Gjesteskribent

Politiet ved 7-eleven i Brugata i Oslo, der en person er alvorlig skadd etter å ha blitt knivstukket den 16. mai 2019. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix.

Her i provinsen får vi stadig flere urovekkende meldinger fra vår kjære hovedstad om gjengslagsmål, ran og gjengangrep på enkeltpersoner, blind vold av ulikt slag og denslags. Til og med gamle kvinner i rullestol har visst blitt banket opp og plyndret. Jeg, som mange andre utenbys som opp gjennom årene har hatt stor glede av å besøke venner og kjente og benytte kulturtilbud i hovedstaden og gjerne vil gjøre det igjen, begynner imidlertid å undres på hvem det er som står for denne skremmende voldsøkningen.

Hvem skal vi passe oss for på vår neste Oslo-tur?

Dette er det neimen ikke lett å finne ut av. Selv om jeg har prøvd å tolke flere års NTB-meldinger og bekymringsmeldinger fra politi, politikere og massemedier, forblir jeg like lite klok som før. Ikke ble det bedre denne helgen heller, etter at det rapporteres om en ny strøm av volds- og ranshendelser hele helgen. NTB peker f.eks. på at «20 unge menn» var natt til søndag involvert i et masseslagsmål på Youngstorget i Oslo.

Men Oslo er jo full av «unge menn», og stort klokere blir jeg ikke av hva politiet klarer å opplyse heller, selv om de skal ha innbrakt «seks mistenkte» fra dette slagsmålet som de dermed bør ha kunnet studere på nært hold. Men kanskje politiet som en del av politireformen sparer på lyspærene? Det er jo ikke lett å beskrive folk i halvmørke, det forstår vi alle. For NTB skriver at «seks mistenkte er pågrepet og kjørt i arrest, opplyser politiet på Twitter like over klokken 2. Det anslås at de involverte er menn i tenårene og tidlig i 20-årene».

Hvordan skal vi ut fra dette «anslaget» klare å skille ut mulige voldsutøvere blant alle de titusener av unge menn i Oslo som kan bli akkurat vår skjebne? Jeg vet derfor fremdeles ikke hvem jeg skal passe meg for på neste Oslotur. Mine tidligere så raske fluktbein er heller ikke lenger noe å stole på, så jeg må derfor satse på at jeg kan gjenkjenne et mulig voldsproblem i god avstand og så begynne en diskré men forhåpentligvis likevel litt verdig sideveis unnalusking før de begynner å konsentrere seg om meg. For jeg hører jo at disse gjengene fortsetter med å sparke og skade dem som de har fått i bakken. Jeg føler at jeg ikke har helse nok til å ta en slik runde nå.

Man kan jo likevel ikke gi opp å spekulere på hva slags folk man må skygge unna. Ut fra et litt troskyldig og heimføingpreget vestlandsperspektiv har bl.a. disse mulighetene falt ned i mitt hode: Kan det være noen frustrerte anleggslag fra Frøya som nå har blitt satt til å bygge vindmøller i Holmenkollen, på Ekeberg og på Hovedøya, og har blitt mobbet for dialekten sin? Eller et fabrikktrålermannskap fra Møre som har levert fiskelasten sin til filetfabrikken ved siden av Operaen og fått litt for mye å drikke? Et større arbeidslag fra smelteverket på Grorud som skal vise muskler? En gjeng oljearbeidere på vei hjem fra overtid på basen i Bogstadveien eller på Youngstorvet?

Men her kom jeg plutselig på at den slags verdiskaping foregår jo ikke i Oslo – mine vestlandsøyne førte her min fantasi på ville veier, så jeg må nok se etter andre slags folk. Men hvordan skal jeg finne ut av dette når ikke en gang NTB eller politiet vil hjelpe meg?

Jeg snakket med et par godt utdannede og fredsæle venner om dette i går kveld, de hadde selv ikke tenkt seg til Oslo med det første, men var bekymret for hva de skulle lære døtrene sine å være forsiktig med når de snart skal begynne å studere i Oslo. Men vi satt til slutt bare rådløse og tvinnet tomler og visste ikke vår arme råd hva vi kunne tipse dem om. Og ikke turte vi å foreslå mulige forklaringer vi har lest om i et par-tre skammelige medier heller, for vi hadde da allerede lagt merke til at et par sentrale medlemmer i et parti normalt spekket med illrøde rasismekort satt og fulgte med på vår famlende samtale.

Vi vekslet derfor blikk og tenkte det samme: En ting er å bli rundjult og ranet i Oslo, en annen ting er å havne for retten i Bergen for å ha luftet de mest sannsynlige forslag på hvem vi skal passe oss for i Oslo. Den sjansen tar vi ikke, det ble vi alle enige om i går. Vi holder oss heller hjemme til myndighetene hjelper oss med den korrekte fasiten.

 

Kjøp «Hypermoral» av Alexander Grau fra Document Forlag her. Nå satt ned fra 299 til 210 kroner!