Nytt

Det er mye som skal skje før grunnlovsjubileet i 2014. Det er tydeligvis om å gjøre å vise at det nye moderne Norge er en realitet. Derfor må også grunnloven revideres. Stortingets presidentskap nedsatte 18. juni et utvalg som skal utrede og fremme forslag om hvordan menneskerettighetenes plass kan styrkes.

Norge har vedtatt en rekke konvensjoner og lover som har forrang for og står over norsk lov, fremst blant dem Den europeiske menneskerettskonvensjon, EMK. Dette overstatlige grepet er blitt stadig sterkere de senere år, så sterkt at professor Francis Sejersted har advart mot en rettsliggjøring av politikken.

Sterke krefter ønsker å binde opp Norge i regler som er retningsgivende for utviklingen, ikke minst med hensyn til integreringen av nye borgere. Det er ikke tilfeldig at Stortingets hjemmeside legger vekt på diskriminering og asyl.

Det de glemmer er at en økende del av befolkningen har inntrykk av at moderniseringen tilgodesener fremmede fremfor den innfødte befolkningen. Det kan virke som man ønsker å få på plass et lovverk som gjør utviklingen irreversibel, dvs. som blokkerer for at feks. et folkeflertall kan gjøre endringer i den førte politikken.

Når en stat først sitter fast i den juridiske skruestikken er det ikke lett å vri seg løs.

«Stortingets presidentskap oppnevner et utvalg som skal utrede og fremme forslag til en begrenset revisjon av Grunnloven med det mål å styrke menneskerettighetenes stilling i nasjonal rett ved å gi sentrale menneskerettigheter Grunnlovs rang. Utvalgets arbeid inngår som en del av Stortingets forberedelser i anledning Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014.
Grunnloven regulerer enkelte grunnleggende menneskerettigheter. Dagens tradisjon med enkeltrevisjoner av bestemmelser gjør at både tema og innfallsvinkel kan virke nokså tilfeldig. For behandling i kommende periode foreligger det flere grunnlovsforslag blant annet om diskriminering, retten til bolig og rett til asyl.
Det er derfor nødvendig å se de ulike grunnlovsbestemmelsene om menneskerettigheter i en sammenheng med tanke på en opprydding i og tilpassing av Grunnloven til dagens forhold. Grunnloven § 110 c lyder. «Det paalegges Statens myndigheder at respektere og sikre menneskerettighederne. Nærmere bestemmelser om gjennomførelsen af Traktater herom fastsættes ved lov.»
Norge har inkorporert en rekke internasjonale menneskerettskonvensjoner i sin lovgivning som i dag har forrang i forhold til annen lovgivning, hvis det er motsetning. Det er derfor viktig at det blir foretatt en prinsipiell og samlet vurdering av menneskerettighetenes plass i Grunnloven, hvor også forholdet til menneskerettslovens forrangsregel og spørsmålet om rettighetene skal kunne påberopes for domstolene, trekkes inn.
Hensikten med gjennomgangen vil være å sikre de allmenngyldige menneskerettsprinsippene i Grunnloven, og ikke få en opplisting av enkeltrettigheter, som naturlig hører hjemme i ordinær lovgivning.
..
Medlemmer:
1. Inge Lønning, tidligere stortingsrepresentant (leder)
2. Carl I. Hagen, tidligere stortingsrepresentant
3. Grete Faremo, selvstendig næringsdrivende*
4. Jan Erik Helgesen, førsteamanuensis ved Senter for Menneskerettigheter
5. Hilde Indreberg, høyesterettsdommer
6. Pål W. Lorentzen, advokat
7. Janne Haaland Matlary, professor ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo
* Grete Faremo trådte ut av utvalget etter at hun ble utnevnt til statsråd i oktober 2009.
I hennes sted ble Kari Nordheim-Larsen, fylkesmann i Telemark, oppnevnt som medlem i utvalget.

Det heter megetsigende at revisjonen skal hvile på avtalen sju partier inngikk 10. april 2008 om staten og Den norske kirke (jf Innst. S. nr. 287 (2007–2008)), dvs. menneskerettighetene erstatter statskirken og den lutherske tro som statens grunnlag. Det lyder tilforlatelig, men rettighetene brukes som et politisk styringsinstrument der visse tilgodeses fremfor andre og visse rettigheter er mer verdt enn andre, feks. diskriminering fremfor ytringsfrihet.

Menneskerettighetenes primat har en rekke innebygde forutsetninger som vil komme klarere frem når grunnloven er «revidert».

Menneskerettighetsutvalg
Stortingets presidentskap besluttet 18. juni å oppnevne et menneskerettighetsutvalg for å utrede og fremme forslag til en begrenset revisjon av Grunnloven med det mål å styrke menneskerettighetenes stilling i Grunnloven.