Nytt

Vedtak som ikke er juridisk bindende for Norge kan bli likevel tillagt adskillig vekt – også i juridisk argumentasjon, fastslår professor Eivind Smith.

FNs migrasjonspakt er ikke bindende, og vil ikke få konsekvenser for Norge, hevder tilhengerne. Så enkelt er det ikke, ifølge jusprofessor Eivind Smith.

– Det er mange eksempler på at vedtak som ikke er juridisk bindende for Norge, kan bli tillagt adskillig vekt også i juridisk argumentasjon. Også i høyesterettspraksis finner vi eksempler på dette, sier Smith til Document.

I dag ble det kjent at utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) skal orientere Stortinget om FNs migrasjonspakt.

Høyre: «Overstyrer ikke norsk lovgivning»

Flertallet på Stortinget har gått inn for at Norge skal slutte seg til pakten, til protester fra blant annet Frp, som har tatt sin aller første dissens i regjering i saken.

 

Regjeringen ved statsminister Erna Solberg er meget tydelige på at FN-pakten ikke utfordrer norsk suverenitet. På Høyres nettside står denne formuleringen:

«FNs migrasjonsplattform overstyrer ikke norsk lovgivning. (…) Innvandring (…) forblir et nasjonalt ansvar. Norges nåværende regelverk åpner for arbeidsinnvandring med kvalifikasjoner som vi har behov for, men ikke noe mer».

Tysk UD: – Forplikter politisk

Det tyske utenriksdepartementet oppfatter saken ganske annerledes. Pakten forplikter politisk, selv om den ikke er juridisk bindende, ifølge departementet.

I en 144 sider lang rapport kalt «Bericht der Bundesregierung zur Zusammenarbeit zwischen der Bundesrepublik Deutschlandund den Vereinten Nationen und einzelnen, global agierenden internationalen Organisationen und Institutionen im Rahmen des VN-Systems in den Jahren 2016 und 2017» fra utenriksdepartementet heter det at pakten er ikke-bindende rent juridisk. Men det heter også at den er politisk forpliktende: «als rechtlich nicht bindend, aber politisch verpflichtend konzipiert», ifølge Die Welt.

– Får naturligvis rettslig kraft

Ekspert i internasjonal rett, Matthias Herdegen, er enig, men han går lengre: Også slike ikke rettslig bindende dokumenter – Hedegen refererer til «soft law» – legger føringer på tolkningen av gjeldende lov og rett, og får «naturligvis til slutt rettslig kraft»:

«Man müsse „ganz klar sehen, dass auch solche Dokumente als sogenanntes weiches Recht, Soft Law, die Auslegung und Fortentwicklung des geltenden Rechts der verbindlichen Normen mitsteuern und damit natürlich auch am Ende rechtliche Wirkungen bekommen.» (Die Welt)

Herdegen, som er direktør ved institutt for internasjonal og offentlig rett ved universitetet i Bonn, mener soft law vil bli hard law. Det er bare et spørsmål om tid.

– Et udefinert, utydelig rom

Også Eivind Smith, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, er opptatt av hva han kaller «det udefinerte, utydelige rommet» pakten befinner seg i:

– Det er vanskelig å forutsi hvordan en slik tekst kan bli benyttet i politisk argumentasjon. På den ene side er det i og for seg klart at pakten ikke er juridisk bindende, på den annen side er man opptatt av at den likevel er viktig nok til at Norge bør være med.

– Den er ikke-bindende, men kan likevel legge føringer – ikke bare på debatten, men også på jussen?

– Det vil først og fremst være tale om politisk argumentasjon. Men det er mange eksempler på at vedtak som ikke er juridisk bindende for Norge, kan bli tillagt adskillig vekt også i juridisk argumentasjon. Også i høyesterettspraksis finner vi eksempler på dette, sier Smith.

Også Oslo tingrett

Det gjør også lavere rettsinstanser.

For et par uker siden lukket Oslo tingrett dørene og kastet Document på gangen i en fengslingssak. I kjennelsen om lukket rett ble det blant annet vist til en uttalelse fra FNs barnekomite. Begrunnelsen henviste til barnekonvensjonens artikkel 40 og FNs barnekomites oppfatninger om hva denne bestemmelsen innebærer. Dommeren opplyste i åpen rett at det var sistnevnte kilde (barnekomiteen) som var avgjørende for rettens resultat, ikke konvensjonens ordlyd.

Barnekonvensjonens ordlyd er en bindende rettskilde som er del av norsk lov, men komiteen er ikke en rettskilde som binder norske domstoler. Dommer Foyn Bruun valgte likevel å legge komiteens oppfatning til grunn.

– En norsk rett gir altså ikke-bindende uttalelser, uten status som rettskilder, rettslig kraft?

– Ja, som sagt kan dette skje, sier Smith til Document.

 

Støtt Document

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Du kan nå enkelt sette opp fast trekk med bankkort:

For andre bidragsmåter, se vår Støtt Oss-side.