Sakset/Fra hofta

Det er mange tanker som gjør seg gjeldende etter det som skjedde i Bærum lørdag 10. august. En ung jente på 17 år med livet foran seg ble brutalt drept av sin egen stebror, som deretter dro til Al Noor-moskeen på Skui for å kopiere udåden i Christchurch i New Zealand. Heldigvis var svært få tilstede da Philip Manshaus skjøt seg inn gjennom ytterdøren, og han ble raskt lagt i bakken av en av de tilstede­værende uten at noen kom alvorlig til skade.

Etter slike hendelser kommer det unisone kravet om at man skal ta avstand fra slike handlinger. Og de som er raskest ute med peke­fingeren, er personer med tilhørighet på venstre­siden i politikken. Og peke­fingeren rettes mot de som oppfattes å tilhøre den nasjonal­konservative fløy på høyre­siden. Især de av oss som på en eller annen måte er engasjert i det som omtales som alternative medier, dvs. HRS/rights.no, Resett og Document.

Så la meg gjøre dette helt klart slik at det ikke er den minste tvil: Jeg tror jeg kan tale for alle – og jeg kjenner de fleste som har engasjert seg disse tre stedene – når jeg sier at samtlige tar på det sterkeste avstand fra all vold og terror. Uansett hvem terroristen er, og uansett hvem som er terroristens ofre. Uenighet skal møtes med ord – ikke med vold.

Vi som er så heldige å bo i dette fantastiske landet, nyter godt av våre grunnlovs­festede rettig­heter, som også er nedfelt i Den Europeiske Menneske­retts­konvensjon (EMK). En av disse rettig­heter er tros­friheten. Du har rett til å slutte deg til den religion du selv ønsker, og du har en like stor rett til å forlate den. Men du har ingen rett til å forlange respekt for den religion du har valgt å slutte deg til. For da støter vi an på en annen grunnlovs­festet rettighet – ytrings­friheten. Ingen religion eller ideologi er skjermet fra kritikk. Og ingen tilhenger av en religion eller ideologi har krav på å ikke bli krenket på vegne av sin religion. Din frihet slutter der min begynner.

At det finnes muslimhat i Norge og andre steder, er åpenbart. Men slike holdninger er heldigvis lite utbredt hos oss. Uansett hva noen muslimske interesse­grupper måtte hevde, er det svært lite rasisme og muslimhat i Norge. Nordmenn flest er inkluderende og tolerante mot folk med annen bakgrunn enn majoritets­befolkningen. De som bekjenner seg til islam – uansett om det kaller seg sunni, shia eller ahmadiyya – kan praktisere sin religion helt fritt. Ikke bare det – det gis til og med stats­støtte til alle religiøse tros­samfunn. Og systemet er så viselig innrettet at jo færre medlemmer Den norske kirke får, jo mer penger går til de muslimske trossamfunn.

For å sitere en imam i Drammen:

Norge er et ideelt samfunn i forhold til islam. Det islam trenger kan man finne her. Fred, frihet og en støttende velferdsstat.

Rasisme og undertrykkelse finner du helt andre steder – slike holdninger trives helt åpenlyst i muslimske land.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix.

Og det er her begrepet islamofobi kommer inn, et begrep til og med stats­minister Erna Solberg har begynt å bruke når hun stiller seg åpen for en handlings­plan mot islamofobi og muslimhat.

En fobi er et uttrykk innen psykiatrien som betegner en irrasjonell redsel for noe som ikke er farlig. Begrepet ufarlig­gjør derfor den negative innvirkning islam har på ethvert demokrati som i toleransens navn legger alt til rette for islams innebygde intoleranse. Mange viker tilbake fra å være ærlig om hva de mener om islams utbredelse i Norge, av hensyn til familie, venner, arbeids­givere osv. Hvem husker ikke tidligere leder av Fremtiden i våre hender, Steinar Lem, som først da han var diagnostisert med uhelbredelig kreft våget å si hva han mente.

Den norske kulturen er like verneverdig som den tibetanske kulturen. Derfor må taket på ikke-vestlige innvandrere begrenses sterkt til et nivå der integreringen fungerer og der kulturen selvsagt viser stor romslighet for at andre tar med seg mye av sine tradisjoner, men der den norske kulturen ved alvorlige konflikter skal være normgivende.

Andre har sagt klart ifra om dette i årevis. Fremst blant disse står Hege Storhaug som i 2015 utga boken «Islam. Den 11. landeplage», som ble en salgs­suksess med over 40.000 solgte eksemplarer. Document har vært så heldig å få lov til å trykke opp et nytt opplag av boken, som selges her.

Forfatteren har kalt boken et forsvars­skrift for frihets­elskende muslimer, som det er mange av. Mange som anses som muslimer, er ikke-praktiserende, og er ikke mer religiøse enn et gjennom­snittlig medlem av Den norske kirke. Andre sliter med negativ sosial kontroll som gjør det vanskelig å nyte godt av den frihet vi andre tar som en selvfølge. Og de aller modigste melder seg inn i Ex-muslims of Norway.

Å vokse opp i Norge i en familie der foreldrene er praktiserende muslimer, er ikke enkelt. For en tid tilbake skulle jeg ta toget til Drammen, og havnet ved en tilfeldighet ved siden av en ung mann jeg kjenner som har opprinnelse i et muslimsk land, og som – selvfølgelig – heter Muhammed.

Vi hadde en hyggelig prat, men plutselig tok han opp en plastpose han hadde liggende på gulvet. Der lå det en flaske vodka og noen plastbegre, og han spurte om jeg ville ha litt. Jeg takket ja, og han begynte å fortelle om den negative sosiale kontroll han var utsatt for i sin familie. Så nå skulle han besøke en jente i Drammen, og hadde vært innom polet på veien. Han trengte å senke skuldrene og koble av.

Jeg følte meg beæret som fikk ta del i denne hemmelig­heten, det hadde medført alvorlige konsekvenser for ham om det ble kjent i familien. Men som han sa – jeg vet du er aktiv i Document, og da kan jeg stole på deg.

Så nå har Muhammed og jeg en hemmelighet sammen – vi har delt en flaske vodka på toget til Drammen.

 

Artikkelforfatteren er styreleder i Document.no AS og tidligere leder av Asker FrP.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.

 

Lei av Facebook? Følg oss på MeWe, da vel!