Kommentar

Nyslått eldre- og folkehelseminister Sylvi Lishaug ertet på seg matmoralistene da hun sa at folk selv fikk bestemme hvor mye de ville drikke, spise rødt kjøtt eller røyke. Her på landsmøtet på Gardermoen 3. mai. Foto: Lise Åserud/NTB Scanpix

For et par år siden møtte jeg to syvåringer på en lekeplass. De lurte på hva slags mat babyen min ikke tålte, og lurte på hvorfor småen ivrig fikk slurpe i en rosinbolle – visste jeg ikke at boller er fulle av farlig sukker, kanskje? Jeg fant det litt trøblete at 7-åringer er fokusert på ernæring i stedet for hoppetau, så jeg påpekte at dette var tullprat. Babyen tåler all slags mat, og elsker å slurpe i seg søte rosinboller på babyvis. Ferdig med dét. Da ble småttisene veldig usikre: En voksen som ikke fordømmer sukker og mener mat er bare mat? Hva skal dét bety? Og nå har vi fått en folkehelseminister som ikke fokuserer på politisk korrekt helsemoralisme, men på sunn, voksen fornuft. Herregud, hvor skal dette ende?

Sunnhetstyrraniet er overalt. Alt skal være sunt. Annenhver reklame hevder å selge sunne produkter, uansett hvor usunt det er. Blogger og artikler om sunn og økologisk livsstil florerer. Voksne damer snakker om sunnhet på inn- og utpust. Ordet «sunt» har blitt en av politikkens viktigste kraftuttrykk. Alt som har med mat, ernæring og livsstil å gjøre, har blitt smittet av sosialistisk svart/hvitt-tenkning: Enten er det så sunt at du minst lever evig, eller så usunt at du dauer i morra. Det finnes ingenting imellom lenger. Og syv år gamle jenter lytter.

Barn og ungdom oppfatter dette budskapet og forstår hvor farlig mat kan være: Velger du feil, risikerer du både liv og helse! Du skal skamfullt tenke over hver minste lille bit du putter i deg: Er det sunt, eller er det farlig? Er pølsebrødet grovt eller skadelig? Bør jeg spise dette, eller bør jeg la være? Bør jeg spise noe som helst? Når jeg har svidd av 800 kalorier på treningssenteret, fortjener jeg vel en god middag? Nei, vent: Er det ikke sunnere med et eple? Jeg tar et eple og litt agurk. Agurk er kjempesunt! Finn feilen?

Matmoralisme kan skape spiseforstyrrelser

Er det rart unger får spiseproblemer og problemer med selvbildet når de er omgitt av mat-hysteriske voksne? De er indoktrinert og programmert gjennom hele barndommen: Du har sikkert en «intoleranse» for noe, og usunt er farlig! Kjenn nøye etter om du blir syk av mat, og velg alltid sunt! I vårt opplyste samfunn er mat gjort til et konstant minefelt – et minefelt du alltid må tråkke forsiktig og riktig i, for mat kan ødelegge kroppen og gjøre deg til et dårlig menneske andre fordømmer. Bare tenk hva andre tenker hvis du spiser usunt!? Bli like godt veganer og et bedre menneske enn alle andre – eller begå kjøttsynd og bli evig fordømt av de grønnegode. Det er ditt valg.

Vel: Nå er det ikke sånn at ungdom ikke spiser sjokolade, pølser, burgere og ikke drikker brus i fleng. Det har de alltid gjort, for ingenting smaker bedre enn det du selv spiser. Forskjellen er at nå skal de ha dårlig samvittighet for sine matsynder. De skal tenke over sine feil og mangler. Diskutere det. Helst unnskylde seg før de kjøper burger, og gjerne skamme seg kledelig mye etterpå. Det danner et fint sosialt press for mer sunnhet, og sosialt press er vel bra? Spis bare 14 gram kjøtt om dagen, så fremstår du som et strålende eksempel som tenker på planeten og klimaet. Oh fuck off …

For nettopp slik går man fra enkel matglede til mat-misantropi, hvor idealer og praksis ikke henger sammen. Plutselig skammer 14-åringen seg fordi hun trenger mat, men ikke har kontroll, og da er det på tide å skjerpe seg. Få kontroll. Bli «veggis». Ikke spise. Se, så tynn og sunn jeg har blitt! Når tanketomme voksne folk gjør ernæring så komplisert, er det ikke rart at mange unge får trøbbel med sitt forhold til mat. Herregud, så befriende det er å se reklamekampanjen «vanlig mat er bra nok» fra Opplysningskontoret for Meieriprodukter. Det var jaggu på tide. Kudos til dere.

Slutt å terpe på sunt og usunt til unga dine – det er det mest usunne av alt!

Barn trenger pragmatiske, avslappede holdninger til mat, og voksne foreldre som ikke skaper frykt, angst og problemer. Derfor er ordet «sunt» forbudt hjemme hos vårs. Mat er ikke sunn eller usunn – det er bare mat. Ok? Spis opp maten du blir servert, og vær glad. Og bare så det er sagt: En Big Tasty Burger fra McDonald’s er suveren mat for aktiv ungdom: 871 kalorier med grønnsaker, brød og proteiner fra magre norske kuer. Full fart i timevis etterpå. Sunt er nemlig et høyst relativt begrep:

Går du på ski til nordpolen, er enorme mengder sjokolade og spekk kjempesunt. Sitter du pal i sofaen, vil enorme mengder sjokolade og spekk ta livet av deg på få år. Er du en tre år gammel propell i barnehagen, trenger du alle kaloriene du bare kan få i deg – ikke agurk. Er du en stillesittende 40-åring, må du slutte å beite, uansett om du beiter agurk eller Snickers. Gå sulten en dag innimellom. Det har man aldri vondt av.

Det finnes ikke sunn og usunn mat. Det finnes bare sunne og usunne spisevaner. Spiser du flere kalorier enn du forbruker, går du opp i vekt. Spiser du færre, går du ned i vekt. Det er ikke rakettforskning. Men én ting er sikkert: Å skamme seg over at kroppen trenger kalorier for å overleve, er vel det dummeste et menneske kan gi seg ut på. Nesten like dumt som å få vegan-fôr til å ligne kjøtt. Veganburgere og veganpølser? Hvorfor er «veggis-er» så desperate etter å få grøntfôret sitt til å ligne på kjøtt, og smake nesten som kjøtt, hvis de har så mye imot å spise kjøtt? Hva er greia? Prøver jeg å få koteletten min til å ligne på en kålrabi, kanskje? Snakker jeg varmt om kjøttsalat? Nei, jeg gjør ikke det. Makan!

Matmoralistene er alltid klare til hugg

Engang var jeg så dum at jeg la ut et bilde av unga som koste seg med corn flakes med syltetøy og sukker på til frokost. Da smalt det i kommentarfeltet øyeblikkelig. Voksne folk fant plutselig ut at det var på tide å gi meg en lekse med ernæringsråd – som om jeg trenger det i min alder, eller som om unga mine raker dem? Hvem f… tror de at de er? Jo, det skal jeg fortelle deg, for du har garantert møtt dem: Det er de samme kollegaene som ser på lunsjen din med lett avsky og sier helt uten filter eller hemninger: «Du vet vel at du blir syk av å spise det der?», mens de smiler litt oppgitt på dine vegne, og alle rundt bordet nikker forsiktig. Total mangel på sosiale antenner og normal folkeskikk har altså blitt helt normalt, og enda verre:

Hvis man nekter å ta matmoralistene på dønn alvor, blir rådene deres ganske fort frådende, og ender gjerne med et koldtbord av indignasjon, forakt og sinne. Vi lever nemlig i krenkelsens tidsalder med moralismen i det høye hus som ekte pietister – og pietisme handler ikke om å ha høye standarder for seg selv, men heller å sette sine standarder for alle andre. Hvor ble det egentlig av det kjernesunne, norske utrykket «dette raker deg ikke, så pass dine egne saker»? Mer av dét, takk. Si det hundre ganger, og husk det!

Så bare for å gjøre normal folkeskikk krystallklar for alle: Å snakke dritt om maten andre voksne folk velger å spise, er helt hinsides god oppdragelse og akseptabel adferd. Det raker ingen andre. Det er ikke din business, så hold kjeft og spis din egen mat. Ok? Kan vi alle være enige om dét?

«Den giftige moralismen»

Den 26. april 2016 hadde jeg en kronikk på trykk i Dagbladet med tittelen «Den Giftige Moralismen». Den ble mye delt og diskutert, og jeg fikk mange mailer om den, men den fanget ikke nok medieoppmerksomhet til å skape en skikkelig offentlig debatt om ny-moralismen som har grepet landet vårt. Det vil heller ikke denne kronikken gjøre, for media selv har blitt moralismens høyborg: Redaksjonene er fylt opp med unge, digitale friskuser fulle av vitaminpiller og økologisk appelsinjuice som alltid vet best – og deres oppgave er å forsvare et samfunnskonsept som «alle» er enige i, fremfor å kritisere tankeløs konsensus, slik de burde. Det er jo nettopp derfor de angriper Listhaug, som skiller seg fra røkla og våger å trosse de store sannhetene deres:

Nettet flyter over av klimamoralisme, godhetsmoralisme, veganmoralisme, sykkelhjelm-moralisme og mange andre former for jeg-er-bedre-enn-deg-holdninger – så sukkermoralisme er bare en liten, irriterende flik av helheten. Det hjelper heller ikke at i sjefsstolene over media-friskusene sitter kyniske eiere som vet at frykt selger. Derfor har alle gammel-avisene skremmende, skumle forsider om kreftfaren, det farlige sukkeret, det dødelige røde kjøttet og ernæringsrådene som kan redde livet ditt. (Egg er visst friskmeldt fra kolesterol-hysteriet) Skal man bli en «moralsk supermakt», må man jo starte med moralisme på hjemmefronten. Gud, jeg blir så drittlei.

En sukkeravgift som underminerer norsk næringsliv

Når KrF med alt sitt indignerte følelsestyrrani forlanger å øke sjokolade- og sukkervareavgiften med 83 prosent (fra 20,19 kroner til 36,92 kroner per kilo), og øke avgiften på alkoholfrie drikkevarer til rundt 42 prosent, så går det altså gjennom Stortinget uten at noen sier «drit og dra». Så veldressert har vi alle blitt. (Ja, ikke jeg, da. Og ikke Listhaug.) Samlet skal avgiftsøkningen bringe inn 1,84 milliarder kroner og sende enda flere nordmenn til godis-supermarkedene i Sverige, så enda flere nordmenn i handelsnæringen mister jobben sin. Genialt.

Men pytt: Sukker er jo så farlig. Det vet jo alle. Selv syv år gamle jenter vet det inderlig godt – faktisk så godt at de føler seg berettiget til å irettesette voksne som gir rosinboller til barn. Det ble litt som den gangen da blekkulfpatruljen ba meg skru av motoren som gikk på tomgang, og jeg var nødt til bruke innestemme mot dem. Parallellen til ungkommunister med rødt armbind var nemlig uunngåelig, og det er aldri smart å gi barn makt og mandat på den måten. Selv ikke når de er 16 år, har aspergers og går med fletter.

Blekkulfpatruljen trakk seg fort vekk, for jeg diskuterer ikke med småunger eller moralister. Jeg bestemmer, for jeg er voksen. Det er jammen den nye folkehelseministeren også. Gud, så deilig.

 

Kjøp billetter til Katie Hopkins her