Kommentar

Klimasaken blir stadig mer ytterliggående i en kamp om oppmerksomheten. Gruppen Invisible Circus demonstrerte i London 15. september sammen med anti-Brexit-demonstranter. I dag har britisk politi arrestert 100 fra Extinction Rebellion i London. Men er det så rart at politiet får mye å gjøre? Klimaopprøret er det godkjente opprøret, det som de voksne selv ønsker velkommen. De ser sin egen ungdomstid i bakspeilet. Nå mangler det bare at Greta får Nobels fredspris. Foto: Stephen Chung/LNP/Shutterstock/Scanpix 

Fenomenet Greta Thunberg er ikke bare forstyrrende og tragisk. Utviklingen følger også et standard mønster for mennesker som blir hjernevasket og radikalisert: Nysgjerrighet og interesse blir systematisk omgjort til besettelse og fanatisme, og ender gjerne med en personlig tragedie og sammenbrudd. Men hvem bryr seg?

Et sjeldent, men tydelig bilde av hjernevasking i sin pureste form

Totalitær sannhet uten motforestillinger er samme metode som brukes av IS, av Kim-familien, i Hamas’ barnehager, kreasjonistiske miljøer og utallige religiøse sekter verden rundt. Indoktrinering er fundamentet for koranskoler, skoleringsleirer og totalitære korreksjonsanstalter gjennom hele historien, og målet er å gjøre unge mennesker til robot-våpen for aktivister og fanatikere, enten de er religiøse eller politiske. Forskjellen er akademisk.

Innsigelser og tankevirksomhet er uønsket i slike miljøer. Det finnes ingen hensyn, omsorg, bremser eller skjerming, for trusselen om undergang er alltid akutt, hastverket presserende, og hensikten helliger midlet. Alt er ferdig tenkt. Det er bare å programmere barne-bulldoserne, sette dem i gir og gi gass.

Greta Thunberg har aspergers. Dette er en diagnose ofte forbundet med svak mellommenneskelig forståelse, lite humor, redusert empati og liten evne til å forstå sosiale koder, språklige og mellommenneskelige nyanser og symbolikk. De kan være lette å lede, kan ha fotografisk hukommelse og kan vare fabelaktige til å resitere manus og fakta. Men hennes imponerende sceneopptredener står i skarp kontrast til situasjoner hvor hun ikke har manuskript og må klare seg selv. Da blir hun famlende, usikker og ensom.

Klima-Greta fungerer som et slags menneskelig skjold for de vokse i den lukrative klimaindustrien. Hun er som skapt for rollen som bulldoser, samfunnsrefser og kritikk-terminator. Nettopp derfor ble hun opphøyet til et ikon i rakettfart av PR-apparatet bak henne: Siden Al Gore er en hvit, gammel, sint gubbe, trengte klima-industrien en ung friskus som kunne engasjere ungdommen. At sirkuset skader henne, bryr ikke klima-aktivistene seg om. Hensikten helliger midlet.

En uutholdelig bør: Hele verdens fremtid hviler på et par unge jenteskuldre  

Å se indoktrinerte barn uttrykksløst resitere fundamentale manus fra kreftene bak, samtidig som hun er 100 % overbevist om at det er henne selv som snakker, er like fascinerende som det er vondt. Men kreftene bak har gått enda lenger enn å gjøre Greta til en refser. De har i tillegg gjort henne til en Frelser:

De har lesset hele menneskehetens fremtid på hennes smale skuldre, og nå avhenger alt av henne: hele jordklodens fremtid! Hvis ikke hennes korstog mot CO2 lykkes, vil millioner og milliarder dø, og med hennes alder og diagnose har hun ikke evnen til å se feilen. Er det rart hun blir desperat? «How dare you!» Greta Thunberg er nemlig skadet og dysfunksjonell, men hun er ikke dum:

Hun ser at motstanden vokser. At mange bare ler av henne. At folk hater henne. At Kina bygger kullkraftverk og bilene kjører som før. Hun er jo ikke tilbakestående. Hun ser hva som foregår: Eliten klapper for hennes brennende appeller om samfunnsrevolusjon, men etter at nok en pris er tildelt henne, barna med protestplakater har gått på McDonald’s og media har gått hjem – da flyr eliten hjem med jetflyene sine, fossiløkonomien styrker seg, og alt er som før.

Det skjer nemlig ingenting. Ikke egentlig. Det finnes ikke noe «grønt skifte», for klimakutt er matematisk umulig med dagens voksende populasjon, og fattige land bygger kullkraftverk som aldri før. Europa (som er eneste kontinent som egentlig holder på med dette tøvet) kan rett og slett ikke gjøre særlig mer: Klimahysteriet er allerede altomfattende her, og det er knapt mer penger å sløse bort, selv om arbeiderklassen melkes for stadig mer. Klimahysterikere brøler foran Stortinget. Hvorfor brøler de ikke foran Kinas ambassade? Tenk over dét!

Media har hyllet hennes radikaliseringsprosess; nå ser vi resultatet

TV2 har vært en av de sterkeste norske pådriverne for Sirkus Greta, som i praksis fratar voksne folk styringsretten over samfunnet og opphøyer et barn til historiens største ekspert på klimaforskning, vitenskap, samfunnsutvikling, klokskap og ansvar. Kanalen kommer også med endeløse, ensidige katastroferapporter fra Grønland i sommersesongen, da isen alltid smelter, og gir fri taletid til politikere som ønsker mer panikk, uro, angst og hysteri i samfunnet – i samfunn hvor de selv har ansvaret for ro og orden. Så sinnssyk har politikken blitt.

Men i New York for noen uker siden ble Greta noe foruroligende. En rekyl. Og i en famlende, usikker reportasje viste TV2 hvordan bordet fanger: TV2 nølte, bagatelliserte og bortforklarte det vonde opptrinnet, men opprettholdt «balansen» (og vanæren) ved å finne en «retorikkekspert» som synes en desperat, gråtende jente var flotte greier! (Hvordan blir man så inn i granskauen korka?) Han er dessverre ikke alene, for fortsatt forsvares mishandlingen av Greta Thunberg av kommentarfelt og politikere. Men fysj:

Mennesker som støtter denne behandlingen av en ung jente med aspergers, mangler et moralsk kompass. De ser bare saken og blåser i det menneskelige. Hensikten helliger midlet. Jeg vet ikke hvordan man blir så ensrettet og tanketom, men jeg har skrevet en bok om det. Nå kommer imidlertid vinteren til Europa, og da demper alltid klimapropagandaen seg, så kanskje Greta får tid til å restituere til våren, når isen atter er i gang med å smelte? Hun trenger åpenbart en pause nå.

Tre feilkilder å ha i minnet: 

Fenomenet Greta Thunberg er ikke lenger en diskusjon eller noe å analysere. Det er bare feil og fælt. Å bruke et barn for å hjernevaske enda flere barn, er aldri riktig, uansett intensjon eller hensikt. Å utnytte barn politisk er ikke vårt demokrati verdig, det er et trekk fra totalitær sosialisme. Men så er da heller ikke klimahysteriet en miljøkamp. Det er en totalitær bevegelse som vil styre samfunnet, pengene og fremtiden.

Det er  tre ting man må ha i bakholdet når man tenker på tragedien i New York og klimahysteriet:

1: Problemet, trusselen og dommedagen Greta Thunberg snakker om, er fiksjon. Alt er selvbedrag. Alt er forgjeves. Om ti år vil fortsatt ikke katastrofen hun babler om, ha vist seg, og verdens CO2-utslipp har økt ytterligere. Det sier jeg med samme sikkerhet som i 2007, da jeg kalte Al Gore en svindler og sjarlatan, og fikk rett: Alt han spådde, slo feil. Nå spår jeg at det blir skiturer om ti år også, akkurat som før. Vent og se, for det finnes ingen klimakrise. Ikke egentlig.

2: Hjernevask fungerer. Enten den foregår gruppevis gjennom mentorer, presteskap, imamer, guruer eller diktatorer – eller gjennom selvsuggesjon i ensomhet. Dette er kjent som en «radikaliseringsprosess» og noe media vanligvis advarer mot. Men klimahysteriet er en unntakstilstand. Radikalisering av hele samfunnet er selve målet, for uten radikalisering kan ikke kreftene bak klimahysteriet overta makta. De er sjanseløse i Kina, har mistet grepet i USA, men i Europa går det stadig fremover. Mot et svært kostbart kaos.

3: Greta Thunberg er et bruk-og-kast-verktøy for klimaindustrien. Det spiller ingen rolle hvordan hun har det. Hun er like expendable som en soldat, frontkriger, selvmordsbomber eller rødegardist. Det spiller ingen rolle hvordan det ender heller: Skulle hun dø for egen eller andres hånd, vil kreftene bak juble over hennes udødelighet. Så fanatiske og gærne er menneskene bak denne tragedien. Men vi anstendige mennesker har fått mer enn nok nå.

«Hvorfor er du så redd Klima-Greta?»

På Twitter blir jeg stadig konfrontert av (nyttige) idioter som lurer på: «Plager det deg at Greta Thunberg avslører livsløgnen din?» og lignende sinnssyke innspill. Dette gjenspeiler den totale mangelen på empati hos klimaaktivister: Det er bare «saken» som spiller noen rolle. At Greta har det fælt, er bra! At Greta lider, er hele poenget! Greta er som Jesus, og de som avviser klima-religionen, er Romerriket, som skal falle til jubel og glede, og paradis skal følge. Den slags krever noen offer. Jomfruer må alltid kastes i vulkanen når undergangen er nær.

Men det som faller, er en 17 år gammel syk jente som nærmer seg endestasjonen for hvor langt man kan drive ensrettet dommedagspanikk og frelser-status. Greta Thunberg har alltid vært en papegøye for klimaindustrien, men sammenbruddet i New York virker mot sin hensikt: De fleste normale, empatiske borgere forstår at dette har gått helt av hengslene, og derfor er det ikke vi forbrukere som skal skamme oss. Det er klimasirkuset som er avslørt nå og bør skamme seg.

Hadde de bare hatt evnen til empati.

Kjøp Kent Andersens bok fra Document Forlag her!