Sakset/Fra hofta

Janne Haaland Matlary. Foto: Universitetet i Oslo.

En FN-avtale kan være like virkningsfull som en juridisk bindende avtale, sier professor i statsvitenskap Janne Haaland Matlary til Nettavisen, bare få dager før Norge slutter seg til FNs migrasjonsavtale.

Statsministeren har sagt at avtalen – ofte benevnt «plattformen» – kjent som Global Compact on Migration er nødvendig, men at den ikke vil påvirke den norske innvandringspolitikken, uten at hun er blitt stilt ordentlig til veggs for det paradokset.

Matlary tar heller ikke Erna på sin partifelles bristende logikk, men hun går derimot i rette med den sistnevnte påstanden:

– Migrasjonsplattformen er en politisk avtale om politikk man ønsker å samarbeide om. Ingen er pliktig til å gjøre noe som helst, men makten i en FN-avtale av denne typen, er ganske stor ved at man kan påpeke at Norge har sluttet seg til disse punktene i avtalen, sier Matlary, som er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, til Nettavisen.

Det hele kommer an på hvordan avtalen vil bli brukt politisk, sier Matlary:

– I det internasjonale systemet spiller jussen mindre rolle enn nasjonalt. Det er ingen domstol eller politimakt som kan arrestere noen for ikke å følge opp en bindende juridisk avtale. Så en ikke juridisk avtale kan være like mektig og ha like stor effekt som en juridisk bindende avtale, det kommer an på hvordan den brukes i nasjonal politisk prosess, sier hun.

Innvandringsliberale NGO-er og partier kan bruke FN-avtalen som pressmiddel i den offentlige debatten, sier statsvitenskapsprofessoren, som understreker at det er uvanlig at internasjonale avtaler behandles i Stortinget:

– Det er kun der hvor Norge avgir sin suverenitet, som for eksempel ved EU-medlemskap, at man har stortingsbehandling eller folkeavstemmingsbehandling. Når det gjelder vanlige internasjonale avtaler, er det regjeringen som har fullmakt i utenrikspolitikken. Det er nedfelt i Grunnloven. Det er Kongen i statsråd som bestemmer i sikkerhets- og utenrikspolitikken. Norge er tilsluttet en masse internasjonale avtaler, og de behandles ikke i Stortinget, men ratifiseres noen ganger, sier Matlary.

Det er ikke bare Stortinget som unnlater å holde et øye med hva slags internasjonale avtaler regjeringen inngår på Norges vegne.

Både hva angår den aktuelle migrasjonsavtalen og tallrike europeiske direktiver, viser heller ikke mediene noen større interesse, og dermed blir ikke befolkningen nevneverdig informert heller.

Med tanke på at utenrikspolitikken i våre dager raskt får følbare konsekvenser innenriks, er denne manglende orienteringen om hva norske diplomater foretar seg, et formidabelt demokratisk problem.

Nordmennene oppgir ganske enkelt landet sitt i søvne – nei: i koma. Matlary gjør et hederlig forsøk på å vekke dem.

 
 

Kjøp Christopher Caldwells «Betraktninger over revolusjonen i Europa – innvandring, islam og Vesten» fra Document Forlag her.