Sakset/Fra hofta

Antonio Parrinello / Reuters / Scanpix.

FNs migrasjonsavtale, som er kjent under navnet Global Compact for Migration, skal i desember undertegnes i Marrakesh, for det meste uten at den er blitt noe offentlig tema i FNs medlemsstater. Avtalen tar sikte på å bekjempe irregulær migrasjon, men også å fremme «sikker, ordnet og regulær migrasjon».

Med tanke på at migrasjonen tegner til å bli det viktigste politiske spørsmålet i det 21. århundre, er den offentlige tausheten om avtalen litt besynderlig. For massemigrasjonen, som ugjenkallelig forandrer landene som blir gjenstand for den, er upopulær, og ethvert politisk instrument som favoriserer migrasjon, slik Migration Compact gjør, må forventes å bli møtt med stor skepsis i mottagerlandenes befolkninger.

I et åpent brev signert Ole Sivertsen som er offentliggjort hos Resett, blir Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim blant annet spurt om partiet kan stå inne for FN-avtalen overfor velgerne.

Helgheim svarer Sivertsen mandag: Den største trusselen er naive og dumsnille politikere, ikke FNs migrasjonsavtale, hevder han.

Dette er det åpenbart mye i. Ansvarlige politikere vil ikke legge sine land åpne for invasjon selv om formuleringer i en ikke-bindende FN-avtale skulle tale varmt om det. Men Helgheims svar overbeviser likevel ikke. For spørsmålet gjenstår: Hvorfor skal Norge slutte seg til en dårlig avtale?

I stedet for å ta velgernes bekymring på alvor, foretrekker Helgheim å score et innledende billig poeng mot Sivertsen ved å arrestere ham på en teknisk glipp: Det er ikke sant at FN tar til orde for å flytte 244 millioner mennesker, slik flere har kommet i skade for å tro.

Ydmykelsen følges opp av et forsøk på beroligelse:

Hvem som helst kan lese dokumentet selv og vil raskt finne ut at det ikke står et ord om økt innvandring fra Afrika til Europa.

Det forandrer imidlertid ikke at en tilrettelegging for regulær migrasjon vil kunne ha den virkningen. Avtalens delmål nummer 5, som står skrevet på side 11, sier innledningsvis:

We commit to adapt options and pathways for regular migration in a manner that facilitates labour mobility and decent work reflecting demographic and labour market realities, optimizes education opportunities, upholds the right to family life, and responds to the needs of migrants in a situation of vulnerability, with a view to expanding and diversifying availability of pathways for safe, orderly and regular migration.

Hva er egentlig realiteten hva angår demografi og arbeidsmarkedet i Afrika? At det hvert eneste år fødes millioner av mennesker uten utsikter til arbeid. Hva betyr right to family life? Et forsvar for fortsatt familieinnvandring, som regjeringen forgjeves har forsøkt å begrense.

Helgheims kommentar til formuleringer som denne er at dokumentet har «gode og dårlige sider». Men han vil ikke snakke så mye om de dårlige. I stedet deler han ut mer beroligende middel:

Avtalen har et overordnet mål om at det skal bli mindre migrasjon ved å jobbe for mer stabilitet i utsatte områder, slik at mennesker ikke blir tvunget på flukt.

Det er jo litt søtt at dokumentet etterstreber orden i verden, men Helgheim har muligens ikke fått med seg at det er over gjennomsnitts bemidlede personer som migrerer, slik at det snarere enn tvang er muligheter som gjør seg gjeldende. Hvis ikke Frps innvandringspolitiske talsmann har fått med seg dette, hvem har?

Samtidig er det en smule uklart hvilken formulering i dokumentet Helgheim her sikter til, all den tid ordene stable eller stability ikke er å finne. Kanskje er det delmål 9 f, som tar sikte på bekjempelse av menneskesmugling fra problemområder, Helgheim har i tankene. Men hvilke garantier skulle man ha for å lykkes med delmålet? Og hvorfor skulle ikke en økt regulær migrasjon kunne mer enn oppveie for det i den grad man lykkes?

Helgheims fremsnakking av dokumentet er ikke ferdig med dette. Avtalen vil gjøre retur av migranter enklere, hevder han. Men hvordan lar det seg forene med at hvert enkelt land angivelig beholder kontrollen over sin egen politikk, slik dokumentets punkt 15 presiserer?

Frps innvandringspolitiske talsmann har imidlertid én viktig reservasjon:

Likevel kan dette føre til forventninger om at det skal tilrettelegges for mer arbeidsinnvandring, noe jeg er svært skeptisk til.

Det må bety at Frp er rede til ikke å oppfylle FNs forventninger i implementasjonen av avtalen. Så hvorfor undertegne en avtale som inneholder dem i utgangspunktet? Er selve undertegnelsen kanskje en forventning hos omverdenen som man vegrer seg for ikke å oppfylle?

I så fall skal vi tro at Frp er modige når FN sier B, men ikke når FN sier A. Motet trenger ikke manifestere seg nå, det kan utsettes til senere. Det blir litt som med treningen og dietten for mange, dette her. I mellomtiden øker migrasjonstrykket.

Vi skal også tro at hverken USA, Australia eller Ungarn har gode grunner til det når disse landene har kunngjort at de ikke vil undertegne avtalen. Og det til tross for at samtlige har høstet erfaringer som er relevante for oss. USA har hatt Rio Grande som sitt Middelhav, og Australia har hatt et tilsvarende problem med båtmigrasjon som Europas.

Prediksjonen som forfatteren, journalisten og professoren Stephen Smith gjør om 150–200 millioner afrikanere i Europa innen 2050 i La ruée vers l’Europe («Stormen mot Europa»), et verk Frankrikes president Emmanuel Macron har vist til, bygger faktisk på en økonomisk analyse hvor forfatteren viser til sammenligninger mellom USA/Mexico og Europa/Afrika.

Helgheim går likevel ikke inn på de tre landenes beslutning, selv om Sivertsen reiser problemstillingen. Det er således en lite overbevisende argumentasjon han leverer. Og det vil leserne utvilsomt merke seg. Disse vil like utvilsomt bli sittende igjen med spørsmålet: Hva skal vi med dette Fremskrittspartiet, som heller vil belære og gjøre forgjeves forsøk på å berolige enn å gripe ordentlig fatt i sine merkesaker?

Om det hadde vært mulig for Matteo Salvini å stille til kampvotering om ledervervet i Frp, kan det knapt være noen tvil om at han ville ha vunnet. Partiet har sin egen Salvini stående på stallen. Det er best ikke å gamble altfor mye mer med velgernes tålmodighet nå.

 

Støtt Document

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

 

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!