Kommentar

Stort klarere kan det ikke sies: Krigere for de undertrykte, myrdet av Trump. Times Square lørdag 4. januar.

Hvis et land beundrer sine fiender, er det ille ute. Aviser som Washington Post brukte rosende ord om IS-kalifen Abu Bakr al-Baghdadi da han var drept. Nå skjer det samme med general Soleimani.

Noe er sykt i Vesten.

Den samme beundring for den sterke mann så vi da Hitler på rekordtid gjenreiste Tyskland. Men til hvilken pris? Til hvilken pris er Soleimanis myte bygget? Det finnes noe felles mellom svermeriet for Hitler og Soleimani: Man tiltrekkes av mennesker som er villig til å bruke vold og ellers kan være sjarmerende sosialt (noe også Hitler kunne være), og har noen ubestridelige talenter til å slå til på riktig tidspunkt.

Eliten beundrer hos Soleimani det de avskyr hos Trump, kort oppsummert. Trump har nemlig den samme instinktive evne til å slå til i rette øyeblikk. Vi skal være glad for at det er han som sitter med alle de høyteknologiske våpnene, og ikke Iran.

Iran og 9/11

18 år etter 9/11 er det amerikanske kjendiser som angriper visepresident Mike Pence når han påpeker at Soleimani også samarbeidet med 9/11-kaprerne.

Trener for Golden State Warriors, Steve Kerr, beskyldte Pence for å lyve:

«One thing I’ve learned in my lifetime is to not believe our government when it comes to matters of war,» he tweeted. «Johnson and Nixon lied about Viet Nam [sic]. Bush and Cheney lied about WMD’s in Iraq. Now Pence is lying about Iran/Soleimani’s supposed involvement in 9/11.»

Men Pence løy ikke. Iran lot 9/11-kaprere reise i transitt gjennom Iran til Afghanistan og lot dem bo i landet.

The State Department noted: «In 2016, the U.S. Treasury Department identified and sanctioned three senior AQ [Al Qaeda] operatives residing in Iran and noted that Iran had knowingly permitted these AQ members, including several of the 9/11 hijackers, to transit its territory on their way to Afghanistan for training and operational planning.»

Dette samarbeidet – eller assistansen, om man vil – har vært lite omtalt, men er reelt nok.

En annen side ved kritikken er at trener Kerr ikke sa et ord da Kina straffet National Baseball Association fordi en av representantene våget å støtte Hongkong-demonstrantene.

Da sa Kerr:

«What I’ve found is that it’s easy to speak on issues that I’m passionate about and that I feel like I’m well-versed on, and I’ve found that it makes the most sense to stick to topics that fall in that category.»

Den slags dobbeltmoral faller i dårlig jord hos amerikanere som støtter Trump, og det gjør flere og flere.

Lyver mer og mer

Mens mediene lyver mer og mer. For dem er Iran et slags svennestykke. De skal bevise for offentligheten at det er Trump og ikke Iran som er farlig.

Tidligere visesjef i CIA, Mike Morell, legger ansiktet i alvorlige folder og advarer mot hva som kan komme. Han spiller på frykten. Mediene gjør ikke noe forsøk på å stanse ham. De er selv i fistel.

Under annen verdenskrig hadde man plakater: «Hysj, fienden lytter!». I dag gjør mediene det fienden vil, uten overtalelse.

Vesten er trett

Det er som om Vesten er trett og ikke orker mer. Når de får en politiker som velter bordene og vil gjenreise nasjonen, går de amok.

I mellomkrigstiden var mediene svake for tysk propaganda. Slik er det en klar parallell. Men det bodde ikke tre millioner tyskere i Storbritannia, eller fem millioner i Frankrike.

Alle vet at dette vil få stor betydning. Det er allerede holdt en høytidelig markering og satt opp statue av Soleimani i en moske i London. Slike hyllester vil bli vanlige. Hvordan vil eliten reagere? Forlegne, beklemte. Det vil dytte dem enda et skritt i retning av å omfavne islam.

«Mord»

Derfor gjelder det for mediene å fremstille det å ta ut Soleimani som et mord. Det spiller ingen rolle at han selv hadde mange hundre mord på samvittigheten. Nå begynner dyrkelsen, kultusen, av en helt som det onde USA drepte.

Kultusen kan nå utspille seg i våre egne byer. Og for alle som vil se, har den selvsagt en truende undertone.

Hvis og når Irans hevn kommer og Trump svarer for alvor, er det ingen som vet hva som vil skje i vestlige byer, særlig de vest-europeiske.

Det kan hende at muslimene vil forlange bevis for at vi er på deres side, slik de har begynt å gjøre når det gjelder konflikter med Israel. Her har mediene sannelig allerede innfridd. Vi hører svært lite om Hamas og Islamsk Jihad i Gaza, eller Hizbollah i Libanon. Vi har nesten ikke hørt noe om IED, Improvised Explosive Device, som Soleimani og iranerne utviklet, et sprenglegeme som graves ned i veibanen og utløses når et kjøretøy ruller over. Det er konstruert slik at sprengkraften konsentreres og river opp den pansrede vognen. Hundrevis av amerikanere er drept og enda flere lemlestet av disse feige våpnene. Hvor mye har vi hørt om dem, i forhold til Guantanamo og Abu Ghraib?

Vår elite vil ikke vite av krig, og derfor har vi nesten ikke noe forsvar. Det er en motvilje mot i det hele tatt å forestille seg krig: det at mennesker målbevisst går inn for å drepe andre.

Når Vesten får en fighter til leder, blir eliten opptatt av å ta ham ned, og ikke fienden. De «ser» ikke fienden. De ser bare dialog og en tro på at det alltid går an å komme frem til en forståelse. Akkurat det samme sa man i 1930-årene.

Trusselen de føler fra Trump, er at han får mange i Vesten til å våkne opp og forstå at friheten må forsvares mot onde mennesker. Hvis ikke, går den tapt.

Iran har i dag sagt opp et nytt punkt i atomavtalen og står fritt til å anrike uran. Det fremstår mer og mer som at Trump hadde rett: Iran ville ha atomvåpen, og avtalen ville først og fremst sette Vesten sjakk matt.

Våre fienders strategi er ikke så vanskelig å lese hvis man erkjenner at de er fiender. Men det er dét vår elite ikke vil. De er mer bekymret for Trump, som har de rette instinkter.

Vi går dramatiske tider i møte. Ikke minst i våre egne land.

 

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!