Sakset/Fra hofta

Det er ikke sånn at norske medier er helt uten kvalitetsinformasjon, men sjansen for at den tilfeldige artikkelen man støter på når man blar seg nedover forsiden på en nettavis, er av høy kvalitet, er nokså liten. Det behøves et filtreringsarbeid, og en del av kvaliteten krever etter hvert betaling nå som avisene så smått begynner å begrense tilgangen.

Hvor sannsynlig er det at en gjennomsnitts mediekonsument får det med seg når det ligger en god kommentar bak betalingsmuren hos f.eks. Dagens Næringsliv? Hvor mange lesere har disse?

Der på huset disket professor i statsvitenskap Janne Haaland Matlary forleden mot betaling opp med en tekst som skar tvers igjennom en del av den bullshiten man får formidlet aldeles gratis i de store kanalene, hvor det som måtte finnes av kritisk distanse til toppolitikere, sjelden lener seg på noen veldig solid kompetanse på området.

800px-Janne_Haaland_Matlary

Migrasjonskrisen fortsetter ufortrødent, og grensekontrollene som popper opp i EU, er egentlig et tegn på avmakt, skriver Matlary.

[Å] opprette slike fysiske grenser over hele Europa er en enorm jobb som krever lang tid og mye penger. Fysisk grensekontroll er ikke noe man setter opp på noen timer. Derfor er det illusorisk å tro at EU skal greie å gjøre nettopp dette i Hellas; på den ytre Schengen-grensen.

En rapport om tilstanden i Hellas avføder en utopi:

Responsen er et enda mer drastisk forslag, nemlig å suspendere Hellas fra Schengen og opprette fysisk grensekontroll i Makedonia. Suspendere et medlemsland? Bygge grenser i et ikke-medlemsland? Og det innen noe uker?

Dette er snakk uten realisme.

Det er også en politisk pris å betale for dette, fortsetter hun. Man ville ligne på USA eller Israel, og det tåler ikke selvbildet.

Problemene ville hope seg opp:

Dertil kommer behovet for å anlegge store flyktningleirer ved grensen, enten i Hellas eller i Makedonia. Disse vil raskt fylles opp. Det trengs et stort apparat der og da for å behandle asyl­søknader og avgjøre hvem som får flyktningstatus. Men selv med slik status vil kun noen få komme til Europa som kvoteflyktninger, og her må vi anta at EU i samarbeid med FN lager en fordelingspolitikk.

Og enhver kan tenke seg hvor vellykket den blir.

Diagnosen over EUs politiske handlekraft er nådeløs:

EU er ikke i stand til å beslutte hverken overnasjonal kvotepolitikk, ­overnasjonal grensekontroll eller overnasjonal asylbehandling.

Hvorfor skulle det være så vanskelig å stanse båttrafikken fra Tyrkia?

Merkel farer også med tomprat, særlig hennes

siste «pålegg» om at alle flyktninger skal reise tilbake til Syria og andre steder når det blir fred der. Enhver forstår at ingen tysk myndighet skal tvangsdeportere barn som har bodd i Tyskland i fem–ti år.

Det blir inntil videre bare tom retorikk og ineffektive nødløsninger, avslutter Matlary. Og disse vil svekke EU ytterligere innen man innser at yttergrensen må tettes – noe alle fornuftige personer for lengst har innsett nødvendigheten av.

Det er noe ironisk over at migrantene er så dynamiske og bruker fysiske og elektroniske kommunikasjonsmidler så effektivt, mens EU-toppene planlegger å løse problemer ved å møtes fysisk – om så og så mange uker, ankommende i digre limousiner og med et hoff på slep.

Bildene av møtet mellom representanter for de seks opprinnelige EU-statene i Roma brakte ikke tankene hen hverken på det tjuende eller det tjueførste århundret – snarere på Napoleons tid eller noe. Det er et åpent spørsmål om deltagerne ved slike sammenkomster, med sine yes men og opportunister av noen rådgivere, har noen nevneverdig forståelse av virkeligheten utenfor sin mentale sarkofag.

Og hvis avisleserne ikke aktivt oppsøker informasjonen som gir et skarpere bilde enn det som tyter ut gratis overalt, er ikke de nødvendigvis så mye bedre orientert heller. De som leser Matlary, er til syvende og sist en engere krets.

 

Dagens Næringsliv

Mest lest