflate, underkaste seg og piske seg selv hardt fordi at man ble født hvit? Kan ikke man ha gjennomgått noe vondt, vanskelig eller helt jævlig i livet sitt hvis man er hvit? Er det en dans på roser? Fy faen så frekk og rasistisk det går an å være. Og alt på grunn av hudfargen. Kollektiv synd og skyld.

Er det et stort tomrom blant enkelte privilegerte nordmenn som må fylles med selvhat? Jeg registrerer jo riktig nok at det hovedsakelig er snakk om middelklassefolk og oppover som dyds-signaliserer og selvskader på et slags forvridd hvit-messiansk vis på sosiale medier og i gatene. Det gir kanskje mening. Men ta å finn dere noe å bedre å gjøre! Hjelp barn i Afrika for eksempel, hvis dere oppriktig er så engasjert i at Black Lives Matter. Det er fryktelige tilstander i de afrikanske slummene nå, så kanskje dere kunne ha engasjert dere i dette, i stedet for å kalle hvite folk rasister, splitte samfunnet og finansiere revolusjon.

I USA er samfunnslimet i ferd med å forvitre. Kyniske aktører lykkes tilsynelatende i å sette menneskegrupper opp mot hverandre basert på hudfarge. Disse ødeleggende bølgene av vold, hærverk, overfall, plyndring og regelrett terrorisering av sivilbefolkningen treffer stadig flere amerikanske byer, og vi ser bilder og videoer av såkalte fredelige demonstranter som banker opp meningsmotstandere, myrder politimenn (deriblant svarte politimenn), gir helt uskyldige mennesker juling pga. hudfargen deres, knuser og velter parkerte og forbikjørende biler, drar utenforstående ut av bilene sine og banker dem opp, bryter seg inn i butikker og raserer lokale arbeidsplasser, ødelegger privat eiendom og angriper – og i noen tilfeller dreper – politimenn som forsøker å forhindre totalt anarki i gatene og livsfare for normale mennesker.

Etter måneder med lockdown og økonomisk helvete for bedriftseiere, kommer dette. Folkemobber som bryter seg inn, plyndrer og slår dem konkurs. De som støtter terroristene (og jeg har sett flere av dem på Facebook) må mangle noe sosialt, mentalt, eller rett og slett være forvokste barn uten innsikt i hvor utfordrende det faktisk er å drive forretning. Først holdt kinaviruset på å ta livet av forretninga, så kommer «dine egne», bryter de samme smittevernreglene som du – som lovlydig borger – har måttet forholde deg til og nesten gått konkurs på grunn av, og raserer forretningen, ødelegger eiendommen og stjeler pengene dine. Gud straffe sådant. Amen!

Den svarte populasjonen i USA tjener ingenting på Black Lives Matter! Det politiske etablissementet forsøker å holde den svarte populasjonen på den ideologiske plantasjen. Heldigvis får man flere og flere unge, svarte intellektuelle som står opp imot disse mytene. Og de får – takk og lov – mange tilhengere. Institusjonell rasisme er en løgn og en renspikka myte som ikke har rot i empirien. Det er en politisk og kulturell ideologi som dyrker offermentalitet, statlig avhengighet og splittelse mellom etnisitetene i USA. De største problemene i de afroamerikanske miljøene er fraværet av fedre, fraværet av politi i gatene, den utbredte kriminaliteten som forhindrer investeringer i nabolagene, samt glorifisering av voldelig gangsterkultur og dyrking av offermentalitet i møte med omverden.

Spesielt er det fraværet av fedre som har skapt en situasjon hvor ca. halvparten av de innsatte i amerikanske fengsler er afroamerikanere, mens afroamerikanere bare utgjør 13% av den amerikanske populasjonen. Omtrent samtlige av de innsatte svarte er menn, og de aller, aller fleste er svarte UNGE MENN. Det vil si at ca. 3-4% av den amerikanske populasjonen utgjør nesten halvparten av fengselspopulasjonen.

Vokser en afroamerikansk gutt opp uten en farsfigur i huset, har han fem (5) ganger større sannsynlighet for å være fattig, ni (9) ganger større sannsynlighet for å ikke fullføre skolen og tjue (20) ganger større sannsynlighet for å havne i fengsel.

I 1995 var det «bare» 25% av afroamerikanske barn som ble født utenfor ekteskap. I dag er det ca. 75%.

Det svarte samfunnet i USA trenger flere fedre, flere politimenn, flere rollemodeller, og sist men ikke minst, forsoning. De trenger ikke ansvarsfraskrivelse, opptøyer, vold, splittelse, politiløse og kriminalitetspregede gater. Er ikke det åpenbart?

Kriminalstatistikken er tydelig.

Hendelser hvor svarte menn blir drept av politiet har hatt en nedgang på ca. 75% de siste 45 årene. Det er ikke noen større sannsynlighet for at en hvit politimann skyter en svart mistenkt, enn at en svart politimann skyter en svart mistenkt.

Det er større sannsynlighet for at du blir truffet av lynet i løpet av ett år, enn at du som ubevæpnet svart mann blir drept av en hvit politimann.

Det var bare 10 hendelser hvor en hvit politimann drepte en ubevæpnet svart mann i fjor. 9 av 10 tilfeller var berettiget og godt dokumentert med vitner, hvor drapet forekom som følge av voldsomt angrep fra den mistenkte, eller som følge av vådeskudd (som var ett tilfelle, hvor en svart politimann fyrte av en kule som drepte en svart mistenkt ved uhell, under et basketak mellom de to). I det tiende tilfellet ble politimannen dømt etter å ha skutt en dame som kom opp til politibilen. Han fikk sin straff. Han var forresten svart. Ikke at det spiller noen rolle. Det ser man enkelt når man begynner å lese seg opp. Hvert år har man selvsagt hendelser hvor det forekommer politibrutalitet. Det er uunngåelig. Men det straffes. Politibrutalitet straffes! Det er heller ikke USAs første rodeo.

Svart mot svart drapskriminalitet er den mest sannsynlige dødsårsaken for unge svarte menn. Det er syv ganger større sannsynlighet for en ung svart mann å bli myrdet, enn for en hvit ung mann. Dette begås av «egne», ikke rasistiske hvite, og er enda et argument for at flere, ikke færre politimenn bør patruljere gatene som er preget av gjengkriminalitet og innbrudd. Flere svarte dreper hverandre hvert eneste år enn hva den rasistiske organisasjonen KKK klarte å oppnå i løpet av hele sin historie. Av 400.000 voldelige ikke-drapssaker mellom svarte-hvite/hvite-svarte, er ca. 85% av tilfellene svarte mot hvite.

Systematisk rasisme eller institusjonell rasisme finnes ikke. Det er en løgn. Det som finnes er sosiale problemer som må tas tak i. Som må løses. Statlig avhengighet, dyrking av offer- og gangsterkultur, og den utbredte kriminaliteten som forhindrer investeringer i nabolagene. Det er også et kulturelt problem at alt for mange unge svarte menn i USA vokser opp uten en far, og dermed finner farsfigurer i kriminelle gjenger og negative miljøer som anser det å fokusere på skolen osv. som å være «too white».

Det er mange ting som kan endres i Uniten. Det forstår vel nærmest alle. Når det gjelder private fengsler, deler ved systemet med lokalt politi og narkotikapolitikk, bare for å nevne noe, er det revisjonsbehov. Men denne bevegelsen er på godt norsk det man kaller «høl i hodet». Og konsekvensene av det som foregår i statene vil gå mest utover dem man angivelig ønsker å kjempe for. Nemlig svarte.

Når det gjelder Norge så synes jeg det er fint at man får snakket om problemer individer av annet etnisk opphav møter i hverdagen. Det gjør vi for så vidt året rundt i Aftenposten Si-D osv. Vi har et sunt og åpent debattklima rundt rasismetematikk. BLM er helt unødvendig. Å påstå at Politiet i Norge er rasistisk eller at det eksisterer utbredt rasisme blant majoritetsbefolkningen, blir bare absurd. Vi er ett av landene i verden som tar imot flest mennesker i nød (med svært generøse systemer som skal få folk opp på bena og deltakende i vår fantastiske nasjon), ett av landene som gir mest penger i utenriks nødhjelp, og er antageligvis det samfunnet som er minst rasistisk gjennom hele menneskehetens historie.