Kommentar

Advokater i Hyderabad protesterer den 27. november 2019 mot koranbrenningen i Norge. For sikkerhets skyld er det danske og det israelske flagget også med. Hvor forskjellige er disse fra sine advokatbrødre i Norge av pakistansk opphav? Er disse her også sinte og fortvilte? Burde vi bry oss? Foto: Ppi / Zuma Press / Scanpix.

Politiet vil møte sinte og fortvilte muslimske ungdommer, skriver Vårt Land.

En del av politiets arbeid går ut på å møte barn, ungdom og voksne i spesielle situasjoner, slik som i forbindelse med demonstrasjonen i Kristiansand.

Denne typen politiarbeid er i og for seg uproblematisk.

Men hvor ofte ser en at representanter for politiet vil møte sinte og fortvilte, ikke-muslimske, vestlige barn, ungdom og voksne som har blitt utsatt for såkalt dominanskriminalitet fra muslimske ungdomsgjenger? Trakassering, trusler, ran og vold, hvor hensikten er å ydmyke offeret på bakgrunn av dennes etniske norske og ikke-muslimske tilhørighet.

Når politiets reaksjon her er henleggelse, og en i stedet velger å vise stadig sympati overfor den muslimske delen av befolkningen gjennom bl.a. årvisse høytidshilsener, forståelsesfulle dialoggrupper, handlingsplaner mot hat, og diverse annen omtenksom tilrettelegging og særtiltak – slik som blant annet dette møtet, fremstår dette som om politi og myndigheter stiller opp for å støtte og beskytte den muslimske delen av befolkningen i forhold til «de andre». Som om sistnevnte representerte en trussel.

I forbindelse med dialogmøtet sier i tillegg forstander i Rabita-moskéen som drives av Det Islamske Forbundet i Norge, Basim Ghozlan, om de muslimske aktivistene som opptrådde voldelig under markeringen, at: »Alltid er det noen som lar seg provosere, og som ikke klarer å tøyle sinnet sitt. Det gjelder særlig unge mennesker.»

En slik mangel på kunnskap og selvinnsikt i forhold til sin egen religion og kultur og det den ansporer til m.h.t. vold og forakt overfor «vantro», frafall og krenkelser, og som i stedet ukorrigert relaterer voldsbruk til noe som er naturlig for «ungdom», er oppsiktsvekkende.

Til slutt kan nå media fortelle at politiet velger å komme i møte, sinte og fortvilede representanter fra nettopp denne religiøse gruppen, etter at personer herfra har opptrådt voldelig som reaksjon på en religionskritisk markering.

Summen av dette forsterker en oppfatning om et to-delt samfunn, hvor den ene delen – liten og privilegert, og med en voldelig kultur som hele tiden blir bortforklart – har myndigheter og ordensmakt på sin side, og den andre ikke.

En slik oppfatning svekker tilliten til politi og myndigheter. Det er alvorlig.

Da jeg bodde i Oslo fikk jeg en verdifull gave fra en ung jente med muslimsk bakgrunn, men med vestlig livsstil. Gaven var et tegn på tillit og et privilegium som ikke ble gitt hvem som helst. Den bestod av en liten lapp, med telefonnummeret til en sjeldenhet – det vi kalte «en hvit sjåfør» – altså en nordmann, en vestlig. Med en slik sjåfør, en av «sine egne», var en vestlig jente trygg.

Hva hadde jeg tenkt idag om jeg hadde blitt utsatt for såkalt dominansvold, og en mørk eller lys, gutt eller jente, hadde gitt meg nummeret til et «vestlig politi»?

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.

 

Forhåndsbestill Halvor Foslis nye bok til spesialpris her!