Sakset/Fra hofta

Foto: Kim Møller

Klimahysteriet er i ferd med å gjenoppvekkes etter koronakrisen. Denne aktivismen koster norske skattebetalere flere titalls milliarder årlig i stadig mer gjennomgripende «klimatiltak», og er selve drivkraften bak vindkraft-raseringen i norsk natur. Men etter 30 år med stadig sviktende dommedagsvarsler, og et massivt ensidig propagandapress, så er ikke Ola Nordmann så skremt og klimafrelst som man skulle tro. Fornuften lever, særlig utenfor hovedstaden..

Norstat har gjennomført en meningsmåling for Klimarealistene om klimakrisen, hvor man stilte 13 spørsmål til et utvalg på over 1000 personer, og konklusjonene er klare: Selv om Norge antagelig er landet i verden som bruker mest penger på «klimatiltak», har den mest ensrettede pressen, og klimaindustrien insisterer på at klimaendringene er store, raske og tydelige, så reflekteres ikke dette hos folket:

En interessant meningsmåling:

Litt flere enn halvparten av befolkningen mener de har opplevd klimaendringer i sin levetid, og at været har blitt verre. Den knappe andre halvparten har ikke det. Knapt noen opplever at klimaendringene hindrer dem i i leve livet de ønsker, og nesten fire av ti mener klimadebatten har blitt for dominerende i samfunnet. Og mer interessant:

Seksti prosent mener de savner flere vitenskapelige data i klimadebatten, men dette gjelder imidlertid ikke i Oslo, hvor folk i større grad er fornøyd med hva de blir blir fortalt. På landsbasis mener kun 22 prosent at mediene har et balansert forhold til vitenskapelige fakta om klimaet, og særlig de eldre med lang fartstid rundt media og nyheter, gir uttrykk for dette.

Akkurat det siste er en betydelig krise for redaksjonene landet rundt, og bør få redaktører og eiere til å stille spørsmålet «gjør vi noe feil?».  Svaret internt vil naturligvis bli nei, for bordet fanger, den interne klimajustisen er nådeløs, og menighetsblader er normalt ikke så glade i kjettere.

Tretten spørsmål som skulle vært stilt forlengst av NRK

Det uavhengige Norstat stilte altså hele tretten spørsmål til et representativt utvalg av folket. De tretten spørsmålene var som følger:

– Har du opplevd endring av klimaet i din levetid, der du bor?
– Er klimaet blitt verre?
– Hindrer klimaet deg i å leve det livet du ønsker?
– Var det bedre klima da dine besteforeldre levde?
– Kjenner du noen som har fått problemer på grunn av klimaendring?
– Har klimaspørsmålet blitt for dominerende i samfunnet?
– Savner du flere vitenskapelige fakta i klimadebatten?
– Har mediene et balansert forhold til vitenskapelige fakta om klima?
– Er det lov å tvile i klimaspørsmålet?
– Ønsker du åpen debatt om klima der ulike vitenskapelige synspunkter blir lagt fram?
– Er det full åpenhet rundt konsekvensene og kostnadene av klimatiltakene?
– Tror du tiltak i form av vindmøller, el-biler, el.-ferger osv., vil virke inn på klimaet?
– FNs har som sitt mål nr. 13 å stoppe klimaendringene. Tror du det er mulig?

Det mest bemerkelsesverdige, er at selv om klimaet er rett utenfor kjøkkenvinduet til alle i Norge, så opplever folk disse «store og tydelige endringene» veldig forskjellig: Oslo er stedet med høyest andel av befolkningen hvor de mener de har opplevd klimaendringer – men blir det virkelig villere, varmere og våtere i Sofienbergparken og på Aker brygge, enn ved Stadt og på Lopphavet?

Det er også flere kvinner enn menn som hevder å oppleve klimaendringene, flest på Østlandet og særdeleshet i Oslo, og færrest nordpå. Det gir egentlig ingen mening, og burde vel få 100 prosent av folket til å lure på om de blir manipulert og lurt.

På landsbasis mener fire av ti at klimaet var bedre da deres besteforeldre levde, enn det er i dag. Og ikke helt overraskende: Først og fremst målbæres dette av unge kvinner på Østlandet og i Oslo. De burde stoppe opp ved kanskje det mest tankevekkende ved undersøkelsen:

De som har levd lengst, har i minst grad opplevd klimaendringer og klimaforverring

På spørsmålet om intervjuobjektet kjenner noen som har fått problemer knyttet til klimaendringene, sier 72 prosent kategorisk nei, men her er det flere menn enn kvinner som svarer ja. Også her skiller Oslo seg markant ut: Mer enn én av fire påstår å kjenne noen med slike problemer, særlig blant de aller yngste, som jo er mest mottagelige for massesuggesjon.

Nesten fire av ti mener klimadebatten har blitt for dominerende i samfunnet. Det gjelder betraktelig flere menn enn kvinner, og særlig eldre mennesker nord i landet er negative…altså de som har opplevd mest vær og klima på kroppen over lengst tid.

Folk flest motsetter seg også tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland, som mener det er umoralsk å tvile i klimaspørsmålet. Hele 65 prosent mener at det må være lov, og flest med  denne oppfatningen hører til i aldresgruppene 15-17 og 50-59 år. Oslo skiller seg igjen ut, med bare 55 prosent som mener det er tillatt å tvile.

Dette burde øyeblikkelig skape kriseberedskap i Kunnskapsdepartementet: At hele 45 prosent av befolkningen er uten den mest grunnleggende forståelsen for vitenskapelig metode, og hvordan forskning og vitenskap fungerer, bør få de aller største og rødeste alarmklokkene til å varsle DEFCON-5. Hvordan kan noe sånt skje i et opplyst, vestlig land, som bruker så mye penger på utdannelse?

Mediene vil heller snevre inn klimadebatten ytterligere.

NRK har vedtatt at de ikke skal slippe til noen «falsk balanse». Bergens Tidene har uttrykt det samme: Skeptikere skal som hovedregel ikke slippe til. Våre øvrige medier sier ikke dette like høyt og tydelig, men praktiserer den samme politikken. BBC i England har gjort det i årevis.

Meningsmålingen viser at mediene ikke har folket med seg i en slik sensur, eller politisk ensretting. Hele 81 prosent er tydelige: De ønsker en åpen debatt der ulike vitenskapelig synspunkter blir lagt fram. Og her er pussig nok prosentandelen høyest i Oslo, med hele 89 %.

Nesten seks av ti mener det ikke er åpenhet om kostnadene og konsekvensene av klimatiltakene. Det burde skremme politikere, som tror de har folket med seg. Særlig de eldre er kritiske, og bare litt over halvparten har tiltro til klimatiltakene, og tror at de vil påvirke klimaet. Her finner vi igjen det samme geografiske, alders- og kjønnsmønsteret som på de første spørsmålene.

Og til slutt slutt: Bare én av fire tror på FNs 13. bærekraftsmål: Å stoppe klimaendringene. Det har de all mulig grunn til. Det har nemlig alltid vært klimaendringer, og kommer alltid til å være det. De er styrt av forhold mennesket ikke har noen kontroll med, slik som solsystemets vandring gjennom galaksen, solens aktiviteter, jordaksens helning, vulkanutbrudd og kontinentaldrift.

Man skal ha vært i overkant lenge i politikkboblen, og være belemret med mye politisk (grønn) ideologi, før man overser naturvitenskapelige fakta – og vedtar i kommunestyret at klimaet skal holdes konstant. Det vi trenger nå er mere tvil, ikke mindre.

Kun få eksemplarerer igjen

Kjøp Kent Andersens bok fra Document Forlag her!