Sakset/Fra hofta

Når klimaet er tema i Dagsnytt 18, blir det lite som ligner på debatt. Ensidigheten er total, og parodien er nærmest fullkommen. Forstår de virkelig ikke selv hvilket usselt produkt de leverer?

Klimaet står titt og ofte på kjøreplanen hos NRK Dagsnytt 18. Oppskriften er vanligvis den samme: To, tre, fire personer er kalt inn for å være skjønt enige om hvor ille det er, hvor fælt det snart blir, vi må gjøre mye, mye mer for å unngå katastrofen, og det haster veldig!

De innbudte personenes faglige bakgrunn for å uttale seg om dette kompliserte temaet er oftest besynderlig tynn. Det er kunstnere, skoleungdom, politikere – og som i dag, redaktører. Den såkalte debatten preges som regel av krisemaksimering og lettvinte slagord.

Det er knapt mulig å erindre at det har vært presentert noe som kan minne om fakta eller dokumentasjon for de drøye påstandene som fremsettes. Når det gjelder klima, er det slik at påstand = fakta. I alle andre sammenhenger er noe slikt selvsagt absurd.

Enda litt verre enn vanlig

I Dagsnytt 18 fredag 31.5. var seansen enda litt mer selsom enn den pleier. Denne gangen var ikke temaet klimaendringene i seg selv, men om tiden er inne til å slutte å snakke om «klimaendringer». Man bør kanskje si «klimakrise» i stedet? Og et begrep som «miljøutfordringer» må vel nå byttes ut med «økologisk sammenbrudd»?

Ja, dette var faktisk temaet. Og i god NRK Dagsnytt 18-tradisjon hadde man innkalt to «debattanter» som begge var rørende enige om premisset, nemlig hvilken stor og alvorlig menneskeskapt klimakatastrofe verden står overfor. Huff, nå går det utforbakke, dere.

Det finnes en rekke faglige og vitenskapelige ressurser både i Norge og andre land som har et helt annet syn på det grunnleggende i saken. Men disse har NRK bestemt at det ikke er verdt å lytte til overhodet. De er ikke-personer, man later som om de ikke finnes. Så mye for meningsmangfoldet i statskanalen som er ment å være for oss alle.

I stedet innkaller man redaktør Anna B. Jenssen fra Morgenbladet og politisk redaktør Kjetil B. Alstadhem fra Dagens Næringsliv til å småpludre om dagens nokså underlige tema.

Tvilsom kunnskap, men skråsikre likevel

Dette er to personer som neppe kan beskyldes for å ha nevneverdig kunnskap om noen av de mange kompliserte, naturvitenskapelige fagfelter som inngår i temaet klimaendringer.

Men de sitter likevel, merkelig nok, på det mener er en udiskutabel fasit for hvordan alt dette forholder seg. De er rett og slett skråsikre. Det er noe religiøst over det, noe fanatisk. Tankene ledes hen til middelaldersk teologi.

Programleder Sigrid Sollund slår an tonen for dagens underlige debatt:

«Hvilke ord og uttrykk beskriver best konsekvensene av global oppvarming og den stadig større trusselen mot jorda artsmangfold og økosystemer?»

Redaktør Anna B. Jenssen fra Morgenbladet forteller med alvorlig mine at hennes avis nå

«vil begynne å skrive ordene klimakrise og økokollaps».

Hun vil også bytte ut uttrykket «klimaskeptiker» med «klimavitenskapsfornekter», hun mener det er «mer presist». Hun skynder seg å tillegge at

«det er ingen tvil innenfor vitenskapen om at vi står overfor en stor trussel».

Her ville en normalt kritisk programleder skutt inn et spørsmål om hva slags belegg det finnes for en slik kategorisk påstand. Men – vi er altså i Dagsnytt 18.

Jenssen er ikke ferdig med sine «klimafaglige» tirader, og nå når vi de helt store vitenskapelige høyder:

«De faktiske klimaendringer vi ser i dag, som at polene smelter og temperaturen stiger, fører til at de store miljøutfordringene som plast og tap av artsmangfold blir forverret».

Hva er det hun sier her? Dette er jo rent visvas, ord som ramses opp uten sammenheng. Kan hun vise til noen dokumentasjon, noe konkret utover sine floskler? Det blir naturligvis ikke noe tema. Hun har kanskje lest det i en brosjyre hun fikk av skolestreikende ungdommer?

Folk «forholder seg»

Politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim fra Dagens Næringsliv er også en ihuga troende i klima-menigheten, ellers ville han aldri vært invitert i dette studioet. Han er imidlertid usikker på om «klimakrise» er mer presist enn «klimaendring». Virkelig? Det følger så en slående uvesentlig debatt mellom de to redaktører om hvilke begreper som bør brukes om den «krisen» de begge tror så dypt og inderlig på.

Alstadheim omtaler den svenske tenåringen Greta Thunberg med respekt i røsten, og roser henne for «et veldig tydelig språk». Han er generelt bekymret for at folk der ute kan bli skremt av sterke ord og uttrykk, og at de ikke vet hvordan de skal forholde seg.

Han burde muligens heller bekymre seg over hvordan folk «forholder seg» når de opplever at de gjentatte skremsler de får tredd nedover hodet fra slike som disse to redaktørene ikke slår til, at det hele gang på gang viser seg å være tøv og tomme påstander. Det er vel den mest reelle «klimakrisen» disse to bør frykte.

«Vi må ta debatten».

Anna B. Jenssen fullbyrder farsen når hun fremholder at

«vi i media plikter å ta debatten».

Eh, hvilken debatt? Hun og hennes avis har jo for lengst stengt sine spalter for alle andre synspunkter enn sine egne? Mener hun å åpne for debatt om det skal hete klimaendring eller krise? Er det det hun «plikter»?

«Det er bedre å åpne for denne debatten enn å tilsløre den», gjentar hun, og vi er neppe alene om å lure på hva i all verden hun snakker om.

Programleder Sollund aner muligens at dette ikke har vært noen innertier av en debatt, selv til Dagsnytt 18 å være, og avrunder nokså brått etter snaue 7-8 minutter. Det var lenge nok både for henne og for seerne, vil vi tro.

 

Kjøp T-skjorten «for en bilfri & varmere by» her