Kommentar

Bildene av den endeløse rekken av afrikanske menn som plukkes opp i Middelhavet og landsettes i spanske havner, skremmer europeerne. Eksodus er blitt en selvgående motor som mange tjener på. Bildet er fra Malaga 13. november. Foto: Jon Nazca/Reuters/Scanpix

Den 10. desember samles de aller fleste medlemsland i FN for å undertegne avtalen om Global Compact for Safe, Orderly and Regular Migration, også kjent som Marrakesh-avtalen. Hele avtaleteksten kan leses her.

Ifølge FNs generalsekretær António Guterres reflekterer avtalen en felles forståelse blant regjeringer om at migrasjon over landegrenser er «et internasjonalt fenomen som krever internasjonalt samarbeid for å håndteres effektivt, og for å forsterke de positive effektene av migrasjon. Avtalen anerkjenner at hvert individ har rett til trygghet, verdighet og beskyttelse», sier han, og legger til:

– Dette altomfattende rammeverket omfatter en rekke mål, tiltak og alternativer for implementering, oppfølging og evaluering der målet er å sørge for trygg, velordnet og regulær migrasjon, og samtidig redusere forekomsten og konsekvensene av irregulær migrasjon.

Presidenten for generalforsamlingen, Miroslav Lajčák, kaller avtalen “historisk”, og viser til dens enorme potensial:

– Avtalen oppfordrer ikke til migrasjon, men forsøker heller ikke til å stoppe migrasjon. Den er ikke juridisk bindene. Den dikterer ikke. Den vil ikke påtvinge noe, og respekterer fullt ut staters suverenitet, understreket han.

– Den kan hjelpe oss å gå fra et reaktivt til et proaktivt modus. Den kan hjelpe oss å dra bedre nytte av fordelene ved migrasjon og minske risikoene. Den kan gi oss en ny plattform for samarbeid og være en ressurs for å finne rett balanse mellom menneskers rettigheter og staters suverenitet, la Lajčák til.

Land som USA, Australia, Ungarn, Polen, Bulgaria, Kroatia, Østerrike, Italia og Tsjekkia har signalisert at de ikke kommer til å signere avtalen. Her i Norge går FrPs Stortingsgruppe i mot at Regjeringen skal undertegne avtalen, og det samme gjør Dansk Folkeparti i Danmark.

Begrunnelsene for ikke å signere er flere, men springer hovedsakelig ut fra ønsket om å beholde egen suverenitet, kunne kontrollere egne grenser selv, samt frykten for at man lett kan blande ønsket arbeidsinnvandring med uønsket migrasjon. Så lenge avtalen også legger opp til at det skal bli flere muligheter for regulær innvandring – så vil selvsagt antall migranter også stige.

Flere tyske politikere i Merkels CDU går også i mot å signere dagens versjon av avtaleverket. CDU-representant og medlem av Tysklands innenrikskomite, Marian Wendt, er i en kommentar usedvanlig åpenhjertig og demonstrere sjelden politisk selvinnsikt:

«It’s less about the compact itself,» said Wendt. «I think it’s important that we create a global framework for the control of migration. I am mainly concerned about the way it was communicated. We as the CDU have squandered our credit when it comes to the issue of migration in the last few years. The trust of the people is not very strong on this issue with us. That’s why we need to do everything to make sure we don’t create the impression that something is being negotiated behind closed doors.»

Beskrivelsen av forholdet velgere-politikere er neppe stort anderledes i mange andre, Vest-Euorpeisk land.

Det er viktig å merke seg at avtalen ikke gjelder flyktninger i ordets rette forstand, men kun omhandler migranter. Kritikerne av avtalen hevder at FN forsøker å gjøre migrasjon til en menneskerett, noe FN selvsagt avviser. En slik debatt ville satt hele Marrakesh-avtalen i spill. Ordlyden i dokumentet etterlater imidlertid et klart inntrykk av at hensikten nettopp er å gjøre migrasjon til noe naturlig og en menneskerett, og at det skal legges bedre til rette for «sikker, kontrollert og regulær migrasjon».

Avtaleverket består innledningsvis av en beskrivelse av visjon og grunnleggende prinsipper, og er deretter delt inn i 23 delmål. En del av det visjonære grunnlaget lyder slik:

  1. This Global Compact expresses our collective commitment to improving cooperation on international migration. Migration has been part of the human experience throughout history, and we recognize that it is a source of prosperity, innovation and sustainable development in our globalized world, and that these positive impacts can be optimized by improving migration governance. The majority of migrants around the world today travel, live and work in a safe, orderly and regular manner. Nonetheless, migration undeniably affects our countries, communities, migrants and their families in very different and sometimes unpredictable ways.
  2. It is crucial that the challenges and opportunities of international migration unite us, rather than divide us. This Global Compact sets out our common understanding, shared responsibilities and unity of purpose regarding migration, making it work for all.
  1. This Global Compact offers a 360-degree vision of international migration and recognizes that a comprehensive approach is needed to optimize the overall benefits of migration, while addressing risks and challenges for individuals and communities in countries of origin, transit and destination. No country can address the challenges and opportunities of this global phenomenon on its own. With this comprehensive approach, we aim to facilitate safe, orderly and regular migration, while reducing the incidence and negative impact of irregular migration through international cooperation and a combination of measures put forward in this Global Compact.

Bakteppet er tydelig: Migrasjon har forekommet til alle tider og er en kilde til rikdom, innovasjon og bærekraftig utvikling i vår globaliserte verden. Det er vel heller tvilsomt om urbefolkningen i mange deler av verden umiddelbart vil si seg enig i dette utsagnet. På samme måte opplever majoriteten av befolkningen i Europa i dag at migrasjon ikke bidrar positivt, slik FN hevder.

Fraværet av nasjonal selvbestemmelsesrett er eksplisitt, fordi det er globalismeperspektivet som er styrende. Internasjonal migrasjon skal forene og ikke splitte medlemslandene, og ingen land kan håndtere migrasjon selvstendig.

Dagens migrantstrømmer går i all hovedsak mot vestlige land. For Europas del går mye av migrantstrømmen fra Afrika, et kontinent som iflg. FN i 2010 hadde ca 1 mrd innbyggere, som i 2050 vil ha ca 2,5 mrd innbyggere og som i 2100 forventes å ha mer enn 4 mrd innbyggere. Regjeringen skriver selv om dette:

Stor befolkningsvekst i de viktigste opprinnelseslandene, ustabilitet og manglende framtidsutsikter i eget land gjør at dette presset forventes å øke i årene fremover. […] Det er ca 258 millioner internasjonale migranter i verden i dag. Tallet ventes å øke som følge av befolkningsvekst, globalisering, bedre kommunikasjonsmuligheter, handel, og at økonomisk vekst gir flere mulighet til å reise.

Marrakesh-avtalens mål om å legge til rette for massemigrasjon, kan forståelig nok bli i meste laget for befolkningen som bor i de vestlige mottagerland. Avtalen beskriver derfor innledningsvis tydelig hvordan borgerne i mottakerlandene skal informeres:

We also must provide all our citizens with access to objective, evidence-based, clear information about the benefits and challenges of migration, with a view to dispelling misleading narratives that generate negative perceptions of migrants.

I lys av dette utsagnet – og som en aktuell digresjon – er det interessant å se på kritikken alle de med «riktige» verdier retter mot HRS, og som mener at HRS ikke jobber for å informere om integrering i tråd med retningslinjene i statsbudsjettet. I St.prop. 1 S s. 265 står det tydelig:

Tilskottet [til HRS m.fl.] skal medverke til å gi betre kunnskap om integrering i befolkninga, inkludert kunnskap om moglegheiter og utfordringar ved integreringsprosessen.

Ser man nærmere på delmålene i Marrakesh-avtalen, er det en håndfull som peker seg ut. Delmål 3 tar for seg hvordan medlemslandene forplikter seg til å legge til rette korrekt informasjon for migrantene gjennom alle stadier av migrasjonen. Her noen utdrag:

a)  Launch and publicize a centralized and publicly accessible national website to make information available on regular migration options, such as on country-specific immigration laws and policies, visa requirements, application formalities, fees and conversion criteria, employment permit requirements, professional qualification requirements, credential assessment and equivalences, training and study opportunities, and living costs and conditions, in order to inform the decisions of migrants

c)  Establish open and accessible information points along relevant migration routes that can refer migrants to child-sensitive and gender-responsive support and counselling, offer opportunities to communicate with consular representatives of the country of origin, and make available relevant information, including on human rights and fundamental freedoms, appropriate protection and assistance, options and pathways for regular migration, and possibilities for return, in a language the person concerned understands

e)  Promote multi-lingual, gender-responsive and evidence-based information campaigns and organize awareness-raising events and pre-departure orientation trainings in countries of origin, in cooperation with local authorities, consular and diplomatic missions, the private sector, academia, migrant and diaspora organizations and civil society, in order to promote safe, orderly and regular migration, as well as to highlight the risks associated with irregular and unsafe migration

Det skal med andre informeres dypt og bredt slik at migrantene kan velge seg ut et egnet land å reise til, der opprinnelseslandet skal lære opp den migrerende i mottakerlandets lover og regler. Servicenivået skal være høyt med flere «information points» langs reiseruten der migrantene kan få oppdateringer på et språk de forstår. Alt for å fremme «sikker, kontrollert og regulær migrasjon» – et mantra som gjentas flere ganger i dokumentet.

Delmål 16 bærer overskriften «Empower migrants and societies to realize full inclusion and social cohesion», og tar for seg kultur, skikk og bruk. Her heter det innledningsvis

We further commit to strengthen the welfare of all members of societies by minimizing disparities, avoiding polarization and increasing public confidence in policies and institutions related to migration, in line with the acknowledgment that fully integrated migrants are better positioned to contribute to prosperity.

Dette betyr blant annet at hvert land må:

a)  Promote mutual respect for the cultures, traditions and customs of communities of destination and of migrants by exchanging and implementing best practices on integration policies, programmes and activities, including on ways to promote acceptance of diversity and facilitate social cohesion and inclusion

Alle kulturer er like gode, står det her. Gjelder det også kulturer der man ikke streber etter likestilling, ytringsfrihet og der man praktiserer f.eks. kvinnelig kjønnslemlestelse (FGM), slik de aller fleste somaliske kvinner blir utsatt for? Skal slike kulturelle attributter fortjene respekt og anerkjennelse i Oslo og Paris på samme måte som i Mogadishu?

Avtaletekstens mange delmål bygger gjennomgående opp under at mottagerlandene skal legge til rette for best mulig utdannelse, familiegjenforening, helsetjenester, arbeidsmuligheter i tråd med evnenivå osv. Nyankomne til f.eks. Europa skal med andre ord ha det samme, eller omtrent det samme, tilbudet av offentlige tjenester som den eksisterende befolkningen – uavhengig av at den eksisterende befolkningen jobber og betaler skatt for de samme tjenestene.

Delmål 17 beskriver hvordan det skal jobbes med fakta for å skape en korrekt oppfatning av migrasjonen i opinionen. Der heter det blant annet:

We commit to eliminate all forms of discrimination, condemn and counter expressions, acts and manifestations of racism, racial discrimination, violence, xenophobia and related intolerance against all migrants in conformity with international human rights law.

To realize this commitment, we will draw from the following actions:

c)  Promote independent, objective and quality reporting of media outlets, including internet-based information, including by sensitizing and educating media professionals on migration-related issues and terminology, investing in ethical reporting standards and advertising, and stopping allocation of public funding or material support to media outlets that systematically promote intolerance, xenophobia, racism and other forms of discrimination towards migrants, in full respect for the freedom of the media

Dette er Orwell på steroider. Så godt som samtlige FN-medlemmer kommer til å underskrive på at medier som ikke følger myndighetenes policy, risikerer å miste eventuell økonomisk støtte. For hvor troverdig er dette med «respekten for medias frihet/ytringsfrihet» når definisjonen av f.eks. «fremmedfrykt», «relatert intoleranse» eller «andre former for diskriminering mot migranter» er så omtrentlig som her? Hvor går grensen for hva man kan ytre? Og gjelder dette bare én vei?

Avtaleteksten beskriver også tiltak for å legge til rette for tilpasset arbeidsinnvandring, forhindre illegal migrasjon og menneskesmugling, bedre forholdene i landene der migrantene tenkes å reise fra, koordinert grensekontroll, enklere finansielle tjenester, krav til identifikasjonspapirer m.m.

Miroslav Lajčák siteres innledningsvis på at avtalen hverken oppfordrer til eller vil hindre migrasjon. Avtalen er heller ikke bindende, understreker han, og den respekterer det enkeltes land suverenitet. Denne både-og-holdningen gjennomsyrer dokumentet, og gir tilsynelatende leseren en oppfatning av balanse og liten eller ingen forpliktelse. Hvorfor skal man da ta seg bryet med å signere?

Et partiprogram er heller ikke bindende, men kun et uttrykk for et partis politikk. Dersom Regjeringen ikke kan gå god for Marrakesh-avtalen, så bør den i likhet med flere andre land la være å signere den.

Blir avtalen signert, må det jo bety at Regjeringen støtter dokumentets mantra om å legge mest mulig til rette for «sikker, kontrollert og regulær migrasjon» fra i hovedsak Afrika, og at den dermed anser migrasjonens positive bidrag til Norge for å være langt større enn de negative sidene. Slik må det være, skriver Regjeringen, fordi

Land som ikke slutter seg til, velger å stå utenfor det videre FN-samarbeidet om migrasjon. Det vil også gi oss et svakere utgangspunkt i dialogen med andre land om migrasjonsspørsmål som er viktige for Norge.

Men samtidig påpeker Regjeringen at

Dokumentet er ikke en internasjonal traktat, konvensjon eller avtale som overstyrer norsk lovgivning. Den samler prinsipper, rettigheter og forpliktelser som følger av eksisterende folkerett, herunder menneskerettighetene. Plattformen kan bli brukt som utgangspunkt for dialog mellom statene om nasjonale beslutninger. […] Dokumentet er ikke juridisk bindende.

Hvordan kan Norges utgangspunkt i dialogen med andre land om migrasjonsspørsmål bli svakere når motparten kun kommer trekkende med et ikke-bindende dokument?

Sett i lys av hvor lite medieomtale og diskusjon det har vært om Marrakesh-avtalen, er det nærliggende å tro at Regjeringen ikke ønsker at vi borgere oppdager hva den gjør bak vår rygg. Når Regjeringen på egne hjemmesider hevder at «plattformen er resultat av 18 måneders forhandlinger mellom stater og konsultasjoner som har involvert sivilsamfunnet og privat sektor», så er det i beste fall en upresis formulering for det norske samfunnets vedkommende.

På denne bakgrunn er det ekstra beklagelig at Regjeringen har bestemt seg for å slutte seg til avtalen.

 

Document     Gatestone Institute    Rights.no

Støtt Document

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Du kan nå enkelt sette opp fast trekk med bankkort:

For andre bidragsmåter, se vår Støtt Oss-side.