Sakset/Fra hofta

Stadig mer av NRKs nyhetssendinger handler om klima, klima og atter klima. Programmet Dagsnytt 18 er spydspissen i denne nærmest uutholdelige kampanjen. Hvor er den faglige selvkritikken? Skal dette ha noe med journalistikk å gjøre?

Mandagens utgave av Dagsnytt 18 var igjen dominert av klimaet. Det meste dreier seg nå om å formidle skremsler omkring dette, og hva som kan gjøres for å redde oss alle. Det pågår en massiv, ensrettet kampanje vårt samfunn neppe har opplevd maken til.

Hovedinnslaget denne kvelden var knyttet til det kommende klimamøtet i Madrid. (Dit er for øvrig også selveste Greta Thunberg på vei i båt, så da forstår man hvor viktig det må være).

Første gjest i Dagsnytt 18s klimafordrag var Dagens Næringslivs politiske redaktør Kjetil Alstadheim. Han legger ut om alt det viktige som skal foregå på møtet, og hvor avgjørende det er at man utvikler et effektivt system for såkalte klimakvoter.

 

Intet nytt under solen. Men poenget er å gjenta og gjenta. Til slutt tror seerne på det, og målet med kampanjen er nådd.

Neste gjest ut, på telefon fra Madrid, er Christina Voigt, rådgiver i den norske delegasjonen til møtet. Hun kan fortelle at Norge er en viktig deltaker i det som skal skje.

   «Vi har en rolle som forhandlingsleder og tilrettelegger» forklarer hun, og forsikrer om at Norge er en «brobygger» i dette arbeidet.

Rollen som «brobygger» i diverse internasjonale forhandlinger har vårt land tidligere spilt på arenaer som Midtøsten, Sri Lanka, Colombia osv.

Dette har først og fremst kostet norske skattebetalere masse penger, mens positive resultater har vært nærmest fraværende. Total fiasko er antagelig det uttrykket som best oppsummerer innsatsen.

Det er jo litt av en tradisjon å ta med seg inn i disse klimaforhandlingene, og mest sannsynlig blir fasiten den samme her.

Kjetil Alstadheim kommer så inn på at møtet skal bidra til at det overføres penger fra rike land til fattige land. Uten at han kanskje forstår det selv, nærmer han seg dermed et kjernetema i hele «klimasaken».

Nettopp overføring av penger og teknologi fra vesten er mest sannsynlig en hovedmotivasjon for land som Kina, India, afrikanske stater osv. for å delta i dette. Selv sørger de for at «avtalene» som inngås, ikke pålegger dem nevneverdige restriksjoner i noe som helst. For dem handler det om å få, ikke gi.

Det er et fullstendig ensidig og selvutslettende avtaleverk vestlige land nå ivrer for å underlegge seg. Det er derfor ikke særlig merkelig at den forretningsorienterte  president Trump kjapt så hva dette handlet om, og trakk USA ut av avtalen.

Programleder Sigrid Sollunds rolle i seansen i Dagsnytt 18 er å stille ledende og vennligsinnede spørsmål. Det totale fravær av kritisk perspektiv er påfallende. Selv mimikken er mest mulig jattende, for at ingen skal komme på tanken om at hun ikke er 100 % enig i absolutt alt som sies. Når klimaet «diskuteres», er jo alle på samme parti, også programlederne. Noe annet skulle vel tatt seg ut?

«Ja, for det er jo ikke sammenheng mellom de som lider under klimaendringene og de som har forårsaket dem», sufflerer Sollund velvillig, når Alstadheim er inne på forholdet mellom rike og fattige land.

Men det skal bli enda verre, enda mer parodisk. Vi er tross alt i NRK.

For inn kommer så Bjørn Samset, forsker ved klimapropagandakontoret Cicero. Hans budskap kan kort oppsummeres med at det nå bare blir verre, både på land, i havet og i luften. Verre og verre blir det.

  «Klimaendringene er her for fullt», fastslår han kategorisk.

Virkelig? Dette er en påstand det ikke finnes belegg for hos klimapanelet. Det forskerne i IPCC hevder, er at dersom man ikke gjør visse grep, kan uheldige klimaendringer forekomme innen utløpet av hundreåret. Det handler om prognoser for fremtiden, basert på teoretiske modeller.

Med slike ikke-vitenskapelige utspill definerer Samset seg selv bort fra den troverdige delen av klimaforskningen – og over i de useriøse demagogenes rekker. Han har kanskje funnet ut at det er det som «selger best» med hensyn til egen karriere og klippekort i mediene? I så måte har han antagelig rett.

Her ville en profesjonell programleder naturligvis stilt spørsmål av typen:

«Hvor har du dette fra, Samset? Hvor i klimapanelets rapporter finner vi det du påstår? Mange fagfolk sier noe annet?»

Man kunne på dette tidspunkt også forventet at det kom en gjest som kunne målbære de kritiske spørsmålene som selvfølgelig bør stilles ved hele dette skuespillet som foregår.

Men det ville være å tro på julenissen. Vi er fortsatt i NRK.

I stedet introduseres forsker, Iselin Stensdal fra Fridtjof Nansens Institutt. Hun erklærer at det er Kina som vil ta en «lederrolle» i det videre klimaarbeidet.

Hvor blåøyd kan man bli?

Denne lederrollen skal Kina kanskje ta samtidig med at man bygger nye, enorme kullkraftverk i rekordfart? Det vil antagelig være et godt råd til Stensdal i hennes videre forskning at hun ser hva kyniske diktaturer som Kina faktisk gjør, i stedet for å lytte ukritisk til hva de sier.

Også Kina har sine målsetninger, men de handler nok om alt annet enn klimaet. På bakrommet flirer trolig kinesiske ledere godt av vestens naivitet i dette spillet.

Klimaforsker Bjørn Samset supplerer med å fastslå at «Kina er et veldig stort land».

Men han hevder det er like viktig hva vi i Norge gjør. Han presterer så å vinkle Kinas enorme utslipp til å være «vår skyld», siden de produserer varer vi til en viss grad kjøper.

Han får seg også til å si at det er en fordel at Kina er et diktatur, fordi det da kan bli enklere å implementere de tiltakene som er nødvendige.

Man tror knapt det man hører.

Hvilke andre steder enn i Dagsnytt 18 kan noen slippe unna med slike uttalelser, uten at en våken programleder griper fatt i det?

Neste innslag i Dagsnytt 18 handlet om at klimaekstremistene i den rabiate grupperingen Extinction Rebellion synes de blir straffet for hardt når de begår ulovligheter i sine klimaaksjoner.

Da var det nok. På tide å skifte kanal.

 

Forhåndsbestill Halvor Foslis nye bok til spesialpris her!