Sakset/Fra hofta

Ungarns utenriksminister Péter Szijjártó ankommer et møte i Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) i Milano den 6. desember 2018. Foto: Alessandro Garofalo / Reuters / Scanpix.

Noe av det viktigste som skjer i internasjonal politikk i uken som står for døren, er møtet mellom FNs medlemsstater i Marrakesh. Der vil de fleste av disse gi sitt samtykke til FNs migrasjonsavtale kalt Global Compact, som avtalens kritikere mener tilrettelegger for økt migrasjon.

Blant de første landene til å kunngjøre at de ikke støttet FN-avtalen, var Ungarn, som helt siden migrasjonskrisen i 2015 har holdt beinhardt fast på en streng innvandringspolitikk, og kategorisk har forkastet EUs forsøk på tildeling av obligatoriske kvoter av asylsøkere.

I et intervju med Corriere della Sera som er gjort i forbindelse med et OSSE-møte i Milano, forklarer Ungarns utenriksminister Péter Szijjártó nærmere hvorfor landet sier nei til avtalen: Ukontrollert illegal innvandring har vist seg å kunne destabilisere ankomstlandene, sier Szijjártó.

Som en av de få tilstedeværende under møtet var den ungarske utenriksminister mer opptatt av massemigrasjon enn av konflikten i Ukraina:

Corriere della Sera: Anser De den som en større sikkerhetstrussel enn krisen i Ukraina?

Péter Szijjártó: Når det gjelder sikkerheten, er det noe vi må jobbe med langs flere spor. EU må hanskes med fem historiske utfordringer samtidig: innvandringen, terrortrusselen — som er like alvorlig som før —, energiforsyningen, konflikten i Ukraina og Brexit.

Den ungarske statsråden sier at en homogen befolkning er det beste for hans land:

Mener De at det er bedre å ha et homogent samfunn enn et flerkulturelt?

Jeg mener at alle samfunn selv må bestemme hvilken vei de vil gå. Det finnes samfunn som bestemmer seg for å bli flerkulturelle, og det respekterer vi. Vi har aldri sagt at det er en skrekkelig beslutning. Men vår beslutning er en annen. Vi har alltid vært et homogent samfunn. Dette er vår historie, og vi vil være tro mot den. Vi anmoder om at de andre respekterer oss slik vi respekterer dem.

De andre regjeringene har ikke gitt FN-avtalen den oppmerksomheten den fortjener, sier Szijjártó (hva vårt land angår, kom det til uttrykk ved at politisk rådgiver i Utenriksdepartementet Bård Thorheim, en middels høyt plassert diplomat, representerte Norge ved forrige ministermøte i Marrakesh):

Jeg var den eneste utenriksministeren som fulgte alle de forberedende møtene i forbindelse med Global Compact. Det er ingen som har forstått hvor viktig denne saken var, i særdeleshet ikke i Europa. Afrika fremmet derimot sine interesser på en veldig, veldig effektiv måte, og det med hevet stemme. De latinamerikanske landene gjorde det samme, andre land også. Men bortsett fra Ungarn var de 27 EU-landene kun representert ved én østerriksk diplomat, som leste opp en erklæring. Den europeiske posisjonen var altså særdeles svak. Nå ser vi resultatet.

Og hva er resultatet?

Vår fremste bekymring er at denne avtalen er fullstendig ubalansert i favør av innvandringen. Avtalen anser innvandring som en menneskerett, men slik er det jo ikke. Det sies at Global Compact ikke er juridisk bindende. Men ordene forpliktelse eller forplikte seg forekommer 80 ganger. Dessuten sier det siste avsnittet at alle land må utarbeide en nasjonal handlingsplan for å realisere migrasjonsavtalen.

Szijjártó er krystallklar på prinsippet om at landet har rett til å sette sine egne borgere først:

Vi kan ikke akseptere at migrantene skal få de samme tjenestene og de samme sosiale ytelsene som ungarske borgere. Vi kan ikke akseptere at dataene som innhentes om migrantene idet de mottar assistanse, ikke kan meddeles til immigrasjonsmyndighetene. Det samme gjelder plikten til kampanjer om de positive sidene ved innvandringen. Global Compact er et innvandringspositivt dokument. Men vi mener at innvandringen må stanses, ikke administreres.

Dette er stikk i strid med det de fleste globalistiske politikere i Europa, både på EU-nivå og nasjonalt nivå, har sagt i årevis – nemlig at innvandringen angivelig ikke lar seg stanse, men bare kan administreres.

Utenriksministeren kan begrunne sin påstand:

Hvor mange ulovlige innvandrere er det i Ungarn?

Null. Og vi vil ikke ha noen.

Szijjártó fremhever at Europa befinner seg i en politisk brytningstid:

Det pågår en historisk debatt om EUs fremtid. Vi avviser stigmatiseringen som består i å omtale alle som har en annen oppfatning i denne debatten, som anti-europeiske. Vi vil gjøre EU sterkere. I løpet av det siste året har unionen mistet styrke og konkurranseevne. Men vi mener at EU bare kan være sterkt så lenge de baserer seg på sterke stater, som er stolte av sin historie, identitet og kultur. Vi tror ikke på tanken om å grunnlegge Europas forente stater.

Tatt i betraktning slektskapet mellom Fidesz – Deres og statsminister Viktor Orbáns parti – samt politiske krefter som Marine Le Pens Rassemblement National (RN) og Matteo Salvinis Lega, har dere noen gang vurdert å forlate PPE-gruppen og gå over til gruppen til de to?

Vi er det sterkeste partiet i PPE-gruppen. Der er vi en stor politisk familie. Det finnes forskjeller og likheter mellom partiene den består av. Det å være moderat i de skandinaviske landene og det å tilhøre sentrum/høyresiden i Sentral-Europa, er ensbetydende med forskjellige tilnærminger til mange spørsmål. Jeg mener det er normalt og naturlig. Men vi ønsker å forbli i PPE-gruppen. Der pågår det en diskusjon om mange temaer, og den vil vi delta i. La oss håpe at de andre inntar samme standpunkt som oss i de viktigste sakene.

Dette er helt i tråd med det Salvini og Le Pen antyder mer eller mindre i klartekst: Det må tas sikte på at den gamle høyresiden inntar samme linje som den nye høyresiden i spørsmål som innvandring og overnasjonalitet.

Merkel og Macrons sluknende stjerner kan skape en slik bevegelse.

 

Kjøp «Hypermoral» av Alexander Grau fra Document Forlag her!