Kommentar

Melania er den flotteste First Lady siden Jaqueline Kennedy. Her ankommer paret Downing Street til en mottakelse på første dag av NATO-toppmøtet. Foto: Stephen Lock/Zuma/Scanpix.

 

Donald Trump dominerer scenen, og Demokratene og mediene kan ikke annet enn å bekrefte at han er sjefen. I dag konstruerte de en konfrontasjon mellom ham og Macron. Den som så eller hørte pressekonferansen, så en hanekamp. Men ingen var i tvil om hvem som var den største hanen i kurven.

Trump kunne tillate seg å spøke: Slik snakker en politiker når han ikke vil si noe, en referanse til spørsmålet om hjemhenting av IS-krigere.

“This is why he’s a great politician, because that’s one of the greatest non-answers I’ve ever heard,” Trump joked.

Journalistene leter etter konflikter mellom Trump og andre land, og når det ikke er noen, lager de en.

De følger et skjema, og når dét ikke passer, blir de forvirret:

Tidligere på dagen hadde Trump satt skapet på plass og irettesatt Macron for å så tvil om NATO:

– Det Macron sa, var dypt uansvarlig (at NATO er hjernedødt). Er det noen som trenger NATO, så er det Frankrike, sa Trump.

Det har vært spenning mellom Trump og Macron lenge, men personlig har de en brukbar tone. Spenningene skyldes politisk uenighet. Macron vil gjerne at Paris, Brussel og Berlin tar en lederrolle nå som Storbritannia er på vei ut. Men det er ikke lett å danse med Angela, for ikke å snakke om byråkratiet i Brussel.

Trump har også problemer med sitt embetsverk, som motarbeider ham så godt de kan.

Resistance posisjonerer seg foran offentliggjørelsen av Horowitz-rapporten neste uke. Det kommer stadig avsløringer i Washington Post, Daily Beast og andre medier som skal ta brodden av rapporten: Ifølge enkelte er det uenighet mellom justisminister William Barr og ombudet, Michael Horowitz, om legaliteten i kontraetterretningen mot Trump-kampanjen. Horowitz mener det var legitimt, Barr mener det var dypt problematisk at Trump aldri ble varslet. Demokratenes leder i Senatet, Dianne Feinstein, ble varslet da FBI oppdaget at sjåføren hennes gjennom mange år var en kinesisk spion. Hvorfor ble ikke Trump varslet hvis FBI mente at russerne forsøkte å komme på innsiden av hans kampanje? Eller mente de at Trump samrørte med russerne? Det er dét Demokratene fortsatt mener, men det er aldri funnet bevis for det, ikke etter minst trekvart år med kontraetterretning, og ikke etter to år med spesialetterforsker Bob Mueller. Det er dette nada-resultatet som gjør at Barr mener det FBI drev med, var spionasje.

Men Demokratene fortsetter som om ingenting hadde hendt, som om mistankene er like sterke i dag.

Leder av etterretningskomiteen, Adam Schiff, sto i dag frem i forbindelse med oversendelse av rapporten etter høringene til justiskomiteen i Representantenes hus.

Han sa at Trump nå for annen gang er tatt i å søke assistanse hos en fremmed makt for å påvirke et valg.

Resistance-medier i og utenfor USA later som om de ikke hører hva han sier. De nikker bare.

Det er ikke funnet noe bevis for det Schiff sier. Han begynner med konklusjonen og leter så etter bevis. Men alle som lyttet til høringene, vet at Republikanerne plukket utsagnene fra hverandre.

Den konsensus mellom vitnene som Schiff henviste til, finnes bare i hans eget hode. Det Demokratene under Schiff og Pelosi har drevet med, er manipulasjon og løgn.

De snakker høyt om forfatningen, mens de samtidig undergraver den.

Det Demokratene vil, er å innføre et parlamentarisk system der Kongressen kan vedta mistillit mot presidenten og velte ham. Mange europeere er ikke klar over at USA ikke har et parlamentarisk system. De synes at det Demokratene sier, høres fornuftig ut. Det er jo hva europeerne har.

Men USA er en republikk, med mye større makt til presidenten, men samtidig med klare avgrensninger som skal hindre maktmisbruk.

Demokraten er de virkelige populistene. De vil la Kongressen vedta mistillit; flere av kandidatene, som Elizabeth Warren, vil avskaffe valgmannskollegiet. De ønsker å innføre åpne grenser og avskaffe ID-kontroll ved stemmeurnene. Det vil være et direkte-demokrati som vil sikre Demokratene kontroll for all fremtid. Men da vil ikke USA lenger være en republikk.

Demokratene er skruppelløse, maktsyke.

Hvis velgerne skulle la seg forføre, vil USA ha slått inn på en vei mot borgerkrig.

Trumps velgere vil aldri gå med på at politiet henter deres våpen, slik mange Demokrater går inn for.

Det er en råskap bak Demokratens politikk som langt overgår Trump.

Den nye kandidaten, Michael Bloomberg, hevder at Kina ikke er et diktatur. Det var Tucker Carlson som hadde funnet frem et klipp der Bloomberg roser Kinas omlegging til grønn politikk, selv om de fortsetter å bygge kullkraftverk.

– De er nødt til å lytte til borgerne som ikke får puste, sa Bloomberg.

– Mener du Xi Jinping bryr seg om hva folket mener? spurte intervjueren.

– Ja, han må være lydhør for deres mening, sa Bloomberg.

– Så du mener at Kina ikke er et diktatur? spurte journalisten.

– Kina er ikke et diktatur, sa Bloomberg.

Det var en utrolig uttalelse. Men det er den rasjonalisering vestlige forretningfolk bruker for å fortsette handel med Kina på tross av avsløringene om brutalitet og overvåking uten sidestykke.

Trump har sprengt hull i denne fasaden. Nyheten om at det kanskje ikke blir noen handelsavtale før etter valget i november neste år, slo ned som en bombe.

Den skal forstås ut fra hva som skjer: Hongkong. Trump ser at Kina er i ferd med å pådra seg problemer som gjør at regimet svekkes. Det har ikke gått opp for Europa hvilket nederlag demonstrantene har påført Beijing. Trumps støtte er et strategisk trekk, og langt viktigere hvis man er for demokrati enn det resistance-mediene klarer å se.

Rollene er byttet om: De har i tre år sagt at Trump liker seg i selskap med diktatorer. Men det er han som har utfordret det største av diktaturene, Kina. Også demonstrantene i Iran vet at de har Trumps støtte.

Trump er i ferd med å bli et frihetssymbol for undertrykte mennesker.

Det forstår ikke resistance-mediene og Demokratene. De tror at det de holder på med, er viktig.

Trump har hatt et politisk instinkt og en strategisk plan som han følger. Det har ikke resistance-bevegelsen. De lever av edder og galle, mens Trump leverer resultater.

Gjett hvem som vinner?

 

Forhåndsbestill Halvor Foslis nye bok til spesialpris her!