Tavle

Barna skulle få velge hvor de ville bo, fortalte hun.
Ikke fast eller i en fast ordning. Men fra dag til dag. Hver dag kunne barna få bestemme hvor de ville bo den dagen. Hos mor eller far.

Det var godt ment.
Barna skulle slippe press og tvang i forbindelse med valg av bosted. Barna skulle oppleve frihet.
Der er det ikke vanskelig å være enig.

Hva slags frihet fikk så barna?

Barna fikk en total frihet. De kunne selv velge hver dag. Hvilket hjem de ville gå til fra skolen.

I frihet ligger valg. Frihet betyr å ha valg. Å ta valg er en uløselig del av det å ha frihet. Det vet alle som har eller har hatt frihet.
Å ta valg er en prosess og et ansvar.
Kort eller lang, stort eller lite.

Hvor mye frihet gir du et barn når du også gir de fullt og helt ansvar for sin egen bosituasjon? Hvor mye frihet gir en et barn når en også samtidig pålegger dem å ta et valg, en avgjørelse, hver dag – i forhold til sin livssituasjon?

Jeg tenker på dette i vår tid hvor trenden er å gjøre barn voksne – i betydningen gi de frihet og ansvar som voksne selv gjerne vil ha og er istand til å ta.
Barn og ungdom blir invitert til å debattere med voksne, til å delta på møter og i offentligheten og uttale seg på linje med voksne, forskere og sosionomer, politikere og politifolk.

Det er positivt at barn og ungdom blir hørt. De er de fremste til å fortelle om sin egen situasjon. Den som skal ta avgjørelser i forhold til barn og unge bør lytte til dem.

Men jeg reagerer når barn og unge oftere og oftere blir tvunget til å ta ansvar og avgjørelser på linje med voksne.

Samtidig som stadig flere voksne blir barn. Kler seg som barn, har «lekejobber», blir tatt vare på av velferdsstaten, sitter på Stortinget og snakker som barn.

I vårt samfunn får stadig flere barn og ungdom problemer. På tvers av opprinnelse, religion og kultur.

Det er egentlig ikke så rart. De skvises mer og mer inn i enn voksenrolle og blir gitt friheter og råderett som vi voksne selv gjerne vil ha og setter pris på. Mens vi voksne leker fornøyd våre liksom-leker i offentlighet og privatliv.

Det er ikke rart barn og ungdom får problemer når det blir færre og færre voksne. Og de selv blir tilbudt å stå til rors.

Da jeg var liten begynte det allerede å tynnes i rekkene med voksne. Jeg husker at vi hang som en hale etter de få som var det. Voksne som satte grenser og bestemte. Ikke alt. Men de avgjørende tingene. Slik at vi selv bare kunne slappe av, tabbe oss ut, leke, gjøre feil, ta livet som det kom.

En bekymringsløs tid i livet. Det var alltid noen der som ordnet opp. Så slapp en selv ligge søvnløs og ta tabletter for å få sove.

 

Støtt Document

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Du kan nå enkelt sette opp fast trekk med bankkort:

For andre bidragsmåter, se vår Støtt Oss-side.