Sakset/Fra hofta

Stephen Smith. Stillbilde: Duke University’s Department of African & African American Studies / YouTube.

Et stort paradoks ved debatten om migrasjonen til Europa er at selve fenomenet er av eksistensiell betydning for vår verdensdel, mens diskusjonen om det er påfallende lite informert – og dertil så polarisert av følelser og moralisering at de færreste orker å delta.

Den amerikanske journalisten, forfatteren og akademikeren Stephen Smith har skrevet boken The Scramble for Europe: Young Africa on its way to the Old Continent, der han heller kaldt vann i blodet på dem som bagatelliserer migrasjonen fra Afrika til Europa. Han beklager at den ene siden av debatten hevder at det ikke finnes problemer med migrasjonen, mens den andre siden mener at migrasjonen kan bety slutten for Vesten.

«Frankrike kan ikke ta imot hele verden», sa president Emmanuel Macron for halvannen måned siden, og erklærte at han ønsket seg nasjonal debatt om saken. I et nylig intervju med Le Figaro sier en lite imponert Smith, som i en årrekke har vært Afrika-korrespondent for franske medier, at Macron ytret en innlysende banalitet.

Le Figaro: Det er ikke innlysende for hele verden!

Stephen Smith: Vel, la oss se. Afrika er et venterom med 1,3 milliarder mennesker utenfor døren til Europa. 40 prosent av voksne afrikanere sier at de ønsker å migrere, enten innenfor kontinentet eller ut av det. I øyeblikket er det bare 150 millioner som har råd til det. Men disse vil bli fire ganger flere i 2050, da Afrika vil ha 2,4 milliarder innbyggere.

Under slike betingelser er det absurd både å tro at Frankrike kan ta imot alle som vil inn, og at det vil være mulig å «balsamere» Europa for å konservere det i sin gamle tilstand, sier Smith. Den nye EU-kommissær Johannes Hahn har blant annet fått ansvaret for å «beskytte den europeiske livsstilen».

I år 2000, da halvparten av de nyfødte i Brussel allerede var barn av innvandrerforeldre, sa ikke EU ett ord om økende spenninger på grunn av innvandringen i sin strategi. Nå har den nyvalgte kommisjonspresidenten snudd for å løpe i motsatt retning.

Smith mener det er gått inflasjon i bruk av ordet «flyktninger».

En migrant er en som forlater et land for å bosette seg i et annet av en kombinasjon av grunner som omfatter vanskeligheter og muligheter. En flyktning rømmer fra umiddelbar fare, i håp om å kunne vende tilbake til hjemlandet en dag.

80.000 mennesker søkte om asyl i Europa i 1983, mens det tilsvarende antallet i 2019 var 638.000, påpeker Smith. Men verden er ikke blitt tilsvarende farligere i mellomtiden.

Er disse «flyktningene» egentlig migranter?

Jeg har ikke undersøkt sakene deres. På den annen side vet jeg at fire femtedeler av asylsøkerne et under 35 år, og mer enn to tredjedeler av dem er menn. Er det mindre farlig for barn, kvinner og gamle? Å lukke øynene for slike realiteter av «solidaritet» med en fremmed som vil bli naboen din eller sågar landsmannen din ved hjelp av et tillitsbrudd, er å torpedere asylretten.

De moralske konsekvensene er alvorlige:

Uttransportering av de avviste er dyrt og vanskelig, og skjer bare unntaksvis. Det lønner seg å jukse. Så statene jukser de også. I 2016, året etter den rekordartede tilstrømningen, avviste Portugal, Kroatia, Estland og Litauen 100 prosent av asylsøknadene.

Manglende grensekontroll vil bety slutten for velferden i Europa, mener Smith.

Tanken om at det «unge Afrika» vil komme for å revitalisere den gamle verden, er feilaktig. For de fleste afrikanske innvandrere vil ikke fremtidens økonomi skape arbeid. De vil derimot trenge massiv integreringshjelp – andre generasjon ofte mer enn første.

Smith gremmes over den slitesterke, men grovt feilaktige og og ugjendrivelig motbeviste myten om at afrikanere rømmer til Europa fra fattigdommen. Han forsøker en pedagogisk tilnærming:

Fattige har ikke råd til å dra til Europa. For å gjøre det trenger man en startkapital på 2–3000 dollar, avhengig av hvor man drar fra. Dette beløpet utgjør opp mot det dobbelt av en gjennomsnittlig årslønn sør for Sahara, som var 1574 dollar i 2018. Tenk deg at du måtte skaffe til veie mellom 35.000 og 50.000 euro for å emigrere

Økonomisk utvikling i Afrika er en god ting, men det vil øke migrasjonstrykket snarere enn å dempe det, forklarer den erfarne Afrika-korrespondenten, som beklager den kortsiktige tenkningen på feltet: Dagens asylinnvandring er mindre enn den var i 2015, og dermed havner temaet i bakgrunnen. Men migrasjonsfenomenet vil endre Europas ansikt i løpet av få tiår, altså historisk sett et uhyre kort tidsrom. «Det er ingen grunn til å sove. Når skal vi løfte blikket?» sier Smith.

Den amerikanske journalisten er varsom med å gjøre en politisk analyse av Europa i lys av migrasjonen. Polariseringen skyldes hovedsakelig to faktorer, sier han: Den vestlige middelklassen mister sitt historisk medfødte forsprang, og den begynner å få øynene opp for virkningene av migrasjonen. Veien er kort til å tenke at det første skyldes det siste. Han ser ikke ut til å dele den oppfatningen, tar egentlig ikke stilling.

Det finnes egentlig ingen løsninger for Europa, sier han avslutningsvis. Europa må angivelig forstå at det ikke kan være et fort, og Afrika at det ikke kan leve av pengeoverføringer fra Europa. Det behøves godt naboskap.

Drøftelsen blir vagere jo lenger bort den kommer fra den politiske komfortsonen. Sånn sett minner han bitte litt om offentligheten han kritiserer. Det er uansett ikke hans hjem som står på spill. Det handler om et distansert amerikansk vitnesbyrd om Europas eksistensielle trussel.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.