Kommentar

Joe Biden beveger seg blant mengden på valgmøtet i Los Angeles, der en tilhenger holder opp bildet av Obama. Men Obama har ikke offentlig støttet Biden og hans taushet er talende. Obama tror ikke Biden er mannen. Foto:Mike Blake/Reuters/Scanpix

– Amerikanerne kan velge mellom tre gamle, hvite menn, sa studio på Marienlyst ironisk/resignert. Der har du identitetspolitikken som rettesnor.

Men denne kritikken gjelder Demokratene, ikke Republikanerne. Det er Demokratene som har bygget sitt budskap på identitetspolitikk: Det handler ikke om hvem du er som person, men hvilken gruppe du tilhører. Din hudfarve, hvilke kjønn du identifiserer deg med, om du er innvandrer eller innfødt. Men går det an å bygge en politisk plattform på identitetspolitikk?

Det ser ikke slik ut. De har det i munnen, men frontkandidatene er gamle. Noe er fundamentalt galt i Det demokratiske partiet.

De er også rike, selv Sanders er rik. Biden og hans familie og slekt er rik og de er blitt rike gjennom å skumme fløten av hans posisjon som visepresident. Sønnen Hunter fikk fyrstelig lønn for ingenting av et korrupt ukrainsk gasselskap og han fikk en milliard dollar av Bank of China. Det Hunter er kjent for er stadige kokain-tilbakefall. Disse historiene forsvinner ikke og folk flest kjenner til dem.

De snakker om klima, men alle flyr de private jets, også Sanders.

Dette sprik mellom liv og lære gjør noe med entusiasmen. Den mangler hos Biden. Oppslutningen på møtene har vært laber og han har også manglet penger. Det er bare et par dager siden han og Jill la ut en videosnutt hvor de tagg om penger.

Nå kommer pengene, men det er fordi Establishment i partiet er desperate etter å stoppe Sanders. De vet at Sanders mener det han sier. Han kommer til å ta fra dem pengene deres. De kan gjerne snakke om LQBT og andre påfunn, men pengene gir de ikke fra seg.

Kan man bygge en kampanje på to negativer?

Det ene at Biden ikke er Sanders.

Det andre at Biden ikke er Trump.

Er det nok?

Biden lød i natt som om han har sovet i timen og plutselig våkner og tror USA er tatt over av en ond makt. Han vil mobilisere amerikanerne til å ta tilbake landet sitt. Men han tror det er 1990-tallet. Han snakker om at middelklassen sliter og glemmer at det var han og Obama som sendte arbeidsplassene til Kina. Det har skjedd store og dramatiske endringer i USA og å late som om det er Trump som er problemet, holder ikke. Trump har adressert problemene, ikke skapt dem. Det er derfor han ble valgt, mot alle odds.

Biden må da selge seg inn på moralsk overlegenhet, akkurat som Hillary gjorde. Amerikanerne er mer sensitive på slik belæring enn før. De har hørt det i fire år. Diehard-Demokrater drives av et Trump-hat, men de uavhengige har fått nok.

Da bygger du budskapet på en negativ og det går sjelden bra. Spesielt ikke når presidenten har oppnådd store resultater, ikke minst på økonomiens område. Det gjorde ikke Obama/Biden.

Den andre negativen er at Biden ikke er Sanders. Biden skal redde USA fra to farer: En Republikansk president og en venstreideolog. En selverklært sosialist. Men kan man bli valgt på hvem man ikke er?

Sanders vet hvem han er og hva han står for. Det gjør ikke Biden. Han synes å ha svekkede mentale evner.

Sanders er helt til stede og han er en fighter. Kampanjen er fremdeles his to lose som det heter. Han har fortsatt sjansen.

Sanders er uttrykk for at venstrefløyen har overtatt det Demokratiske partiet. Sanders var mandag i Texas og hadde med seg Ilhan Omar. Samtidig åpnet AIPAC sin kongress. Alle politikere pleier å opptre for å erklære sin støtte til Israel. Sanders velger heller antisemitten Omar. Det var et signal.

Sanders har mer til felles med Trump enn Biden. Biden er Establishment og de to andre er anti-establishment. En kamp mellom disse ville bli en ideologisk valgkamp, mellom sosialisme og kapitalisme.

Mange unge i USA er fed up med systemet. De ønsker større rettferdighet. Men sosialisten Sanders selger freebies, han lurer de unge til å tro at de kan få noe gratis. Men ingenting er gratis. Bak disse løftene ligger et ønske om å ødelegge de rike. Sanders er kollektivist og mener det.

Men hvor har eliten blant Demokratene vært? Det er de som har latt partiet bli radikalisert. Det er Nancy Pelosi som har lyttet til Alexandra Ocasio Cortez. Ledelsen i partiet faller for egen hånd.

Ocasio Cortez er Sanders høyre hånd. At en selverklært sosialist kan bli Demokratenes kandidat – slik han nesten ble det i 2016, sier noe om hvor store og sterke motsetningene  i USA er.

Sosialismen sier du løser problemene ved å spise de rike.

Trump sier at du løser dem ved å gjenreise økonomien. Det er han i ferd med.

Hvis Biden skulle bli foretrukket som den minste av to onder av Demokratene, er det et svakhetstegn.

Sanders vil ikke bare spise de rike, han fyrer også opp under rasistvogna på alle plugger. Han sier at USA var og er et rasistisk samfunn.

Venstrefløyen fyrer opp under klassehat og etnisk hat, i den gode saks tjeneste. Det er samme formel som bolsjevikene brukte i 1917.

Denne vrangsiden av venstrefløyen vil du ikke se eksponerte i norske medier, for de bruker de samme hatkortene. Slik er det mye å lære av den amerikanske valgkampen.

Sanders er i bunn og grunn NRKs mann, selv om han er hvit, gammel og mann.

 

Kjøp Halvor Foslis bok her!