Sakset/Fra hofta

Regjeringsbygget i Wien. Foto: © Bwag / Wikimedia Commons.

Den østerrikske regjeringens begrunnelse for ikke å slutte seg til FNs migrasjonsavtale er særdeles interessant lesning.

Det formelle dokumentet, hvis innhold er offentliggjort i Die Presse, legger ikke bare generelle prinsipper til grunn for å avvise FN-avtalen. Det går også i detalj på 17 punkter som Østerrikes regjering ikke kan godta.

Sebastian Kurz’ kabinett begynner med å fastslå noen selvfølgeligheter, som kanskje trenger å gjentas:

Republikken Østerrike er en rettsstat med en fungerende jurisdiksjon. Alle juridiske og forvaltningsrettslige avgjørelser i republikken fattes i samsvar med menneskerettighetene som er fastslått i den nasjonale lovgivningen og i internasjonale avtaler. Republikken avgjør suverent om adgangen til migrasjon til Østerrike.

Så kommer dokumentets avgjørende vending:

En menneskerett til migrasjon er fremmed for den østerrikske rettsordenen. Opprettelsen av den ikke-eksisterende folkerettslige kategorien «migranter» må avvises.

FN-avtalens erklærte hensikt er å bekjempe illegal migrasjon og tilrettelegge for legal migrasjon. Østerrikes regjering tror noe helt annet ville bli konsekvensen:

Østerrike gjør et klart skille mellom legal og illegal migrasjon. En utvanning av dette skillet, som Global Compact on Safe, Regular and Scheduled Migration (FNs migrasjonsavtale), foretar, må avvises.

Sentralt i begrunnelsens 17 punkter er det at et land og dets fordeler først og fremst er til for landets egne borgere.

Adgang til det østerrikske arbeidsmarkedet og innvilgelse av sosial- og helsetjenester kan bare gis på grunnlag av den nasjonale lovgivningen i Østerrike. FNs migrasjonsavtale kan ikke under noen omstendighet få gripe inn i disse lovmessige forordningene, og enhver intensjon i den retning vil bli strengt avvist. Det samme gjelder innføringen av nye krav og rettigheter for migranter som følge av FNs migrasjonsavtale.

Den punktvise listen over avviste forslag dekker et bredt spekter av politikk. Det begynner med selve migrasjonsprosessen:

1. Forenklet skifte av status fra irregulær til regulær migrant

2. Enklere adgang til familiesammenføring

Deretter følger den foreslåtte spesial­tilrette­leggingen av migrantenes tilværelse i ankomstlandet:

3. Forbedret inkludering i arbeidsmarkedet

4. Etablere overføring av fordringer til sosialforsikringen

5. Sørge for en grunntrygd

6. Sørge for skoleressurser

7. Tilgang til høyere utdanning

8. Anerkjennelse av kvalifikasjoner som ikke er oppnådd formelt

9. Forenkle oppstart av næringsvirksomhet

10. Tilgang til helsevesenet

To av punktene er svært vage, men kan i prinsipp åpne for hva som helst:

11. Bosettingsmuligheter for klimaflyktninger

12. Innføring av «best practises» for integrering

Vertsbefolkningene skal ifølge FN også disiplineres, mens bekjempelsen av kriminalitet og terrorismen skal gjøres vanskeligere:

13. Straffeforfølgelse av hatforbrytelser

14. Avklaring om muligheter til rettsforfølgelse i favør av ofre for hatforbrytelser (anmeldelser, erstatninger)

15. Forhindring av profilering av gjerningsmenn på bakgrunn av rase, etnisitet eller religion

16. Motivering til avdekking av intoleranse

Endelig skal migrasjonen gjøres irreversibel:

17. Forhindring av internering og forbud mot kollektiv uttransportering

Regjeringen vil ellers ha seg frabedt at avtalen skal skape rettslige konsekvenser for Østerrike:

Østerrike avviser at FNs migrasjonsavtale skal kunne etablere noen bindende folkerettslig sedvane i Østerrike eller på en eller annen måte avstedkomme rettslige virkninger i Østerrike med hjelp av «soft law». Enhver bruk av avtalen til å konkretisere rettsforskrifter gjennom nasjonale eller internasjonale domstoler, avvises. Ei heller kan denne avtale forskyve noen former for kompetanse innenfor Den europeiske union.

Konklusjonen gir seg selv:

Republikken Østerrike, representert ved den østerrikske forbundsregjeringen, aksepterer derfor ikke FNs Migration Compact. Regjeringen erklærer dette skriftlig overfor De forente nasjoner, og uttrykker Østerrikes manglende tiltredelse ved å avstå fra å stemme.

Østerrike erklærer uttrykkelig at FNs migrasjonsavtale ikke er folkerettslig bindende.

Slik erklæringen om menneskerettigheter har bestemmelser som er laget for å unngå at tolkninger bærer galt avsted, sikrer den østerrikske regjeringen seg også formelt på alle bauger og kanter:

FNs migrasjonsavtale skal ikke tydes hverken i rettsfilosofisk hensikt eller med henblikk på statlig praksis i utvikling av folkerettslig sedvanerett, ei heller til utledning av generelle rettsprinsipper. Østerrike vil i så fall måtte bli å anses som «persistent objector».

Dersom det skulle oppstå normer på grunnlag av FNs migrasjonsavtale eller slike anvendes i praksis, anser ikke Østerrike seg som folkerettslig forpliktet på disse normene.

Det er lett å tenke seg at dette dokumentets ordlyd er som musikk i de fleste europeiske velgeres ører, de norske inkludert. Presset på andre regjeringer til å ivareta de samme hensyn som Østerrike gjør, kan bare øke.

 

Støtt Document

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

 

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!